HR-1996-483-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-11-29 |
| Publisert: | HR-1996-00483s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00483S , jnr 463/1996 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Dolva, Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §171, §184, §185, §385 |
A er siktet for overtredelse av straffeloven §162 tredje ledd, og han ble ved Oslo forhørsretts kjennelse av 15 august 1996 varetektsfengslet i medhold av straffeprosessloven §184 jf §185 jf §171 første ledd nr 2. Fengslingsfristen er senere forlenget, sist ved forhørsrettens kjennelse av 8 november 1996 med slik slutning:
"Siktede A, født xx.xx.1948, blir å holde i fortsatt varetektsfengsel inntil annet bestemmes av retten eller påtalemyndigheten, dog ikke utover fredag 22. november 1996."
A påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett som 20 november 1996 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg 22 november 1996 og kommet tilbake til kjæremålet i prosesskrift av 27 november 1996. Det anføres at lagmannsretten har lagt feilaktige opplysninger til grunn for sin avgjørelse og at kjennelsen derfor lider av saksbehandlingsfeil. I forhørsrettens kjennelse av 25 oktober 1996 er det uttalt følgende:
"Retten bemerker at siktede har kone og åtte barn i Norge og har bodd her siden 1990.
Han har imidlertid fortsatt nær tilknytning til Pakistan, idet han har familie der nede. Så lenge foreldrene levde, den ene døde i 1985 og den andre i 1990, reiste familien mye mellom de to land."
Disse opplysningen er ikke riktige og er korrigert i forhørsrettens kjennelse av 8 november 1996. Likevel har lagmannsretten som begrunnelse for sin avgjørelse vist til kjennelsen av 25 oktober 1996. Denne feilen er av en slik karakter at den kan ha innvirket på resultatet.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse av 20.11.96 oppheves, jf straffeprosessloven §385 annet ledd."
Påtalemyndigheten har påstått kjæremålet avvist. Fengslingsfristen utløp 22 november 1996 slik at kjæremålet ikke lenger har aktuell rettslig interesse for siktede. Dette må gjelde selv om han er fengslet for ytterligere 2 uker ved ny kjennelse i forhørsretten.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålsutvalget er enig med påtalemyndigheten i at siktede ikke har rettslig interesse i å få kjæremålet avgjort etter at fengslingsfristen er utløpt.
Kjæremålsutvalget vil peke på at mulige saksbehandlingfeil i lagmannsretten ikke kan ha noe betydning for den senere forhørsrettsavgjørelse av 22 november 1996 om forlenget fengsling. Siktede var til stede i forhørsretten sammen med sin forsvarer og kunne påpeke eventuelle feil i det faktum som var lagt til grunn i de tidligere fengslingskjennelser.
Kjæremålsutvalget finner enstemmig at kjæremålet må avvises.
Slutning:
Kjæremålet avvises.