HR-1996-456-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Beslutning |
|---|---|
| Dato: | 1996-09-10 |
| Publisert: | HR-1996-00456k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting Lagmannsrett LB-1995-01610 A - Høyesterett HR-1996-00456K , jnr 198/1996 |
| Parter: | A (advokat Geir Knutsen) mot B (advokat Halvor Storskogen) |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §373, Barneloven (1981) §44, §400, §46 |
Borgarting lagmannsrett avsa 6 mai 1996 dom med denne domsslutning:
"1. C, født xx.xx.1989 skal bo fast hos A.
2. B skal ha samvær med C hver onsdag fra kl. 17.00 til kl. 20.00 under tilsyn av en person som er godkjent av X barnevernssenter. Tilsynspersonen henter og bringer barnet fra og til A. Ukedagen kan endres dersom partene blir enige om det.
Ordningen trer i kraft en måned etter forkynnelsen av lagmannsrettens dom.
3. Samværsordningen under tilsyn opphører senest 3 måneder etter iverksettelsen slik det fremgår av pkt. 2 og domsgrunnene. Fra da av skal B ha vanlig samværsrett med C i overensstemmelse med barneloven §44.
4. Partene bærer hver sine omkostninger for byretten og lagmannsretten."
Samme dag avsa lagmannsretten i medhold av barneloven §46 kjennelse med slik slutning:
"Inntil rettskraftig dom foreligger har B rett til samvær med C slik det er fastsatt i lagmannsrettens dom."
Dommen og kjennelsen ble forkynt for partene 13 mai 1996. Det følger da av domsslutningens pkt 3 sammenholdt med pkt 2 at samværsordningen under tilsyn opphører fra 13 september 1996, og at B fra da av skal ha vanlig samværsrett med datteren C.
Dommen er av A påanket til Høyesterett, med påstand om prinsipalt at B ikke skal ha samværsrett, subsidiært at samværet skal fastsettes etter rettens skjønn og slik at det hele tiden kan overvåkes av en person som partene kan enes om. Påstanden er i senere prosesskrift noe endret. Samtidig med anken har A påkjært lagmannsrettens kjennelse om foreløpig avgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, med påstand om at kjennelsen oppheves og at B begjæring om midlertidig fastsettelse av samvær forkastes. Også denne påstand er i senere prosesskrift endret, dithen at samvær inntil rettskraftig dom foreligger skal kunne finne sted under et nærmere angitt tilsyn.
B har i tilsvar til anken og kjæremålet påstått lagmannsrettens dom og kjennelse stadfestet. For tilfelle av at anken skulle bli henvist til Høyesterett, har han erklært aksessorisk motanke med påstand om at datteren skal bo fast hos ham.
A har i kjæremålet anmodet om at dette gis oppsettende virkning. Lagmannsretten traffødt xx.xx.1996 beslutning om ikke å gi kjæremålet oppsettende virkning.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner i medhold av tvistemålsloven §400 å burde ta A begjæring om å gi kjæremålet oppsittende virkning til følge. Anken er for tiden under behandling i kjæremålsutvalget etter tvistemålsloven §373. Denne behandling kan ikke påregnes avsluttet innen 13 september 1996, da B i henhold til lagmannsrettens dom og kjennelse vil ha vanlig samværsrett med datteren. Utvalget finner det etter det som er opplyst riktigst at denne endring av samværsordningen ikke iverksettes før det har kunnet avgjøres om anken skal henvises til Høyesterett eller nektes fremmet, jf §373 tredje ledd. Blir anken nektet fremmet, vil lagmannsrettens dom være rettskraftig og kjæremålet dermed virkningsløst.
Beslutningen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremål fra A over lagmannsrettens kjennelse av 6 mai 1996 gis oppsettende virkning til det er truffet avgjørelse i ankesaken etter tvistemålsloven §373.