HR-1997-1-A - Rt-1997-13
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-01-09 |
| Publisert: | HR-1997-00001-A - Rt-1997-13 (2-97) |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00001 A, snr 28/1996 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Jens Petter Odberg) mot A (Forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen) |
| Forfatter: | Gussgard, Skåre, Backer, Oftedal Broch, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §239, Veitrafikkloven (1965) §3, §62, §31 |
Alstahaug herredsrett avsa 5 oktober 1995 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1966 dømmes for overtredelse av straffeloven §239, 1. straffalternativ og veitrafikkloven §31 første ledd, jfr. §3 alt sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager.
2. Saksomkostninger idømmes ikke."
Etter anke fra domfelte over bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen og straffutmålingen, avsa Hålogaland lagmannsrett 14 august 1996 dom med slik domsslutning:
"1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Saksomkostninger idømmes ikke for lagmannsretten."
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til dommene.
Domfelte har anket til Høyesterett over straffutmålingen. Han mener han burde fått en betinget reaksjon. Hans forsvarer for Høyesterett har utenom anken gjort gjeldende at lagmannsrettens lovanvendelse er uriktig, og i den forbindelse er det nedlagt påstand om full frifinnelse, subsidiært frifinnelse for overtredelse av straffeloven §239, atter subsidiært om opphevelse av lagmannsrettens dom.
Jeg er kommet til at anken må forkastes.
Den ulykken saken gjelder, skjedde 2 mars 1995 ca kl 0250 ved X i Y kommune. Domfelte var sjåfør i et vogntog med egenvekt 25 tonn, på vei fra Z til Æ med 10-12 tonn spon. Tilhengerens fremste del skled ut i en slak høyrekurve og over i motgående kjørefelt der den traff en lastebil. Føreren av denne bilen omkom.
Det fremgår av lagmannsrettens dom at det var svært vanskelige kjøreforhold denne natten - sterk vind, sludd- og snøbyger, temperatur omkring 0 grader. Domfelte hadde en gang tidligere under kjøringen opplevd at tilhengeren skled noe ut. Han stoppet og vasket av noe asfaltfilmbelegg på drivhjul og fremre hjulpar på tilhengeren med ca 1 liter dekkvask. Mer hadde han ikke. Veien har de siste 350 meterne før ulykkesstedet en helling på 3,6 grader. Fra ca 300 meter før dette stedet er det en høyresving, så en venstresving og "deretter nokså raskt påfølgende en slak sving mot høyre, hvor ulykken inntraff". Det var høye brøytekanter langs veien som var dekket av 5-10 cm nysnø på hardpakket fuktig snø. På kollisjonsstedet hadde veien en kjørebredde mellom brøytekantene på ca 6,90 m. Høyeste tillatte hastighet var 80 km i timen. Om den farten domfelte holdt, skriver lagmannsretten at " ... fartsskriver viser at hastigheten nedover fra - - -vatn lå mellom 60 kmt og 80 kmt. De siste 422 m før ulykkesstedet varierte hastigheten mellom 57, 50 og igjen 57, deretter raskt fall til 51 kmt. Etter det avvek fartsskriveren pga rystelser fra normal opptegning".
Om aktsomhetsvurderingen har lagmannsretten blant annet uttalt:
"Han kunne observere vær og føreforhold, som på ulykkesstedet må karakteriseres som svært vanskelig. Han hadde allerede ved Y hatt en utglidning av tilhengeren, han visste at han hadde endel asfaltbelegg på dekkene, han så på forhånd at han kom til å møte en større bil i den svingete nedoverbakken. Når to store kjøretøyer møter hverandre på glatt føre og med begrenset effektiv veibane, i svingete helling, er marginene små, og det oppstår en uhyre farlig situasjon dersom tilhengeren kommer ut av kontroll og kommer over i motsatt kjørebane. Under de rådende forhold har A ikke oppfylt de strenge krav som etter rettspraksis må stilles til førere av vogntog om å avpasse farten etter kjøreforholdene. Selv om fartsskriveren viser hastigheter godt under gjeldende fartsgrense, burde en avveining av alle de av sjåføren kjente forhold ledet til større forsiktighet i ulykkessvingen."
Ut fra de opplysninger som er gitt om de faktiske forhold i saken, kan jeg ikke se at det foreligger noen feil ved lagmannsrettens lovanvendelse når den er kommet til at domfelte har utvist en slik uaktsomhet at han må bli å dømme etter vegtrafikkloven §3 og straffeloven §239, 1. straffalternativ. Vogntoget hadde et meget stort farepotensiale, og når det er utvist uaktsomhet med hensyn til å innrette farten etter vær- og føreforhold i møte med annen trafikk, vil det foreligge uaktsomhet også i forhold til dødsulykke.
Jeg går da over til straffutmålingen.
Spørsmål i forbindelse med domfellelse for dødsulykker forårsaket av uaktsom bilkjøring har i de senere år vært gjenstand for debatt. Et av de siste bidrag er gitt av professor Andenæs i Lov og Rett nr 5/1996, der han blant annet påpeker at det i Norge reageres med ubetinget fengselsstraff i langt større utstrekning enn i Sverige og Finland. Det er mulig at det kan være grunn til en revurdering av straffutmålingspraksis på dette området, men saken her bør etter min mening ikke vurderes annerledes enn lagmannsretten har gjort. Det må kreves en meget høy grad av aktsomhet av førere av vogntog. De vanskelige føreforhold, påminnelsen før ulykken om at tilhengeren kunne skli ut, kunnskap om asfaltbelegg på dekkene og farene ved oppbremsing burde medført lavere hastighet. Det fremgår av lagmannsrettens dom at det ifølge bilsakkyndige ikke skulle meget til før tilhengeren under de rådende forhold ville kunne skli ut i nedoverbakke - at føreren tok foten fra gasspedalen kunne være nok. Ved straffutmålingen har lagmannsretten lagt vekt på at domfelte som følge av ulykken har mistet sitt arbeid og har vært arbeidsløs siden. Jeg er enig i at dette bør vektlegges. Det bør også komme inn i vurderingen at trailersjåfører utfører transportoppdrag dag og natt av betydelig vanskelighetsgrad, særlig under ugunstige værforhold. Sikkerhetsmarginene er ofte små. Lagmannsretten har utmålt en relativt kort fengselsstraff. Jeg er enig i dette.
Jeg stemmer for denne kjennelse :
Anken forkastes.