HR-1996-421-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-10-31 |
| Publisert: | HR-1996-00421s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00421S , jnr 369/1996 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Aasland, Gussgard, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §392, §317, §34, §35, §37d, §62, §63, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Gulating lagmannsrett avsa 9 januar 1995 dom som for A har slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.1952, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 første ledd, jfr. annet og femte ledd, straffeloven §162 første ledd, straffeloven §317, første jfr. annet ledd og legemiddelloven §31 annet ledd, jfr. §24, første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd til fengsel i 6 -seks- år. Ved soning fragår 137 - etthundreogtrettisju- dager for utholdt varetekt.
Han frifinnes for tiltalens poster III, b og d.
I medhold av straffeloven §34 jfr. §35 jfr. §37d, dømmes han til å tåle inndragning til fordel for statskassen av:
a. Mercedes Benz med reg.nr. BC- 61919, eller dens verdi på kr 109000,- etthundreognitusenkroner
b. et Bang & Olufsen TV med tilhørende motorisert bord,
c. et Ko-Kom parabolanlegg,
d. en Grundig videospiller,
e. et Bang & Olufsen stereoanlegg,
f. beløp på 231000,- -tohundreogtrettientusen- kroner.
I medhold av straffeloven §35, jfr. §37d dømmes han til å tåle inndragning av en bærbar PC NOTEBOOK til fordel for B."
Dommen er rettskraftig.
A har den 4 mars 1996 fremsatt en begjæring til Gulating lagmannsrett om gjenopptakelse av lagmannsrettens dom med henvisning til straffeprosessloven §392 annet ledd. Begjæringen knytter seg til post I og II i tiltalebeslutningen som gjelder overtredelse av straffeloven §162 første ledd jf annet ledd jf femte ledd.
Lagmannsretten avsa 30 august 1996 kjennelse med slik slutning:
"Krav om gjenopptaking av straffesak nr. LG-1994-01416 for Gulating lagmannsrett vert ikkje etterkome."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Begjæringen om gjenopptakelse er basert på den betydelige differanse mellom amfetaminbeslaget på knapt 80 gram og det forhold at han er funnet skyldig i befatning med et betydelig høyere kvantum, "nemlig minimum 700 gram, og sannsynlig større". Det erkjennes at også et kvantum på ca 80 gram amfetamin innebærer en overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, men A vil likevel anføre at det i dette tilfelle må være riktig å la straffeprosessloven §392 annet ledd få anvendelse.
Domfellelsen vedrørende innførsel av stoffet synes å ha vært særdeles løst fundert.
Det bør være av betydning at bakgrunnen for innføringen av toinstansordningen var å etablere en rettssikkerhetsgaranti mot uriktige domfellelser. Med den lange fengselsstraff som er idømt, er det av vesentlig betydning for domfelte å få prøvet saken på nytt.
Det er lagt ned slik påstand:
"Gjenopptagelse tillates."
Statsadvokatene i Hordaland er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg som har full kompetanse i saken, er kommet til samme resultat som lagmannsretten, og skal bemerke:
As hovedanførsel er at det ikke er ført tilstrekkelig bevis for at han har innført den aktuelle mengde amfetamin (tiltalens post I), og den mengde amfetamin han har oppbevart m v (tiltalens post II). Gjenopptakelsesbegjæringen er begrunnet i straffeprosessloven §392 annet ledd.
Kjæremålsutvalget er enig med lagmannsretten i at det ikke kan ansees å foreligge særlige forhold som gjør det tvilsomt at domfellelsen for innførsel av amfetamin er riktig, jf straffeprosessloven §392 annet ledd. Utvalget viser til at dommen er avsagt på grunnlag av omfattende bevisførsel og at det ikke er fremkommet noe nytt i saken, og kan også for øvrig tiltre lagmannsrettens begrunnelse.
Når det gjelder oppbevaring av amfetamin (tiltalens post II), uttalte lagmannsretten at med den mengde amfetamin som ble beslaglagt hos domfelte og som han uten tvil var ansvarlig for, ville spørsmålet om hvilke andre mengder han også var ansvarlig for, bare være moment ved straffutmålingen. Kjæremålsutvalget er enig i dette, og straffeprosessloven §392 annet ledd kan ikke da gi grunnlag for gjenopptakelse, jf Rt-1992-698 (på side 711).
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.