HR-1996-60-A - Rt-1996-1190
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-10-04 |
| Publisert: | HR-1996-00060-A - Rt-1996-1190 (363-96) |
| Stikkord: | Ekspropriasjonsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00060 A, nr 344/1995 |
| Parter: | Bonsak Bech (Advokat Håkon Mathiesen) mot Staten v/Samferdselsdepartementet (Advokat Tore Benson) |
| Forfatter: | Skåre, Bugge, Lund, Aarbakke, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §380, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§9, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5, §6 |
Saken gjelder fastsettelse av erstatning for grunn og rettigheter ved ekspropriasjon til trasé for ny vei.
Veien er ny E 12 fra Tverrånes til Gruben over eiendommen gnr 21 bnr 4 i Rana kommune. Ekspropriasjonen er gjennomført i medhold av vegloven 21 juni 1963 nr 23 §50 jf §9 jf kgl.res. 11 september 1981. Av et samlet grunnerverv på ca 58 daa er ca 6,4 daa ervervet etter krav om innløsning. Ervervet omfattet også en grusforekomst.
Underskjønn ble avhjemlet ved Rana herredsrett 2 februar 1995. Både staten v/Samferdselsdepartementet og saksøkte Bonsak Bech begjærte overskjønn for deler av det eksproprierte. Overskjønnet ble avhjemlet ved Hålogaland lagmannsrett 6 juli 1995.
Den eiendommen det ble ekspropriert fra, er en tidligere landbrukseiendom, hvor det ikke har vært drevet landbruk etter den annen verdenskrig. En betydelig del av eiendommen er bortfestet til bolig- og industriformål. Det er også solgt enkelte boligtomter fra eiendommen. Det eksproprierte areal er gammel skogsmark av dårlig bonitet. Om plansituasjonen for området heter det i overskjønnet:
"Det område det avstås grunn fra, ligger i en nordhelling fra Grubenplatået ned mot Ranaelva, bare få kilometer fra Mo sentrum. På Grubenplatået er det boligbebyggelse frem til der skråningen ned mot elva tar til. Det området der veitraseen senere ble lagt, ble første gang gjenstand for regulering i 1957. Hele området ble da regulert til offentlig park- og sportsområde - en mindre del muligens også til boliger, men dette berørte ikke ekspropriasjonsfeltet.
Den vei det nå er ekspropriert til, ble første gang inntegnet på generalplanen av 1974, vedtatt i 1977. Områdene langs veien vest for det punkt som nå betegnes som profil 800 var i generalplanen forutsatt beholdt som jord-, skog- og naturområde. Øst for profil 800 var området nord for veien tenkt som friområde, mens det på sørsiden var planlagt industri. Veitraseen ble deretter innregulert i reguleringsplaner av 1982 og 1984. I reguleringsplanen fra 1982 er området uendret i forhold til tidligere på vestsiden av profil 800. Fra profil 800 mot øst ble området på begge sider av veien regulert til industri. I den påfølgende reguleringsplan fra 1984 ble områdene på begge sider av veien vest for profil 800 regulert til friluftsformål."
Spesielt om det området hvor grusforekomsten ligger, nevnes det i overskjønnet at også dette fra 1957 var regulert som offentlig park- og sportsområde. Det heter videre:
"Fra dette tidspunkt var åpning av - eller vesentlig utvidelse av - massetaket i strid med reguleringsplanen, og virksomheten kunne, slik lagmannsretten ser det, til enhver tid erstatningsfritt vært stanset eller pålagt restriksjoner av bygningsmyndighetene."
Det fremgår av underskjønnet at hele det område som ekspropriasjonen gjelder, ble regulert til trafikkformål 19 august 1993. Dette gjelder også det området hvor grusforekomsten ligger.
Ved overskjønnet ble det i rettslig henseende lagt til grunn at erstatningen måtte fastsettes ut fra den forutsetning at arealene ikke kunne anvendes i strid med reguleringsplanen. Erstatningen ble for alle de arealer overskjønnet omfattet, også grusforekomsten, fastsatt etter verdi som skogsmark. Overskjønnet hadde denne slutning:
"1. For avstått grunn fra profil 350 til profil 1520 samt for 6 400 kvadratmeter innløst areal betaler staten v/Samferdselsdepartementet til Bonsak Bech kr 0,60 - sekstiøre - pr kvadratmeter.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler staten v/Samferdselsdeparte mentet til Bonsak Bech kr 33 200 - trettitretusentohundre - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av overskjønnet.
Staten dekker de lovbestemte utgifter ved skjønnet."
Bonsak Bech har påanket overskjønnet til Høyesterett. Ankegrunner er feil i rettsanvendelsen og saksbehandlingen. Det gjøres prinsipalt gjeldende at vederlagsloven 6 april 1984 nr 17 §5 er uriktig anvendt, subsidiært at det ikke er vurdert om vederlagsloven §6 ville gi en høyere erstatning, slik at denne bestemmelsen skulle ha vært anvendt. I forhold til begge bestemmelser hevder den ankende part at det ved overskjønnet ikke i tilstrekkelig utstrekning og grad er foretatt en konkret vurdering av hvilken utnyttelse av de eksproprierte arealer som var påregnelig. Den ankende part har nedlagt slik påstand:
"1. Hålogaland lagmannsretts overskjønn i sak nr. 95 - 115 B oppheves, og hjemvises til ny behandling.
2. Staten v/Samferdselsdepartementet v/Vegsjefen i Nordland pålegges å erstatte Bonsak Bech omkostningene ved ankebehandlingen i høyesterett."
Etter at Høyesterett i plenum hadde avsagt dommer i lnr HR-1996-00036 A og lnr HR-1996-00037 A, har ankemotparten, staten v/Samferdselsdepartementet i prosesskrift 13 mai 1996 sluttet seg til den ankende parts påstand.
Anken ble ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning 7 juni 1996 henvist til Høyesterett. Etter at partene hadde fått uttale seg om spørsmålet, besluttet forberedende dommer at anken skulle undergis skriftlig behandling i Høyesterett, jf tvistemålsloven §380.
Høyesterett er kommet til at anken må tas til følge, idet overskjønnet bygger på en annen rettsoppfatning enn den som etter Høyesteretts plenumsdom, HR-1996-00036 A, er den rette.
Erstatningen for det areal som avstås eller knyttes rettigheter til, skal skje på grunnlag av salgsverdien eller bruksverdien av arealet, alt etter hvilken av disse verdiene som er høyest. Både bruksverdien og salgsverdien skal bestemmes ut fra den utnyttelse av arealet som er påregnelig, jf vederlagsloven §5 annet ledd 1. punktum og §6 første ledd.
I overskjønnet er lagt til grunn at bestemmelsene i vederlagsloven skal anvendes slik "... at retten ved verdsettelsen av eksproprierte arealer som hovedregel ikke kan legge til grunn en anvendelse av disse områdene som er i strid med reguleringsplanens formål."
Med "reguleringsplanen" menes her den reguleringsplan det ble ekspropriert etter, og som gikk ut på at de aktuelle arealer var regulert til trafikkformål. Det følger av Høyesteretts plenumsdom, lnr HR-1996-00036 A, at reguleringsplanen ikke kan tillegges den betydning den har fått i overskjønnet. Etter plenumsdommen skal det ved veiekspropriasjon sees bort fra den plan det eksproprieres etter, og arealbruken skal gjøres til gjenstand for en konkret vurdering etter vederlagsloven §5 og §6.
Anken har ført frem. Staten må erstatte den ankende parts saksomkostninger for Høyesterett. I samsvar med inngitt oppgave settes saksomkostningene til 9 500 kroner.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
Overskjønnet oppheves så langt det er påanket.
I saksomkostninger for Høyesterett betaler staten v/Samferdselsdepartementet til Bonsak Bech 9 500 - nitusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.