HR-1996-7-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	1996-01-09
Publisert:	HR-1996-00007-s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Høyesterett HR-1996-00007S, jnr 5/1996
Parter:
Forfatter:	Skåre, Dolva, Schei
Lovhenvisninger:	Straffeprosessloven (1981) §388, §381

I sak om begjæring om forlengelse av varetektsfengsling avsa Bergen forhørsrett 22 desember 1995 kjennelse med slik slutning:

"A, født xx.xx.1959, blir å løslate."

I rettsboken står det så følgende:

"Kjennelsen ble opplest for siktede i nærvær av aktor og forsvarer.

Siktede ble orientert om betydningen av kjennelsen. Aktor påkjærte avgjørelsen på stedet og ba om at det ble gitt oppsettende virkning.

Dette ble ikke gitt."

I telefaks senere samme dag til Gulating lagmannsrett uttalte påtalemyndigheten at det av tidsmessige grunner ikke ble innsendt støtteskriv. Det ble vist til begjæring og sakens dokumenter. Lagmannsretten avsa samme dag kjennelse med slik slutning:

"A, født xx.xx.1959, kan holdes i varetektsfengsel fram til fredag 19. januar 1996 kl 1500, medmindre påtalemyndigheten eller retten bestemmer noe annet."

A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at verken siktede eller hans forsvarer var kjent med at forhørsrettens kjennelse ble påkjært av påtalemyndigheten. Det som ble protokollert ble ikke opplest eller referert under rettsmøtet i forhørsretten. Etter å ha lest opp kjennelsen med slutning, uttalte dommeren at han regnet med at aktor ville påkjære, men at retten hadde tatt det standpunkt at et kjæremål ikke ville bli gitt oppsettende virkning. Det forhold at siktede og hans forsvarer ikke har kjent til at kjæremål var erklært, kan ha hatt betydning for sakens utfall i lagmannsretten. Under enhver omstendighet må manglende tilkjennegivelse av kjæremålet overfor siktede og/eller hans forsvarer, føre til opphevelse av lagmannsrettens kjennelse.

Det er lagt ned slik påstand:

"Gulating lagmannsretts kjennelse av 22. desember 95 i sak nr. LG-1995-01439, oppheves."

Påtalemyndigheten har uttalt at det klart fremgikk i rettsmøtet at påtalemyndigheten påkjærte kjennelsen. Det kom også klart frem i rettsmøtet at påtalemyndighetens kjæremål ikke ble gitt oppsettende virkning og siktede ble derfor løslatt etter rettsmøtet. Selv om dommeren i forhørsretten ikke ga møtende aktor særlig mulighet til å argumentere for begjæring om oppsettende virkning var det imidlertid klart for partene på stedet at kjennelsen var påkjært. Påtalemyndighetens mening er at lagmannsretten ikke har foretatt noen saksbehandlingsfeil av betydning for saken og at den kjennelse som lagmannsretten traff er korrekt hensett til påtalemyndighetens begjæring og sakens dokumenter.

Påtalemyndigheten ber derfor om at lagmannsrettens kjennelse opprettholdes.

Forsvareren har til påtalemyndighetens uttalelse fastholdt at aktor overhodet ikke hadde ordet etter at kjennelsens slutning ble opplest. Det ble således ikke fremsatt noe kjæremål og heller ikke nevnt noe om oppsettende virkning fra aktors side så lenge rettsmøtet varte.

Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset, jf straffeprosessloven §388. I det foreliggende tilfelle gjelder kjæremålet saksbehandlingen.

For å bringe klarhet i spørsmålet om hva som ble sagt under avslutningen av rettsmøtet i forhørsretten, har utvalget bedt forhørsdommeren om en uttalelse. Den er avgitt 9 januar 1996 og lyder slik:

"En har mottatt Høyesteretts forespørsel angående kommunikasjonen mellom politiet og retten ved behandlingen av ovennevnte sak i forhørsretten.

Som administrerende dommer i saken mener jeg forsvareren gir et helt dekkende fremstilling når det på side 1 i kjæremålsskrivet bl.a. heter: "Etter å ha lest opp kjennelsen med slutning, uttalte dommeren i forhørsretten at han regnet med at aktor ville påkjære, men at retten hadde tatt det standpunkt at et kjæremål ikke ville bli gitt oppsettende virkning. Aktor hadde ikke ordet i forhørsretten etter at kjennelsen var opplest."

Jeg mener således jeg har gjort en direkte feil når det i rettsboken er kommet til å stå at aktor påkjærte avgjørelsen på stedet. Som forsvarerne har anført, bad aktor overhodet ikke om ordet."

Utvalget må etter dette legge til grunn at forsvareren ikke har fått melding om kjæremålet, og at det er gjort en feil som i det foreliggende tilfelle må føre til at lagmannsrettens kjennelse oppheves, jf straffeprosessloven §381 tredje ledd.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

Lagmannsrettens kjennelse oppheves.