HR-1996-553-K - Rt-1996-1358
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-10-24 |
| Publisert: | HR-1996-00553-K - Rt-1996-1358 (413-96) |
| Stikkord: | Tingsrett, Sameie |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating Lagmannsrett LG-1995-00884 K - Høyesterett HR-1996-00553 K, jnr 294/1996 |
| Parter: | Merethe Clausen Moe, Haakon Georg Moe, Edle Burgess, Gary Burgess (advokat Christian S Mathiassen) mot Sidsel og Arild Gjesdal (advokat Per Magne Strandborg) |
| Forfatter: | Aarbakke, Stang Lund, Flock |
| Lovhenvisninger: | Sameigelova (1965) §4, Tvistemålsloven (1915) §404, §3, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §2-12 |
Den 15 august 1994 fremsatte Sidsel og Arild Gjesdal en begjæring til Bergen namsrett om tvangsfullbyrdelse av Bergen byretts rettskraftige dom av 29 april 1994. Domsslutningen lyder slik:
"1. Merete Clausen Moe, Haakon Georg Moe, Edle Burgess og Gary Burgess plikter å fjerne den bøkehekk som er plantet mellom eiendommene Bråtet nr. 149 og Bråtet 151, begge Fyllingsdalen i Bergen kommune. De plikter å fylle igjen de hull som måtte oppstå ved fjerning av bøkehekken.
2. Sidsel og Arild Gjesdal har rett til å bruke fellesarealet beliggende mellom Bråtet 149 og 151 som gangsti.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Partene er sameiere i Hatten Sameie som omfatter et areal på ca 6,2 dekar i et boligområde, og spørsmålet var om Merete Clausen Moe m fl kunne disponere en del av dette området etter et vedtak på generalforsamling den 20 oktober 1987.
Merete Clausen Moe m fl gjorde gjeldende at det var truffet et nytt vedtak av 2 juni 1994 i Hatten Sameie, og at dommen ikke kunne legges til grunn som tvangsgrunnlag for den nye situasjonen og det nye vedtaket.
Namsretten avsa 1 september 1994 kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæringen om tvangsfullbyrdelse forkastes.
2. Sidsel og Arild Gjesdal tilpliktes å betale saksomskostninger til Merete C Moe, Haakon G Moe, Edle Burgess og Gary Burgess med kr 1500,- innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Sidsel Gjesdal og Arild Gjesdal påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 10 november 1994 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæringen om tvangsfullbyrdelse av punkt 1 i Bergen byretts dom av 29. april 1994 tas til følge.
2. Saken hjemvises til namsretten for avgjørelse av hvilken måte fullbyrdelsen skal gjennomføres på.
3. I saksomkostninger for namsretten betaler Merete Clausen Moe, Haakon Georg Moe, Edle Burgess og Gary Burgess kr 1500,- - kronerettusenfemhundre - til Sidsel og Arild Gjesdal innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen."
Merete Clausen Moe m fl påkjærte kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg som 3 februar 1995 avsa kjennelse med slik slutning:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten.
Avgjørelsen av omkostningsspørsmålet utsettes i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum."
Etter at partene var gitt anledning til å uttale seg avsa lagmannsretten 4 mai 1995 ny kjennelse i saken med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse punkt 1 stadfestes.
2. Saksomkostninger for namsretten tilkjennes ikke.
3. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg og for lagmannsretten betaler Sidsel Gjesdal og Arild Gjesdal in solidum saksomkostninger med til sammen kr 11350,- - kronerelvetusentrehundreogfemti- innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Sidsel og Arild Gjesdal påkjærte kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg som 30 juni 1995 avsa kjennelse med slik slutning:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til fortsatt behandling.
Avgjørelsen om saksomkostninger utsettes, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum."
Etter at partene var gitt anledning til å uttale seg avsa lagmannsretten 9 august 1996 ny kjennelse i saken med slik slutning:
"1. Begjæringen om tvangsfullbyrdelse av pkt. 1 i Bergen byretts dom av 29/4-94 tas til følge.
2. Saken hjemvises til namsretten for avgjørelse av hvilken måte fullbyrdelsen skal gjennomføres på.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Merete Clausen Moe, Edle Burgess og Gary Burgess kr 25250,- - kronertjuefemtusentohundre 00/100 - innen - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse."
Merete Clausen Moe m fl har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsretten har anvendt sameieloven §4 feil og subsidiært og alternativt at kjennelsen er beheftet med saksbehandlingsfeil. Det ble gjort gjeldende for lagmannsretten at riktig forståelse av sameieloven §4 innebar at flertallsvedtaket måtte vurderes i forhold til sameieloven §4 tredje ledd. Det gjøres gjeldende at det er uriktig lovanvendelse å vurdere spørsmålet om flertallsvedtakets gyldighet i forhold til sameieloven §4 annet ledd jf §3. Riktig lovanvendelse tilsier at spørsmålet skal vurderes i forhold til sameieloven §4 tredje ledd. Det vises til at hekken er satt opp etter at de kjærende parter av sameiet har fått seg overlatt bruksrett for 10 år, og adgangen til overlatelse av bruksrett er særskilt og uttømmende regulert i sameieloven §4 tredje ledd. Det forhold at lagmannsretten ikke har tatt stilling til eller har vurdert anførselen må lede til opphevelse.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse av 09. august 96 oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Kjærende parter tilkjennes saksomkostninger med kr 5000.-"
Sidsel og Arild Gjesdal har anført at lagmannsretten har foretatt en konkret vurdering av om flertallsvedtaket av 2 juni 1994 strider mot sameieloven §4. De kjærende parters argumentasjon er i det vesentlige gjengitt i lagmannsrettens kjennelse. Kjennelsen må leses i sammenheng. Lagmannsretten har således vurdert kriteriet "urimelig til fortrengsel" i sameieloven §4 tredje ledd 4. punktum, samt etter en konkret vurdering av de konkrete omstendigheter funnet å legge til grunn at sameieloven §4 siste ledd ikke gir tilstrekkelig hjemmel for flertallsvedtaket av 2 juni 1994. Vedtaket er således ugyldig uavhengig av hvilket ledd i sameieloven §4 vedtaket prøves mot.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 9. august 1996 i kjæremålssak LG-1995-00884 K stadfestes.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger med NOK 5000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har begrenset kompetanse slik det følger av tvangsfullbyrdelsesloven §2-12 jf tvistemålsloven §404, skal bemerke: Lagmannsretten har begrunnet kjennelsen slik:
"Lagmannsretten finner at kjæremålet må føre frem og kan i hovedtrekk slutte seg til lagmannsrettens kjennelse av 10/11-94 modifisert med bakgrunn i Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 30/6-95. Grunnlaget for Høyesteretts kjæremålutvalgs opphevelse av kjennelsen var imidlertid at det grunnlag lagmannsretten bygget på ikke var forelagt partene, noe som ikke lenger gjør seg gjeldende under den nye behandling. Et flertallsvedtak etter sameieloven §4 må være i samsvar med det tingen er "etla eller skikka til". Den utnyttelse den enkelte sameieer er berettiget til bør det også kunne treffes flertallsvedtak om, jfr. Falkanger Tingsrett 4. utgave 1994 s. 135, men ifølge annet ledd er det ikke adgang til å gjøre tingen om. Tvisteområdet var utlagt som tilkomst til fellesareal og det vil være i strid med sameieloven §4 når arealet brukes til å plante en bøkehekk som bare er til fordel for endel av sameierne og som bestrides av et mindretall som forhindres fra å bruke fellesarealet. Avgjørelsen må heller ikke gå ut på å gjøre tingen til "noko anna" eller avhendes, jfr. Falkanger s. 136.
Det at deler av sameie som her settes i en særstilling ved at det gis særretter, må være i strid med sameieloven §4."
Etter det utvalget kan se har lagmannsretten bare vurdert gyldigheten av flertallsvedtaket i forhold til sameieloven §4 første og annet ledd. De kjærende parter hadde for lagmannsretten særlig påberopt seg at flertallsvedtaket måtte vurderes i forhold til sameieloven §4 tredje ledd og ikke annet ledd. Det fremgår ikke av kjennelsesgrunnene at lagmannsretten har behandlet denne anførselen. Utvalget har kommet til at dette er en saksbehandlingsfeil - mangelfulle kjennelsesgrunner - som kan ha innvirket på kjennelsens innhold at forholdet til sameieloven §4 tredje ledd ikke er drøftet.
Lagmannsrettens kjennelse må da oppheves, og saken hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.
Spørsmålet om saksomkostninger bør utstå til den avgjørelse som avslutter tvangsfullbyrdelsessaken, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til fortsatt behandling.
Avgjørelsen om saksomkostninger utsettes, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.