HR-1996-428-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-11-07 |
| Publisert: | HR-1996-00428s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00428S , jnr 405/1996 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Aasland, Backer, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, Veitrafikkloven (1965) §31, §62, §63, §22, §5, Straffeprosessloven (1981) §318, §321 |
Senja herredsrett avsa 24 april 1996 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1968, dømmes for overtredelse av straffeloven §228 annet ledd 1. straffalternativ jfr. første ledd, vegtrafikkloven §31 jfr. §22 første ledd og §5 første ledd, alt jfr. straffeloven §62 og §63, annet ledd til en straff av fengsel i 6 måneder."
Dommen ble forkynt for domfelte 30 april 1996 av et stevnevitne ved Bardu lensmannskontor. I forbindelse med forkynningen er det påtegnet at dommen ikke vedtas, med domfeltes underskrift. Domfelte fikk samtidig utlevert skjemaet "Rettledning til domfelte" i utfylt stand. Ankeerklæring fra domfelte ble inngitt til Hålogaland lagmannsrett 20 august 1996. Lagmannsretten avsa 2 oktober 1996 kjennelse med slik slutning:
"Anken avvises."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han anfører at han trodde påtegningen om at dommen ikke vedtas, tilfredsstilte lovens krav til ankeerklæring. Hadde han ikke trodd det, ville han ha kommet med en formgyldig anke innen utløpet av toukersfristen for anke. Først ut på sommeren 1996 begynte han å undersøke ved herredsretten, politiet og statsadvokatens kontor hvordan det gikk med ankesaken. På grunn av sommerferien ved de forskjellige kontorene tok det tid før han fikk avklart at hans anke ikke var tatt til behandling. Ankeerklæringen ble deretter avgitt innen to uker etter at han ble klar over at noen anke ikke ble ansett for å være avgitt.
Domfelte bekrefter at skjemaet "Rettledning til domfelte" ble levert til ham da dommen ble forkynt. Domfelte hevder at det ikke er lett for en vanlig mann som ham - som er "uten nevneverdig boklig lærdom" - å forstå innholdet i skjemaet. Følgelig må det bebreides stevnevitnet at hun ikke gjorde klart for ham at hans påskrift om at dommen ikke vedtas, ikke var en gyldig ankeerklæring. Domfelte hevder at lagmannsretten skulle gitt oppreisning for fristoversittelsen i medhold av straffeprosessloven §318 første ledd.
Det er lagt ned slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og anken tas under behandling av lagmannsretten etter reglene i straffeprosessloven §321 flg."
Påtalemyndigheten v/statsadvokatene i Troms og Finnmark er kjent med kjæremålet, og gir sin tilslutning til lagmannsrettens kjennelse. Kjæremålet påstås forkastet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse ved kjæremålet over lagmannsrettens kjennelse om å avvise anken, finner at kjæremålet ikke kan føre frem. Domfeltes erklæring ved forkynnelsen om at han ikke vedtok dommen, kan ikke anses som en anke, jf avgjørelsen i Rt-1995-597. Det fremgår av rapport fra stevnevitnet at domfelte fikk utlevert "Rettledning for domfelte" med påført dato for ankefrist, og at det ble presisert at eventuell anke skulle inngis innen denne fristen. Fristoversittelsen må således legges domfelte til last, og det er ikke grunnlag for å ta anken under behandling etter straffeprosessloven §318 første ledd.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.