HR-1996-66-A - Rt-1996-1410
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-11-08 |
| Publisert: | HR-1996-00066-A - Rt-1996-1410 (426-96) |
| Stikkord: | Ekspropriasjon, Vederlag |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00066 A, nr 340/1995 |
| Parter: | Arne Strand (Advokat Håkon Mathiesen) mot Staten v/NSB Banedivisjon Region Øst, Ski kommune v/ordføreren, Hjelpeintervenient: Staten v/Samferdselsdepartementet v/Vegsjefen i Akershus (Advokat Ola Brekken) |
| Forfatter: | Skåre, Bugge, Lund, Aarbakke, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §380, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5, §6, Plan- og bygningsloven (1985) §25, §31 |
Saken gjelder fastsettelse av erstatning for ekspropriert grunn til trasé for ny jernbane, samt erstatning etter avtaleskjønn for grunn avstått til veiformål og friområde i henhold til reguleringsplan.
Jernbanen er parsellen Ski-Ås i NSBs dobbeltsporanlegg på strekningen Ski-Moss. Ekspropriasjonen til jernbane er gjennomført i medhold av oreigningsloven 23 oktober 1959 nr 3 §2 nr 17 jf kgl res 2 juni 1960. Veianleggene omfatter foruten en omlegging av riksvei 152, adkomstvei til et boligfelt, gang- og sykkelveier samt friområde. Grunn til veianleggene er avstått etter avtale mellom grunneier og veimyndighetene om forhåndstiltredelse og om rettslig skjønn hvor erstatningen skal fastsettes etter ekspropriasjonsrettslige regler. Både jernbanen og veianleggene inngår i den seneste kommunale regule ringsplanen for området, vedtatt 11 mars 1992.
Skjønnsbegjæring i tilknytning til ekspropriasjonen til jernbane ble inngitt til Indre Follo herredsrett 19 mai 1992. Begjæringen om avtaleskjønn for veianleggene ble inngitt til samme herredsrett 14 april 1993. Begge saker gjaldt grunnavståelse fra Arne Strands eiendom Nordre Finstad, gnr 137 bnr 1 i Ski kommune. Skjønnene ble forent til felles behandling og avgjørelse for herredsretten.
Underskjønn ble avhjemlet ved Indre Follo herredsrett 15 august 1994. Grunneieren begjærte overskjønn, og dette ble avhjemlet ved Eidsivating lagmannsrett 26 juni 1995.
Overskjønnet omtaler eiendommen og dens plansituasjon slik:
"Overskjønnet gjelder et areal på ca 24,8 dekar som ved reguleringsplanen for omlegging av riksvei 152, stadfestet 10 november 1981, var utlagt til veigrunn gjennom et område av Nordre Finstad gård som ved gjeldende reguleringsplan, stadfestet 29 mai 1978, er regulert til jordbruksformål. Om den reguleringsmessige situasjon bemerkes at Ski kommune i generalplanen av januar 1968 og reguleringsplanene for Søndre Finstad boligområde av 14 september 1971 og for Finstadgrenda boligområde av 15 januar 1975 og 13 august 1980 forutsatte at riksvei 152 og Søndre Tverrvei ville komme omtrent der traseene i reguleringsplanen av 1981 var fastlagt. Imidlertid medførte den nye trase for jernbanen at utformingen av trafikkområdet i reguleringsplanen av 1981 måtte endres, noe som skjedde ved reguleringsplanen av 1992 for Søndre Finstad, vestre del."
Ved overskjønnet ble det i rettslig henseende lagt til grunn at erstatningen til grunneieren måtte fastsettes på grunnlag av reguleringsplanen av 1992. Det ble fastsatt erstatning etter jordbruksverdi. Overskjønnet hadde denne slutning:
"1. Den erstatning Staten v/NSB Banedivisjonen Region Øst og Ski kommune skal betale til Arne Strand for avståelse av de deler av gnr 137 bnr 1 i Ski overskjønnet gjelder fastsettes til 7 - syv- kroner pr m2.
2. Staten v/NSB Banedivisjonen Region Øst og Ski kommune betaler 12 - tolv- prosent årlig rente av erstatningene fra henholdsvis 10 juli 1992 og 13 april 1993 til betaling skjer.
3. Erstatning for saksomkostninger tilkjennes ikke. Arne Strand betaler de lovbestemte utgifter ved overskjønnet, herunder utlegg til skjønnsmennene."
Arne Strand har påanket overskjønnet for så vidt angår rettsanvendelsen og skjønnsgrunnene. Det gjøres gjeldende at vederlagsloven 6 april 1984 nr 17 §5 er uriktig anvendt ved at reguleringsplanen av 1992, som ekspropriasjonen og den avtalte grunnavståelse bygger på, er tillagt for stor betydning, og at retten ikke har foretatt noen konkret påregnelighetsvurdering. Den ankende part har nedlagt slik påstand:
"1. Overskjønnet oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og for Høyesterett."
Etter at Høyesterett i plenum hadde avsagt dommer i HR-1996-00036 og HR-1996-00037, inntatt i Rt-1996-521 og Rt-1996-547, har ankemotpartene, staten v/NSB Banedivisjon Region Øst og Ski kommune v/ordføreren i prosesskrift 18 juni 1996 sluttet seg til den ankende parts påstand.
Anken ble ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning 24 juni 1996 henvist til Høyesterett. Etter at partene hadde fått uttale seg om spørsmålet, besluttet utvalget at anken skulle undergis skriftlig behandling i Høyesterett, jf tvistemålsloven §380, og at ankebehandlingen skulle være begrenset til spørsmålet om stadfestelse av lagmannsrettens overskjønn eller opphevelse.
Høyesterett er kommet til at anken må tas til følge, idet overskjønnet bygger på en annen rettsoppfatning enn den som etter Høyesteretts plenumsdom, HR-1996-00036, er den rette.
Erstatningen for det areal som skal avstås eller knyttes rettigheter til, skal skje på grunnlag av salgsverdien eller bruksverdien av arealet, alt etter hvilken av disse verdiene som er høyest. Både bruksverdien og salgsverdien skal bestemmes ut fra den utnyttelse av arealet som er påregnelig, jf vederlagsloven §5 annet ledd 1. punktum og §6 første ledd.
I overskjønnet er i tilknytning til den påregnelighetsvurderingen som er foretatt i henhold til disse lovbestemmelsene, uttalt blant annet:
"Lagmannsretten bemerker at arealet som avstås er avsatt til trafikkområde ved reguleringsplan, og at reguleringen medfører at utbygging ikke er en påregnelig utnytting, jf plan- og bygningsloven §25 første ledd nr 3 som medfører et forbud mot utbygging av arealet, jf §31. Som det fremgår av Rt-1993-409 (Malvik) foreligger det ved verdsettingen ikke noen alminnelig adgang til å se bort fra den arealanvendelse reguleringsplanen har fastlagt."
Det følger av Høyesteretts plenumsdom, lnr 36/1996, at den reguleringsplanen som ble vedtatt i 1992, og som ekspropriasjonen og den avtalte grunnavståelsen bygger på, ikke kan tillegges den betydning som er lagt til grunn av lagmannsretten. Etter plenumsdommen skal det ved ekspropriasjon til vei ses bort fra den plan det eksproprieres etter, og arealbruken skal gjøres til gjenstand for en konkret vurdering etter vederlagsloven §5 og §6. Det samme prinsipp må gjelde ved ekspropriasjon av areal regulert til jernbane, slik som i nærværende sak.
Lagmannsretten tilkjente ingen av partene erstatning for saksomkostninger, men påla Arne Strand å betale de lovbestemte utgifter som rettsgebyret og utlegg til skjønnsmennene. For Høyesterett er det fremlagt omkostningsoppgave over den ankende parts omkostninger for lagmannsretten og Høyesterett. Omkostningsoppgaven legges til grunn.
Anken har ført frem og staten v/NSB Banedivisjon Region Øst og Ski kommune må i fellesskap erstatte den ankende parts saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesterett med til sammen kr 75 137.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
Overskjønnet oppheves så langt det er påanket.
I saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett betaler staten v/NSB Banedivisjon Region Øst og Ski kommune v/ordføreren - en for begge og begge for en - 75 137 - syttifemtusenetthundreogtrettisju - kroner til Arne Strand innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.