Hopp til innhold

HR-1996-607-K - Rt-1996-1602

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1996-11-21
Publisert: HR-1996-00607-K - Rt-1996-1602 (476-96)
Stikkord: Sivilprosess, Partsevne, Husleierett, Eierseksjonsloven
Sammendrag:
Saksgang: Frostating Lagmannsrett LF-1996-00586 K - Høyesterett HR-1996-00607 K, jnr 329/1996
Parter: Asbjørn og Elisabeth Laukholm, Gunnar Karlsen (advokat B Jørgensen-Dahl) mot Huseierlaget Skjetnemarkvn 1 AL (advokat Bjørn Krangsaas)
Forfatter: Aasland, Backer, Gussgard
Lovhenvisninger: Eierseksjonsloven (1983) §1, Eierseksjonsloven (1983), Tvistemålsloven (1915) §179, §404


Kjæremålet gjelder spørsmålet om avvisning av en sak fordi søksmål er rettet mot feil saksøkt.

A/L Postens og Høgskolens borettslag - Skjetnemarka ble avviklet i 1983, og de boligene borettslaget eide ble overskjøtet til beboerene. Boligeiendommene fikk egne bruksnumre - utskilt fra borettslagets tidligere eiendom. En del fellesareal ble liggende i sameie mellom de 60 boligeierene. Boligeierne er deltakere i Huseierlaget Skjetnemarkveien 1 A/L (Huseierlaget).

De kjærende parter rettet 8 mai 1996 søksmål mot Huseierlaget, med krav om erstatning for utgifter til utbedring av vannskade på saksøkernes boligeiendommer. Saksøkerene pretenderer å ha et krav mot sameiet/de 60 sameierne, og rettet krav mot Huseierlaget i det sameierne ikke har noen annen felles representant.

Trondheim byrett kom til at søksmål var uttatt mot feil saksøkt, og avsa 24 juni 1996 kjennelse med slik slutning:

"1. Saken avvises.

2. Asbjørn og Elisabeth Laukholm og Gunnar Karlsen dømmes solidarisk til innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen å dekke Huseierlaget Skjetnemarkveien 1 A/L v/styrets formann Tore Hugnes, kr 2500,- - kronertotusenfemhundrede 00/100 - i saksomkostninger."

Kjennelsen ble påkjært til Frostating lagmannsrett, som 10 september avsa kjennelse med slik slutning:

"1. Byrettens kjennelse stadfestes.

2. Asbjørn og Elisabeth Laukholm og Gunnar Karlsen betaler - en for alle og alle for en - til Huseierlaget Skjetnemarkveien 1 A/L saksomkostninger for lagmannsretten med 2.500 - totusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."

Lagmannsretten kom til at Huseierlaget ikke hadde partsevne i saken.

Lagmannsrettens kjennelse er i rett tid påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De kjærende parter hevder at det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling og lovforståelse.

Det anføres for det første at det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten uten å forelegge spørsmålet for partene, la til grunn et annet faktum enn det partene selv hadde påberopt. Lagmannsretten la til grunn at det dreier seg om et sameie etter eierseksjonsloven, noe partene er enige om at ikke er tilfelle.

Det anføres videre at det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke drøftet kjærende parts anførsel om at andelslaget i realiteten er sameiets styre. Det er også en feil at lagmannsretten ikke har tatt stilling til kjærende parts anførsel om at det var feil av byretten å avvise saken ved kjennelse. Spørsmålet om hvorvidt andelslaget er sameiets styre, er i følge de kjærende parter et materiellrettslig spørsmål som i byretten skulle vært avgjort under hovedforhandling med dom.

Når det gjelder lagmannsrettens lovforståelse, anføres det at det var feil av lagmannsretten å legge avgjørende vekt på betegnelsen andelslag, og dermed behandle Huseierlaget som et eget rettssubjekt på siden av sameiet. De kjærende parter argumenterer for at det må foreligge full identifikasjon mellom sameiet og dets styre og andelslaget og dets styre.

Det er nedlagt slik påstand:

"Prinsipalt:

Frostatings lagmannsretts kjennelse av 10.09.1996 i sak LF-1996-00586 K oppheves og saken hjemvises til fornyet behandling ved Frostating lagmannsrett.

Subsidiært:

Huseierlaget Sjetnemarkveien 1 A/L anses å være identisk med det sameiet benevnt Sameiet Sjetnemarkveien 1 i skjøtene vedrørende gnr. 323 bnr. 853 - 912 i Trondheim.

I begge tilfeller:

Huseierlaget Sjetnemarkveien 1 A/L dømmes til å erstatte Asbjørn og Elisabeth Laukholm og Gunnar Karlsen sakens omkostninger for lagmannsrett og for Høyesterett."

Kjæremotparten, Huseierlaget Skjetnemarkveien 1 A/L, hevder at lagmannsrettens kjennelse er riktig, og at de rettslige og faktiske premisser for lagmannsrettens kjennelse er riktige. Dog har lagmannsretten uriktig lagt til grunn at det har skjedd en eierseksjonering, og at eierseksjonsloven derfor kommer til anvendelse.

Det er nedlagt slik påstand:

"1. Kjæremålet forkastes.

2. Asbjørn og Elisabeth Laukholm og Gunnar Karlsen dømmes in solidum å erstatte Huseierlaget Skjetnemarkvn. 1 AL sakens omkostninger."

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Det er tale om et videre kjæremål, hvor utvalgets kompetanse følger reglene i tvistemålsloven §404.

Lagmannsretten har begrunnet avvisningen med at Huseierlaget Sjetnemarkveien 1 A/L ikke har partsevne. Imidlertid er det åpenbart at Huseierlaget har generell partsevne; spørsmålet er om laget er rett saksøkt i den foreliggende sak.

Det kan reises spørsmål om utvalget - ut fra det som er grunnlaget for avvisningen av saken - har full kompetanse etter §404 nr 1. Utvalget finner det imidlertid ikke nødvendig å gå inn på dette, da lagmannsrettens kjennelse må oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil.

Lagmannsretten har lagt til grunn at det foreligger et sameie som går inn under eierseksjonsloven, og det fremgår at dette er et nødvendig ledd i rettens begrunnelse for avvisning. Anvendelsen av eierseksjonsloven står i strid med det som var anført fra begge parters side, og utvalget finner at lagmannsretten etter omstendighetene skulle gitt partene anledning til å uttale seg om spørsmålet. Utvalget tilføyer at den eierform som foreligger i saken, ikke synes å gå inn under definisjonen i eierseksjonsloven §1.

Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling. Utvalget finner å burde tilføye at det ved den nye behandling kan være grunn til å ta standpunkt til om det i det foreliggende tilfelle er adgang til å rette søksmålet mot sameiet Skjetnemarkveien 1, som ved en kollektivbetegnelse for sameierne, ved en felles representant for disse, jf Jo Hov, Rettergang i sivile saker, 2 utg, side 214, og om i tilfelle Huseierlaget kan anses som en slik representant. Det vil videre kunne oppstå spørsmål om det kan og bør gis adgang til å rette partsbetegnelsen på saksøkte, jf avgjørelsene i Rt-1991-761 og Rt-1994-1363, se også Rt-1990-1050.

Spørsmålet om saksomkostninger i anledning av kjæremålet bør utstå etter tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling.

2. Avgjørelsen om saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg utsettes, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.