HR-1997-100-K - Rt-1997-318
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-02-27 |
| Publisert: | HR-1997-00100-K - Rt-1997-318 (90-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Rettsgebyr, Arbeidsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1996-00833 - Høyesterett HR-1997-00100 K, jnr 416/1996. |
| Parter: | Bjørg Pettersen (advokat Einar Stueland). |
| Forfatter: | Holmøy, Backer, Coward |
| Lovhenvisninger: | Rettsgebyrloven (1982) §10, Tvistemålsloven (1915) §404, §8, Rettsgebyrloven (1982) |
Saken gjelder spørsmål om omfanget av rettsgebyrloven §10 nr 10.
Bjørg Pettersen var ansatt i Hadsel kommune da hun våren 1995 søkte på utlyst stilling som formannskapssekretær i kommunen. Arnhild Eilertsen ble ansatt i stillingen, og Bjørg Pettersen mente seg forbigått. I oktober 1995 reiste hun sak mot Hadsel kommune og Arnhild Eilertsen. Bjørg Pettersen var på dette tidspunktet ikke lenger ansatt i Hadsel kommune.
Under hovedforhandling for Vesterålen herredsrett høsten 1996 ble søksmålet mot Eilertsen trukket tilbake, mens det ble inngått rettsforlik mellom Pettersen og Hadsel kommune. Saken ble hevet. Det ble innkrevet gebyr i medhold av rettsgebyrloven §8 fjerde ledd 3. punktum. Bjørg Pettersen hevdet imidlertid at hennes søksmål var omfattet av unntaket i rettsgebyrloven §10 nr 10. Vesterålen herredsretts avgjørelse om å opprettholde sitt krav ble av Bjørg Pettersen påkjært til Hålogaland lagmannsrett, som 20 november 1996 avsa kjennelse som stadfestet herredsrettens beslutning.
Bjørg Pettersen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hun hevder at fordi hun var ansatt i kommunen på det tidspunkt ansettelsesvedtaket ble fattet, faller hennes søksmål inn under unntaket i rettsgebyrloven §10 nr 10. Lagmannsretten har tolket loven uriktig når den har kommet til motsatt konklusjon.
Det anføres at regelens ordlyd dekker Pettersens søksmål, og at det ikke foreligger sterke nok grunner til å tolke lovbestemmelsen innskrenkende. Lagmannsrettens angivelse av at unntaksregelens formål er "å gi ansatte et særlig vern for fortsatt arbeid, ikke å styrke muligheten for avansement" er uriktig og for snever. Videre har lagmannsretten lagt for mye vekt på hensynet til likebehandling av søkere. Pettersen sto reelt i en annen stilling enn de andre søkerne i og med at hun allerede var ansatt i kommunen. Det kan heller ikke tillegges vekt at Bjørg Pettersen ikke lenger var ansatt i kommunen da søksmål ble reist. Når lagmannsretten slutter seg til herredsrettens begrunnelse om at Bjørg Pettersen ikke reiste saken i egenskap av arbeidstaker, er det dessuten argumentert i forhold til noe annet enn lovens kriterium.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Sak 95/416 for Vesterålen herredsrett er gebyrfri for saksøker.
2. Bjørg Pettersen tilkjennes saksomkostninger for begge retter."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det foreligger et videre kjæremål, der utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404. Den kjærende part har angrepet lagmannsrettens tolking av rettsgebyrloven §10 nr. 10. Dette spørsmål kan utvalget prøve.
Etter den nevnte bestemmelse i rettsgebyrloven skal det ikke betales gebyr i "sak mot arbeidsgiver, når saken gjelder tjeneste- eller arbeidsforhold og reises av arbeidstaker". Kjæremålsutvalget er enig med lagmannsretten i at bestemmelsen ikke omfatter et tilfelle som det foreliggende, der søksmål reises for å få kjent ugyldig ansettelsen av en annen i en stilling som arbeidstakeren hadde søkt, men som ikke omfattes av arbeidstakerens nåværende tjeneste- eller arbeidsforhold.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.