HR-1996-487-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-12-03 |
| Publisert: | HR-1996-00487s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00487S , jnr 470/1996. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Lund, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §184, Straffeloven (1902) §162, §171, §172, §185, §388, EMK (1999), EMK (1999) |
A, født xx.xx.1962, ble ved Oslo forhørsretts kjennelse av 19 juni 1996 varetektsfengslet i medhold av straffeprosessloven §184 jf §185 jf §171 først ledd nr 2 fram til 3 juli 1996. Han er av Oslo politikammer siktet for overtredelse av straffeloven §162 første ledd jf tredje ledd jf femte ledd og straffeloven §162 annet ledd jf første ledd jf femte ledd.
Fengslingsfristen er senere forlenget flere ganger, sist ved Oslo forhørsretts kjennelse av 6 november 1996. Som fortsatt grunnlag for fengsling ble anvendt straffeprosessloven §172. A påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett som 13 november 1996 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Siktedes forsvarer har i støtteskriv til kjæremålet anført at lagmannsretten uriktig har lagt til grunn at siktelsen omfatter et betydelig narkotikaheleri.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det dreier seg om et videre kjæremål der utvalgets kompetanse er begrenset etter reglene i straffeprosessloven §388. Utvalget kan prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf §388 nr 2 og nr 3. Siktede har anført at lagmannsretten uriktig har lagt til grunn at siktelsen omfatter et betydelig narkotikaheleri.
Når det gjelder de generelle og spesielle fengslingsvilkår i straffeprosessloven §185 jf §184 jf §172, viser lagmannsretten til forhørsrettens begrunnelse som tiltres som dekkende også for lagmannsrettens vurdering. Forhørsretten har bygget på de forhold som omfattes av siktelsen, og det må antas at også lagmannsretten har gjort det ved vurdering av om vilkårene for fengsling er til stede.
Lagmannsretten har vurdert de anførsler siktede tidligere har gjort gjeldende i forhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjons art 6 nr 3 bokstav d og de anførsler han nå gjør gjeldende i forhold til konvensjonen art 5 nr 3. Lagmannsretten har foretatt en slik sammensatt vurdering av spørsmålet om løslatelse må skje fordi saken ikke vil bli pådømt "innen rimelig tid" som art 5 nr 3 forutsetter. I sin vurdering av sakens karakter har lagmannsretten sagt at saken også omfatter "et betydelig narkotikaheleri". Dette er misvisende i det det er siktedes samboer som er siktet for dette forholdet. Hensett til at siktede her er siktet for innførsel av 3,5 kg amfetamin og videresalg av 2,2 kg, kan misforståelsen ikke antas å ha betydning for lagmannsrettens resultat.
Kjæremålet må forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes