HR-1996-519-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-12-19 |
| Publisert: | HR-1996-00519s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00519S , jnr 474/1996 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Dolva, Lund, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §321, Straffeloven (1902) §227, §229, §232, §13, §294, §343 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens beslutning om å nekte fremme av anke i straffesak, jf straffeprosessloven §321 annet ledd jf sjette ledd.
A, født xx.xx.1967, ble av Oslo byrett den 22 august 1995 dømt for overtredelse av straffeloven §229 1. straffalternativ jf §232 2. straffalternativ til en straff av fengsel i 120 dager. Videre ble han av Oslo byrett den 22 juli 1996 dømt for overtredelse av samme bestemmelse og overtredelse av straffeloven §227 til en straff av fengsel i seks måneder.
Han anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. Anken over den sistnevnte dom gjaldt også saksbehandlingen. Borgarting lagmannsrett traff to beslutninger den 25 oktober 1996 hvoretter ankene ble nektet fremmet, jf straffeprosessloven §321 annet ledd 1. punktum.
Lagmannsrettens saksnumre er henholdsvis nr 96-02848M og nr 96-02845M. Datoene for de påankete dommene er til dels feilskrevet i lagmannsrettens beslutninger.
A har påkjært lagmannsrettens beslutninger. Forsvareren har inngitt støtteskriv. Kjæremålene er for Høyesteretts kjæremålsutvalg forenet til felles behandling, jf straffeprosessloven §13.
Det er anført i støtteskrivet at Adwan i anken hadde bedt påtalemyndigheten fremlegge opplysninger om tidligere domfellelser av fornærmede i den første saken og opplysinger om fornærmedes anmeldelser mot sin tidligere ektefelle i den andre saken. Dette skulle være egnet til å kaste lys over domfeltes oppfatning av situasjonen i den første saken og de respektive fornærmedes troverdighet. Det hevdes å være en saksbehandlingsfeil av lagmannsretten at den ikke sørget for at anmodningene ble etterkommet, jf straffeprosessloven §294.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet. Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålsutvalgets kompetanse ved behandlingen av de to kjæremålene er begrenset til å prøve om det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling, jf straffeprosessloven §321 sjette ledd.
Det er ikke grunnlag for å anta at lagmannsretten ikke har vurdert de påberopte forhold.
Kjæremålsutvalget kan derfor ikke se at det foreligger saksbehandlingsfeil av betydning for beslutningenes innhold, jf straffeprosessloven §343 første ledd.
Kjæremålene må derfor forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålene forkastes.