HR-1996-496-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-12-09 |
| Publisert: | HR-1996-00496s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00496S , jnr 484/1996 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Dolva, Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §227, §392, §257, §291, §390a, Kvakksalverloven (1936) §1, §5, §6, Legeloven (1980) §1, §53, Straffeprosessloven (1981) §171, §184, §388, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
A, født xx.xx.1945, er tiltalt for overtredelse av straffeloven §227 1. straffalternativ, straffeloven §257, straffeloven §291, legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd jf §24 første ledd, legeloven §53 jf §1 annet ledd jf første ledd, kvaksalverloven §6 jf §5 jf §1, straffeloven §390a og straffeloven §392 annet ledd.
Ved Hedmarken forhørsretts kjennelse 23 oktober 1996 ble han i medhold av straffeprosessloven §184 jf §171 første ledd nr 3 varetektsfengslet i fire uker. Forhørsretten forlenget 20 november 1996 fengslingen til 18 desember 1996. Siktede påkjærte kjennelsen. Ved Eidsivating lagmannsretts kjennelse 22 november 1996 ble kjæremålet forkastet.
Siktede har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten avgjorde kjæremålet uten å avvente en legeuttalelse fra dr B ved X sykehus. Det ble uttrykkelig opplyst i kjæremålet at det ville bli ettersendt en slik uttalelse.
Det er lagt ned påstand om at lagmannsrettens kjennelse oppheves.
Påtalemyndigheten har i tilsvar til kjæremålet bl a anført at det er åpenbart at den påberopte legeuttalelse ikke ville ha influert på lagmannsrettens avgjørelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og kjæremålsutvalgets kompetanse er undergitt de begrensninger som følger av straffeprosessloven §388.
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling. Det hevdes å være en saksbehandlingsfeil når lagmannsretten ikke avventet en erklæring fra dr B ved X sykehus tross forsvarers anmodning om dette.
Både for forhørsretten og lagmannsretten forelå en foreløpig psykiatrisk erklæring fra psykiater C. Det kan ikke ses at den ettersendte erklæring fra dr B inneholder noe vesentlig nytt i forhold til den allerede foreligende psykiatriske erklæring. Det foreligger derfor ikke under noen omstendighet en saksbehandlingsfeil som kan antas å ha hatt betydning for lagmannsrettens avgjørelse.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.