HR-1997-100-S - Rt-1997-316
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-02-27 |
| Publisert: | HR-1997-00100-S - Rt-1997-316 (89-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Forsvarer |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00100 S, jnr 79/1997. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Coward, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: | EMK (1999), EMK (1999), Straffeprosessloven (1981) §102, Tolloven (1966) §61, §388, §98, Alkoholloven (1989) §10-1 |
Saken gjelder forsvareroppnevnelse.
A er satt under tiltale ved Vinger og Odal herredsrett for overtredelse av alkoholloven §10-1 tredje ledd mv og og tolloven §61 mv ved å ha innført 5800 liter 96% brennevin fra Sverige til Norge.
I brev til retten om berammelse av hovedforhandling og forsvareroppnevnelse opplyste politiet at tiltalte tidligere hadde hatt advokat Ove Jenssen som sin forsvarer, men at han ikke hadde fremsatt ønske om noen bestemt forsvarer. Hovedforhandling ble 17 desember 1996 berammet til 8 april 1997. Herredsretten oppnevnte advokat Ragnar Herud - rettens faste forsvarer - som forsvarer for tiltalte. I brev 24 januar 1997 til retten ba advokat Christine Hamborgstrøm om å bli oppnevnt som tiltaltes forsvarer. Hun viste bl.a. til at hun hadde blitt oppnevnt som forsvarer i forbindelse med varetektsfengsling i saken, og at tiltalte ønsket henne som sin forsvarer. Hun opplyste at hun, fordi hun skal møte som forsvarer i en annen sak, ikke kunne møte til det tidspunkt saken er berammet, men først etter fellesferien 1997. Hadde imidlertid retten konferert med henne om berammelsen, ville hun kunnet møte på et tidligere tidspunkt. I sitt svar 27 januar 1997 viste retten bl.a. til at advokat Hamborgstrøm var oppnevnt som forsvarer ved varetektsfengslingen, hvor advokat Ove Jenssen fra samme firma møtte i hennes sted, men at en slik forsvareroppnevnelse faller bort etter straffeprosessloven §98 tredje ledd dersom retten ikke treffer annen bestemmelse. Advokat Herud ble oppnevnt ut fra politiets opplysninger om at tiltalte ikke fremmet ønske om noen bestemt forsvarer. Herredsretten avslo å oppnevne advokat Hamborgstrøm som forsvarer under henvisning til at dette ville føre til en vesentlig forsinkelse av saken, jf straffeprosessloven §102. Tiltalte påkjærte beslutningen. Eidsivating lagmannsrett avsa 13 februar 1997 kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæringen om at advokat Christine Hamborgstrøm skal oppnevnes som forsvarer tas ikke til følge.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Tiltalte har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er sammenfatningsvis anført:
Lagmannsretten har ikke foretatt en riktig lovanvendelse, verken i forhold til bestemmelsen i straffeprosessloven §102 eller til prinsippet om det frie forsvarervalg i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon - EMK artikkel 6. Det er stilt for små krav når det gjelder å følge hovedregelen om fritt forsvarervalg når lagmannsretten, til tross for at herredsretten har forsømt sin plikt til å informere tiltalte om retten til forsvarervalg, likevel nekter å oppnevne den forsvarer tiltalte ønsker. Lagmannsrettens beslutning innebærer en alvorlig innsnevring av hovedregelen om fritt forsvarervalg.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder et videre kjæremål, slik at utvalgets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388. Kjæremålet er angitt å gjelde lagmannsrettens lovanvendelse. Utvalget kan prøve lagmannsrettens lovtolking, men ikke den konkrete vurdering.
Lagmannsretten legger til grunn at den tiltalte i utgangspunktet hadde krav på å få oppnevnt den forsvarer han ønsket med mindre det ville føre til en vesentlig forsinkelse. Videre uttaler retten at avgjørelsen må treffes ut fra en helhetsvurdering, hvor det skal tungtveiende grunner til for å nekte den tiltalte den forsvarer han ønsker. Som momenter av betydning nevner retten hvor lang utsettelse det er tale om, hvor alvorlig saken er for den tiltalte, om det er mulig å skaffe en annen godt kvalifisert advokat, og om saken totalt sett er blitt gammel. Lagmannsretten har også tatt i betraktning at det i denne saken tidligere var bygget på en misforståelse når det gjaldt den tiltaltes ønske om forsvarer. - Utvalget kan ikke se at lagmannsretten her har lagt til grunn noen uriktig forståelse av straffeprosessloven §102 første ledd 2. punktum eller av bestemmelsen i EMK artikkel 6 nr 3 bokstav c om rett til å forsvare seg "med rettslig bistand etter eget valg". Lagmannsrettens konkrete vurdering kan utvalget som nevnt ikke prøve.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.