HR-1996-59-A - Rt-1996-1188
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-10-04 |
| Publisert: | HR-1996-00059-A - Rt-1996-1188 (362-96) |
| Stikkord: | Ekspropriasjonsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00059 A, nr 341/1995 |
| Parter: | ASKO Vestfold-Telemark AS (Advokat Odin H M Barfod) mot Staten v/Samferdselsdepartementet (Advokat Lars Skjelbred) |
| Forfatter: | Skåre, Bugge, Lund, Aarbakke, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §380, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§9, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5, §6 |
Saken gjelder fastsettelse av erstatning for grunn og rettigheter ved ekspropriasjon til trasé for ny vei.
Veien er ny E 18 på Kjørholt i Porsgrunn og på sørsiden av tunnelåpningen ved Høgenhei frem til Rugtvedt i Bamble. Ekspropriasjonen er gjennomført i medhold av vegloven 21 juni 1963 nr 23 §50 jf §9 jf kgl.res. 11 september 1981.
Underskjønn ble avhjemlet ved Skien og Porsgrunn byrett 3 desember 1993. For takstnummer 10 begjærte ASKO Vestfold-Telemark AS (ASKO) overskjønn, som - sammen med overskjønn for tre andre takstnummer - ble avhjemlet ved Agder lagmannsrett 9 juni 1995.
Takstnummer 10 gjelder en eiendom som ASKO hadde kjøpt i 1986 med sikte på utvikling til forretningsformål. Om plansituasjonen for eiendommen nevnes i korthet at reguleringsplan som omfatter eiendommen, ble stadfestet i 1987. Etter denne regulerings planen skulle ny E 18 følge traséen for gammel E 18. Ved en omregulering i 1993 ble det fastsatt ny trasé for E 18, som gjorde det aktuelt med mer omfattende inngrep i ASKOs eiendom.
Ved overskjønnet ble det i rettslig henseende lagt til grunn at erstatningen til ASKO måtte fastsettes på grunnlag av reguleringsplanen av 1993. Det ble fastsatt erstatning etter skogverdi. Overskjønnet hadde denne slutning:
"Erstatningene fastsettes slik det fremgår for de enkelte takstnummer under pkt. III foran.
Staten ved samferdselsdepartementet plikter innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens overskjønn å betale som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten: ...
2. 14000 - fjortentusen - kroner til Asko Vestfold/Telemark AS med tillegg av de lovbestemte utgifter ved overskjønnet etter egen oppstilling fra lagmannsretten."
ASKO har påanket overskjønnet for så vidt angår rettsanvendelsen og skjønnsgrunnene. Det gjøres gjeldende at vederlagsloven 6 april 1984 nr 17 §5 er uriktig anvendt ved at reguleringsplanen av 1993, som det ble ekspropriert etter, er tillagt for stor betydning. Den ankende part har nedlagt slik påstand:
"1 Overskjønnet oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger."
Etter at Høyesterett i plenum hadde avsagt dommer i lnr HR-1996-00036 A og lnr HR-1996-00037 A, har ankemotparten, staten v/Samferdselsdepartementet i prosesskrift 15 mai 1996 sluttet seg til den ankende parts påstand.
Anken ble ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning 7 juni 1996 henvist til Høyesterett. Etter at partene hadde fått uttale seg om spørsmålet, besluttet forberedende dommer at anken skulle undergis skriftlig behandling i Høyesterett, jf tvistemålsloven §380.
Høyesterett er kommet til at anken må tas til følge, idet overskjønnet for takstnummer 10 bygger på en annen rettsoppfatning enn den som etter Høyesteretts plenumsdom, lnr HR-1996-00036 A, er den rette.
Erstatningen for det areal som skal avstås eller knyttes rettigheter til, skal skje på grunnlag av salgsverdien eller bruksverdien av arealet, alt etter hvilken av disse verdiene som er høyest. Både bruksverdien og salgsverdien skal bestemmes ut fra den utnyttelse av arealet som er påregnelig, jf vederlagsloven §5 annet ledd 1. punktum og §6 første ledd.
I overskjønnet er i tilknytning til lovbestemmelsene uttalt blant annet:
"Dette kravet til verdifastsettelse ut fra påregnelig utnyttelse innebærer at det i nærværende sak er utnyttelsesmulighetene etter omreguleringen i 1993 som må legges til grunn, jfr. Rt-1994-1123 og de avgjørelser som det der vises til, blant annet Malvikdommen. Et mindretall, se nedenfor, mener imidlertid at gjeldende reguleringsplan ikke kan legges til grunn i forhold til takst nr. 10."
Det følger av Høyesteretts plenumsdom, lnr HR-1996-00036 A, at den reguleringsplanen som ble vedtatt i 1993, og som det ble ekspropriert etter, ikke kan tillegges den betydning som er lagt til grunn av flertallet i lagmannsretten. Etter plenumsdommen skal det ved ekspropriasjon til vei sees bort fra den plan det eksproprieres etter, og arealbruken skal gjøres til gjenstand for en konkret vurdering etter vederlagsloven §5 og §6.
Lagmannsretten tilkjente den ankende part saksomkostninger for overskjønnet med kr 14 000. Det var innsendt omkostningsoppgave hvor kravet var kr 38 000, men dette ble oversett av lagmannsretten. Den ankende part anmoder om at lagmannsrettens omkostningsavgjørelse endres i samsvar med det fremsatte krav. Høyesterett finner å burde legge omkostningsoppgaven til grunn.
Anken har ført frem og staten må erstatte den ankende parts saksomkostninger for Høyesterett. Beløpet settes til kr 12 000.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
Overskjønnet oppheves så langt det er påanket.
I saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett betaler staten v/Samferdselsdepartementet 50 000 - femtitusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.