HR-1996-62-A - Rt-1996-1226
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-10-18 |
| Publisert: | HR-1996-00062-A - Rt-1996-1226 (367-96) |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00062 A, snr 19/1996 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Carl Petter Martinsen) mot A (Forsvarer: advokat Arne Meltvedt) |
| Forfatter: | Dolva, Flock, Aarbakke, Aasland, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162b |
Gulating lagmannsrett avsa 21 juni 1996 dom med denne domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1950, dømmes for overtredelse av straffeloven §162b første ledd, jfr. annet og fjerde ledd til en straff av fengsel i 8 - åtte - måneder. Ved soning fragår 21 - enogtyve - dager for utholdt varetektsfengsel."
Lagmannsrettens dom ble avsagt etter anke over Bergen byretts dom 10 januar 1996 og innebærer at lagmannsretten opprettholder byrettens straffutmåling. Det var ikke anket over byrettens avgjørelse om inndragning hos domfelte av vinning med kr 43000.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av dommene.
Domfelte har anket over lagmannsrettens lovanvendelse og straffutmåling. Høyesteretts kjæremålsutvalg henviste anken over straffutmålingen, men nektet anken over lovanvendelsen fremmet.
Domfelte er en 46 år gammel kvinne, uføretrygdet og tidligere ustraffet. Hun er domfelt for grov dopingforbrytelse ved innførsel, oppbevaring og salg av diverse dopingmidler. Forholdet ble begått med tilknytning til fire tilfeller av innførsel i tidsrommet september 1994 til februar 1995. Lagmannsretten har i delvis motsetning til byretten bedømt dette som ett sammenhengende forhold. Ved den fjerde innførselen i februar 1995 ble hun pågrepet på flyplassen slik at salg ikke fant sted. De tre første tilfellene av innførsel og videresalg skjedde sammen med domfeltes daværende samboer, mens hun ved innførselen i februar 1995 etter at samboerforholdet var opphørt, opptrådte alene.
Det foreligger i saken en sakkyndig vurdering 12 mai 1995 fra overlege dr med Kåre I Birkeland ved Hormonlaboratoriet, Aker sykehus. Det heter her:
"AAS brukes i betydelig grad i idretts- og kroppsbyggermiljø for å øke muskelmasse og muskelstyrke. Midlene har også vært brukt for å øke aggresjon og angrepsvilje. Ofte inntas flere midler samtidig, og bruken pågår gjerne i kurer av 4-8 ukers varighet med like lange pauser ("stacking"). Samlet daglig dose er gjerne 30-150 mg, men enkelte brukere kan rapportere om inntak av langt høyere doser."
AAS er forkortelse for androgene anabole steroider. Av erklæringen framgår at: "Stoffene i denne gruppen har i hovedsak to virkninger i kroppen; en vevsoppbyggende (anabol) virkning (særlig i muskulatur) og en androgen virkning (på kjønnsutvikling, sædproduksjon, potens og kjønnsdrift)." Erklæringens konklusjon lyder slik:
"De medikamenter som er oppgitt å være beslaglagt av Bergen Politikammer i ovennevnte straffesak er alle å anse som dopingmidler i henhold til straffeloven §162b med forskrifter. De fleste er androgene anabole steroider som tas som injeksjon, og selv om doseangivelsene er usikre, er det så mange ampuller beslaglagt, at dersom det skulle dreie seg om personlig bruk for én person ville mengden måtte antas å være nok til mange års forbruk."
Det foreligger lite rettspraksis om straffenivået ved dopingforbrytelser. Det vil særlig være dommen i Rt-1996-218 som er retningsgivende ved straffutmålingen. Straffen ble der satt til fengsel i ett år for innførsel av et noe større kvantum dopingmidler enn i vår sak, foruten at det ved samme anledning også var foretatt ulovlig innførsel av 10 000 sigaretter. Det heter i dommen at de sentrale straffutmålingsmomentene i sak etter straffeloven §162b vil være "hva slags dopingmiddel det gjelder og mengden stoff, ved siden av hvilken befatning domfelte har hatt med stoffet og de nærmere omstendigheter".
Ved straffutmålingen i vår sak vil det særlig måtte legges vekt på det kvantum dopingmidler som saken gjelder. Saken gjelder flere forskjellige sorter dopingmidler, dels ampuller, dels tabletter. Det foreligger lite om styrkegraden av de aktuelle dopingmidlene. Lagmannsretten har lagt til grunn at det dreier seg om innførsel av 200.000 mg anabole steroider som tilsvarer mange års forbruk for en person. Det vesentlige av dopingmidlene er overlatt til den samme kjøper for omsetning i helsestudio eller liknende i Xområdet.
Domfelte har anført at hun var i et avhengighetsforhold til sin samboer, som hun var sammen med ved de tre første tilfellene av innførsel og salg. Jeg viser imidlertid til at domfelte var alene om det fjerde tilfellet som gjaldt det langt største kvantum dopingmidler, og som fant sted etter at samboerforholdet var opphørt. Hun var selv ikke misbruker av dopingmidler, og innførselen og omsetningen er skjedd ut fra et klart profittmotiv. Jeg tilføyer at domfelte har vist til dommen mot hennes tidligere samboer som er idømt en vesentlig lavere straff, men jeg finner ikke å kunne tillegge denne dommen vekt.
Jeg er for øvrig enig i lagmannsrettens straffutmålingsbetraktninger og finner at anken må forkastes.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.