HR-1996-626-K - Rt-1996-1625
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-11-28 |
| Publisert: | HR-1996-00626-K - Rt-1996-1625 (486-96) |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse, Midlertidig forføyning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating Lagmannsrett LG-1996-00442 - Høyesterett HR-1996-00626 K, jnr 376/1996 |
| Parter: | Vest Engros AS (advokat Trygve Undem) mot Karmøy Fiskemat AS (advokat John Raknes) |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Dolva, Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-2, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Saken gjelder midlertidig forføyning i eneforhandlerforhold.
Vest Engros AS, som i mange år har vært alene om å omsette fiskeprodukter fra Karmøy Fiskemat AS til detaljister i et område i Rogaland, begjærte midlertidig forføyning for å få forbudt Karmøy Fiskemat å foreta leveringer til Norges Kooperative Landsforening, heretter benevnt NKL. Haugesund namsrett avsa 2 februar 1996 kjennelse med slik slutning: "... Karmøy Fiskemat AS forbys å foreta direkte leveranser til NKL, Stavanger. Forbudet gjelder i en periode av 18 - atten - måneder fra dags dato. ..."
Tidsbegrensningen var begrunnet med at Karmøy Fiskemat kunne si opp eneforhandlerforholdet med en slik frist.
Etter kjæremål fra Karmøy Fiskemat avsa Gulating lagmannsrett 21 oktober 1996 kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæring om midlertidig forføyning tas ikke til følge.
2. I saksomkostninger for namsretten betaler Vest Engros AS til Karmøy Fiskemat AS kr 15600,- - kronerfemtentusensekshundre - .
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Vest Engros AS til Karmøy Fiskemat AS kr 8970,- - kroneråttetusennihundreogsytti -.
4. Oppfyllelsesfristen under pkt. 2 og 3 er 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse."
Kjennelsen var enstemmig, men med dissens i begrunnelsen.
Vest Engros AS har påkjært kjennelsen og anført at det foreligger feil ved saksbehandlingen og lovtolkningen. Som saksbehandlingsfeil er anført at lagmannsretten har gått utenfor kjæremålsgrunnene og at lagmannsrettens begrunnelse er uklar og utilstrekkelig slik at lovtolkningen ikke kan prøves. Det er ikke klart hvilket faktum lagmannsretten bygger på. Dette gjør det bl a vanskelig å prøve lovtolkningen. Lagmannsrettens lange saksbehandligstid kan ha vært årsak til at retten har fått en uklar forståelse av faktum, og det burde da ha vært innkalt til muntlig forhandling. Det er feil av lagmannsretten å tolke tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav a slik at gjennomføringen av et krav ikke blir "vanskeliggjort" i lovens forstand dersom det kan kreves erstatning for den vanskeliggjøring som er skjedd. Lagmannsrettens vurdering i tilknytning til tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 annet ledd er mangelfull og viser feil tolkning av bestemmelsen. Vest Engros AS har nedlagt slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse oppheves og saken hjemvises til videre behandling.
2. Karmøy Fiskemat AS tilpliktes å erstatte Vest Engros AS sakens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Karmøy Fiskemat AS har tatt til motmæle og anført at en midlertidig forføyning ikke under noen omstendighet vil kunne gi Vest Engros det resultat de ønsker. NKL vil, etter sin nye strategi, bare kjøpe direkte fra Karmøy Fiskemat eller andre produsenter. Det er riktig av lagmannsretten å uttale at midlertidig forføyning ikke vil være adekvat. Det vil være ødeleggende for Karmøy Fiskemat å bli tvunget til å selge gjennom Vest Engros. En slik forføyning vil være uforholdsmessig etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 annet ledd. Tiden har vist at Vest Engros ikke lider vesentlig skade ved at de ikke kan omsette til NKL. Karmøy Fiskemat har for øvrig sluttet seg til lagmannsrettens vurderinger og fremholdt at lang saksbehandlingstid ikke kan ha hatt betydning for resultatet når behandlingen har vært skriftlig. Karmøy Fiskemat har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Karmøy Fiskemat A/S, v/adv. John Raknes, tilkjennes erstatning for sine omkostninger også for denne del av saken, dvs. for Høyesteretts kjæremålsutvalg, som utgjøres av advokathonorar med beløp p.t. stort kr 4800,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset ved bestemmelsene i tvistemålsloven §404. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens saksbehandling, §404 første ledd nr 2, og lagmannsrettens lovanvendelse, første ledd nr 3. Kjæremålsutvalgets kompetanse når det gjelder lovanvendelsen er begrenset til å gjelde tolkingen av en lovforskrift; det vil si at verken den konkrete lovanvendelse eller lagmannsrettens vurderinger kan overprøves.
Kjæremålet over saksbehandlingen er blant annet begrunnet med at lagmannsretten har gått utenfor kjæremålsgrunnene. Kjæremålsutvalget vil her peke på at namsretten var kommet til at kravet til sikringsgrunn etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav b var tilfredstilt, og at det i kjæremålet til lagmannsretten blant annet var anført at "namsretten har anvendt Tvfbl. §15-2, om sikringsgrunn på helt feilaktig måte". Spørsmålet om det forelå sikringsgrunn og lovanvendelsen i denne forbindelse var således tatt opp i kjæremålet. Det kan ikke ses at lagmannsretten har gått utenfor kjæremålsgrunnen ved sin behandling av spørsmålet.
Det er videre anført at lagmannsrettens premisser ikke er tilstrekkelige til at kjæremålsutvalget kan prøve lovanvendelsen. Kjæremålsutvalget finner premissene tilstrekkelige.
Lagmannsretten bemerket bl a:
"Vilkåret for gjennomføring av avtalen ved midlertidig avgjørelse, slik kjæremotparten krever, er at "gjennomføringen av kravet ellers vil bli vesentlig vaskeliggjort" eller at det er nødvendig for å "avverge en vesentlig skade eller ulempe", kfr lovens §15-2. Etter flertallets vurdering foreligger det ikke onstendigheter som tilsier at gjennomføringen av kjæremotpartens krav, eventuelt i form av erstatningskrav, vil bli vaskeliggjort om det ikke treffes avgjørelse om midlertidig forføyning. Det kan heller ikke ses å være fremkommet opplysninger som viser at det vil være forbundet med en vesentlig skade eller ulempe for kjæremotparten å avvente en realitetsavgjørelse av kravet. Flertallet er således kommet til at det ikke foreligger noen slik sikringsgrunn som loven krever for å beslutte midlertidig forføyning."
Lagmannsretten har således etter en samlet vurdering av saksforholdet kommet til at en midlertidig forføyning ikke var nødvendig for å avverge en vesentlig skade eller ulempe. Lagmannsretten har funnet at det ikke vil være forbundet med slik skade eller ulempe for saksøker å avvente en realitetsavgjørelse.
Det er blant annet lagt vekt på at en eventuell skade vil kunne gi saksøker et erstatningskrav, og at forfølgelsen av et slikt krav ikke ville bli vanskeliggjort ved at det ikke ble truffet midlertidig forføyning. Kjæremålsutvalget er ikke enig med den kjærende part at lagmannsretten her har bygget på en uriktig lovtolking. Det er riktignok så at det ikke utelukker anvendelse av midlertid forføyning at den skade som kan oppstå, er av økonomisk art og vil utløse et erstatningskrav, jfr Rt-1967-124, men dette er ikke til hinder for at erstatningmuligheten går inn som ett av flere momenter ved den samlede vurdering som må foretas.
Lagmannsrettens vurderinger kan, som nevnt, ikke overprøves av kjæremålsutvalget.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Den kjærende part må ertatte motpartens saksomkostninger. I samsvar med omkostningsoppgave settes omkostningene til kr 4 800,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Vest Engros AS til Karmøy Fiskemat AS 4 800 - firetusenåttehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.