HR-1996-55-A - Rt-1996-1065
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-08-16 |
| Publisert: | HR-1996-00055-A - Rt-1996-1065 (319-96) |
| Stikkord: | Fiskerirett, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00055 A, snr 260/1995 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: førstestatsadvokat Harald L Grønlien) mot P/F A (Forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen) |
| Forfatter: | Backer, Tjomsland, Lund, Hellesylt, Skåre |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §48a, LOV-1976-12-17-9-§4, LOV-1976-12-17-9-§6, LOV-1976-12-17-9-§8, LOV-1976-12-17-9-§9, §63, Økonomiske soneloven (1976) §8, Saltvannsfiskeloven (1983) §53, Saltvannsfiskeloven (1983) |
Nordfjord herredsrett avsa 15 juni 1995 dom som for rederiet P/F A har følgende domsslutning:
"3. Reiarlaget P/F A, eigar av "- - -", reg. nr. - - -, X, Færøyane, v/styreformannen, vert dømd for brot på lov av 17. desember 76 nr. 9 om Norges økonomiske sone §8, §6 og §4, jf. forskrift av 13. mai 77 om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone §14, jf. straffelova §48a, jf. forskrift av 13. mai 77 §8, litra c, annet ledd, jf. §8 litra a, tredje ledd, jf. §14 annet ledd, jf. §9 annet ledd, alt samanhalde med straffelova §63 første ledd, til å betala ei bot til statskassen på NOK 700000,- norskekronersjuhundretusen 00/100.
4. Reiarlaget P/F A, eigar av "- - -", reg.nr. - - -, X, Færøyane, v/styreformannen, vert frifunne for forhold nemnt under føretaksførelegget post I d).
5. Reiarlaget P/F A, eigar av "- - -", reg. nr. - - -, X, Færøyane v/styreformannen, må i medhald av lov av 17. desember 76 nr 9 om Norges økonomiske sone §9, jf. forskrift av 13. mai 77 om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone §14, sjette ledd, jf. §8 litra, annet ledd, jf. §8 litra a, tredje ledd, jf. §14, annet ledd, jf. §9, annet ledd, tåla inndragning til føremon for statskassen av verdiar tilsvarende NOK 3300000,- tremillionartrehundretusen 00/100.
5. Sakskostnader vert ikkje idømt."
Rederiet P/F A er hjemmehørende på Færøyene. Dommens punkt 3 gjelder foretaksansvar etter straffeloven §48a for forskjellige overtredelser av lov om Norges økonomiske sone med tilhørende forskrifter, begått under fiske med tråleren/snurperen "- - -" høsten 1994 og ved en enkelt anledning i 1993. Dommens punkt 5 gjelder inndragningsansvar for de samme overtredelser. Ved dommen ble også B og C, som skipsførere på fartøyet i hver sine perioder, dømt til en bot på henholdsvis kr 70 000 og kr 20 000. Det er de handlinger disse er dømt for, som danner grunnlaget for det ansvar som er ilagt rederiet.
Det nærmere saksforhold fremgår av herredsrettens dom.
Rederiet P/F A og B begjærte fornyet behandling ved lagmannsrett, og anket subsidiært til Høyesterett. Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet lagmannsrettsbehandling for begge. Dessuten ble anken nektet fremmet for B. For rederiet er anken henvist til Høyesterett. Den gjelder utmåling av inndragningsbeløp og foretaksbot.
Jeg finner det hensiktsmessig først å gi en oversikt over de straffbare handlinger som rederiets ansvar knytter seg til.
De fleste og mest alvorlige av disse er begått av B. Han er dømt for ved flere anledninger i passivmelding, som avgis når fiskefartøyet går ut av den økonomiske sone, å ha rapportert for liten fangst av fisk. I alt dreier det som om ca 550 000 kg makrell og hestmakrell til en verdi av nærmere kr 1,1 millioner. Størstedelen av underrapporteringen var forsettlig. Videre er B dømt for ved flere anledninger å ha unnlatt å sende aktivmelding når fiskefartøyet gikk inn i Norges økonomiske sone. Det er opplyst at han sedvanemessig ventet med å sende slik melding til det i tilfelle ble aktuelt å påbegynne fiske. B er også dømt for ved flere anledninger å ha forsøkt å villede kystvakten ved å fremlegge for denne fangst- og skipsdagbok hvor det var innført kartreferanser som innebar at fangstene skulle være tatt utenfor Norges økonomiske sone, mens fangstene i virkeligheten var tatt innenfor sonen. Disse handlinger var forsettlige. Videre er han dømt for mangelfull føring av fangstdagbok.
C er dømt for i passivmeldinger å ha underrapportert nærmere 23 000 kg makrell til en verdi av vel kr 57 000. Videre er han dømt for å ha unnlatt å sende aktivmeldinger og for å ha ført mangelfull fangstdagbok. Handlingene var for hans vedkommende av herredsretten betegnet som uaktsomme.
Aktor har under ankeforhandlingen tatt opp spørsmålet om Bs forsøk på å villede kystvakten skulle ha vært henført under saltvannsfiskeloven av 3 juni 1983 nr 40 §53 istedenfor lov om Norges økonomiske sone §8 siden de uriktige dokumenter ble fremlagt i norsk havn, og altså utenfor den økonomiske sone. Saltvannsfiskeloven har en høyere strafferamme. - Jeg finner det for min del ikke nødvendig å ta standpunkt til spørsmålet. Det er ikke anket over dette, og det er innrømmet at spørsmålet er uten betydning for utmålingen av foretaksstraffen og inndragningen i denne saken. Dette er jeg enig i.
Forsvareren har pekt på at det ikke har vært vanlig å ilegge foretaksstraff i saker om overtredelse av fiskerilovgivningen ved siden av inndragning. Han har fremhevet at inndragningen som kan utmåles til et passende beløp i den enkelte sak, må være en tilstrekkelig reaksjon overfor rederiet til et fiskefartøy. - Jeg peker på at foretaksstraff er brukt ved siden av inndragning i den forholdsvis nye saken om fiske i vernesonen rundt Svalbard i Rt-1996-624. Foretaksstraff er der begrunnet med de betydelige fortjenestemuligheter ved ulovlig fiske, og at foretaksstraff i høyere grad understreker de strafferettslige og preventive momenter i forhold til rederiene. Jeg mener at det ut fra liknende synspunkter også bør brukes foretaksstraff i den foreliggende sak. Som det fremgår av det som jeg allerede har sagt, dreier det seg om gjentatte og til dels ganske grove straffbare handlinger. Jeg peker på den betydelige underrapportering, forsøkene på å villede kystvakten, og at det systematisk ble ventet med å sende aktivmeldinger.
Jeg går etter dette over til å behandle spørsmålet om utmåling av den totale reaksjon overfor rederiet, fordelt på foretaksstraff og inndragning. Herredsretten har ilagt kr 3,3 millioner i inndragning og kr 700 000 i foretaksstraff, til sammen kr 4 millioner. Det er underrapportert fangster til en verdi av mellom kr 1,1 og 1,2 millioner. Verdien av fartøyet er anslått til ca kr 45 millioner med konsesjon. Det er et fartøy på over 2 000 tonn, bygget i 1987 med et betydelig fiskepotensial. Aktor har anført at påtalemyndigheten i dag bruker en "tommelfingerregel" i sin foreleggspraksis, hvoretter summen av bot og inndragning settes til mellom 5 og 10 % av verdien av skip og redskap ved forsettlige og grove handlinger. I Svalbardsaken ligger inndragningen på dette nivå. Tradisjonelt har den imidlertid ligget lavere.
Forsvareren har som en formildende omstendighet anført at underrapporteringen av fangst i norsk sone ikke medfører at fiskefartøyet totalt vil kunne fiske mer når Norges økonomiske sone og den tilstøtende EU-sone sees under ett. Han har også anført at rederiet ikke kunne føre kontroll med hvordan skipsføreren fisket, og at rederiet har økonomiske problemer.
For min del kan jeg ikke se at det som forsvareren har anført, kan få særlig betydning i den foreliggende sak. Underrapporteringen skaper iallfall muligheter for fiske ut over kvoten i Norges økonomiske sone. Flere av dem som arbeidet om bord på fiskefartøyet var medeiere i rederiet, og må ha visst hvordan fisket ble drevet. Rederiets økonomiske situasjon, som nå skal være litt bedre enn da saken ble pådømt i herredsretten, kan i en sak som dette bare tillegges begrenset betydning.På den annen side mener jeg at man i den foreliggende sak har kommet noe høyt når det gjelder den samlede reaksjon overfor rederiet. Jeg kan ikke se at det i rettspraksis, når denne sees under ett, er dekning for som en alminnelig regel å legge inndragning på et så høyt nivå i forhold til skipet og fangstredskapenes verdi som aktor har gått inn for. Det må etter min mening foretas en konkret helhetsvurdering, hvor man trekker inn omfanget av de straffbare handlinger og de øvrige forhold i saken. Ut fra en slik helhetsvurdering er jeg kommet til at inndragningen bør settes til kr 2,6 millioner. Foretaksstraffen bør - under hensyn til blant annet den store inndragningen - settes til kr 400 000.
Jeg stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Boten settes til 400 000 - firehundretusen - kroner.
2. Inndragningen settes til 2 600 000 - tomillionersekshundretusen - kroner.