HR-1996-484-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	1996-11-29
Publisert:	HR-1996-00484s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Høyesterett HR-1996-00484S , jnr 466/1996
Parter:
Forfatter:	Sinding-Larsen, Lund, Aarbakke
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §229, Straffeprosessloven (1981) §388, §223, §227, §232

Saken gjelder kjæremål over varetektsfengsling.

A, født xx.xx.1956, er siktet for overtredelse av bl a straffeloven §229 1. straffalternativ jf §232, straffeloven §223 første ledd og straffeloven §227 1. straffalternativ. A ble ved Stavanger forhørsretts kjennelse av 6 november 1996 fengslet i fire uker. Han ble undergitt brev- og besøksforbud i samme periode. Kjennelsen ble påkjært til Gulating lagmannsrett, som 7 november 1996 avsa kjennelse med slik slutning:

"Kjæremålet forkastes."

A har påkjært lagmannsrettens kjennelse. Han har ikke anført noe grunnlag for kjæremålet. As forsvarer har opplyst at det ikke vil bli inngitt støtteskriv til Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet, og har opplyst at det ikke foranlediger kommentarer fra deres side.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det dreier seg om et videre kjæremål der utvalgets kompetanse er begrenset etter reglene i straffeprosessloven §388. Høyesterett kan prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf §388 nr 2 og 3.

Den kjærende part har ikke anført noe grunnlag for kjæremålet. Lagmannsretten har lagt til grunn at A med skjellig grunn mistenkes for de handlinger som er omtalt i siktelsen av 6 november 1996 og at det foreligger slik kvalifisert gjentakelsesfare som loven krever. Utvalget kan ikke at lagmannsrettens saksbehandling eller lovtolking er uriktig. De konkrete vurderinger lagmannsretten har lagt til grunn for sin oppfatning av mistanken og gjentakelsesfaren kan utvalget ikke prøve.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.