HR-1997-106-K - Rt-1997-325
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-02-27 |
| Publisert: | HR-1997-00106-K - Rt-1997-325 (93-97) |
| Stikkord: | Tingsrett, Jordskifte |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett LH-1996-00487 K - Høyesterett HR-1997-00106 K, jnr 32/1997. |
| Parter: | Andreas Sivertsen, Thor Sivertsen, Stein Olav Fiskebeck, John Ronny Holm, Kåre Sivertsen (advokat Jon Bertelsen) mot Neidenelvens Fiskefellesskap Tobias Bernhard Labahå, Augusta Elvira Haaheim, Mildrid Elvida Sundfær, Arne Trygve Mikkelsen, Hilma Julianne Johansen, Frans Hilmar Ingerøynen og Sonja Lappalainen (advokat Johan Fr Remmen). |
| Forfatter: | Holmøy, Backer, Coward |
| Lovhenvisninger: | Jordskifteloven (1979) §2, Tvistemålsloven (1915) §404 |
I spørsmålet om å fremme jordskiftesak etter jordskifteloven §2 første ledd bokstav h vedrørende fisket i øvre del av Neidenelven i Sør-Varanger avsa Finnmark jordskifterett 9 mai 1996 vedtak med slik slutning:
"1. Saken avvises hva gjelder gnr. 8 bnr. 14 "Veines".
2. Saken fremmes etter jordskifteloven §2, bokstav h, for de øvrige eiendommene som omfattes av kravet."
Neidenelvens Fiskefellesskap m.fl. påkjærte kjennelsen, slutningens punkt 2, til Hålogaland lagmannsrett, som 4 desember 1996 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Kravet om jordskifte etter jordskifteloven §2 bokstav h avvises.
2. Saksomkostninger for jordskifteretten og lagmannsretten tilkjennes ikke."
Kjennelsen er avsagt med to mot én stemme.
Andreas Sivertsen m.fl. har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er vist til at bakgrunnen for begjæringen om jordskifte er den usikkerhet som består når det gjelder de enkelte eiendommers fiskerett i den øvre delen av Neidenvassdraget, og at det derfor var ønskelig med rettsutgreiing i henhold til jordskifteloven §2 første ledd bokstav h, og eventuelt en ordning av disse rettigheter. Det er anført at lagmannsrettens lovanvendelse er feilaktig idet rekvirentens pretensjon må legges til grunn ved vurderingen av om det foreligger rettslig begrunnet sambruk mellom partene i forhold til jordskifteloven §2 første ledd bokstav h.
De kjærende parter har blant annet også anført at det foreligger en ren faktisk sambrukssituasjon, og at vilkåret om sambruk er oppfylt når flere eiendommer bruker samme vassdrag til å fiske i.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Jordskifterettens vedtak stadfestes.
2. Andreas Sivertsen, Thor Sivertsen, Stein Olav Fiskebeck, John Ronny Holm og Kåre Sivertsen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og høyesterett."
Neidenelvens Fiskefellesskap m.fl. har anført at det er greit nok at rekvirentens pretensjon legges til grunn med hensyn til hva som kreves, men om dette etter sitt innhold er sameie eller sambruk i lovens forstand, beror på hvordan loven er å forstå. Får rekvirentene medhold i sin pretensjon om at de har eksklusiv rett til fiske, foreligger likevel ikke sameie eller sambruk i lovens forstand.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Kjæremotpartene tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det her gjelder et videre kjæremål. Lagmannsretten har avvist kravet om jordskiftesak etter jordskifteloven §2 første ledd bokstav h. Avvisningen innebærer imidlertid ikke at saken ikke hører under domstolene - jf tvistemålsloven §404 første ledd nr 1 - men at jordskifteretten ikke er rette instans. Utvalgets kompetanse er etter dette begrenset til å gjelde lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking.
Kjæremålet retter seg mot tolkingen av en lovbestemmelse - jordskifteloven §2 første ledd bokstav h. Bestemmelsen fastsetter at jordskifte kan gå ut på å klarlegge og fastsette eiendoms- og bruksrettsforhold "i sameiger og i andre område der det er sambruk mellom eigedomar". Lagmannsrettens flertall har vist til at det som er pretendert fra begge sider i saken, er eksklusiv fiskerett. Det foreligger altså ingen pretensjon om rettslig begrunnet sambruk, og da er man utenfor det som kan tas opp etter den nevnte bestemmelsen. Flertallet uttaler blant annet:
"Sakens hovedproblemstilling er tvisten om hvem som er innehaver av fiskeretten i elven utenfor kjæremotpartenes eiendommer, enten grunneieren, eller Fiskefellesskapet. Det foreligger ikke, enten rekvirentenes pretensjon skulle føre frem eller ikke, noen slik rettslig begrunnet sambrukssituasjon dem imellom som jordskifteloven §2 bokstav h må anses å forutsette som vilkår for fremme av rettsutredningssak. Heller ikke spørsmålet om hvem som er berettiget til medlemskap i Fiskefellesskapet kan anses å gjelde et slikt spørsmål om sambruk som kan løses ved jordskiftesak etter §2 bokstav h."
Utvalget er enig i den tolking av jordskifteloven §2 første ledd bokstav h som lagmannsrettens flertall her har gitt uttrykk for.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjæremålsmotpartene har påstått seg tilkjent saksomkostninger. Saken har reist tvilsomme prosessuelle spørsmål. Utvalget finner ikke grunn til å endre lagmannsrettens avgjørelse om ikke å tilkjenne omkostninger for jordskifteretten og lagmannsretten, og tilkjenner heller ikke omkostninger for utvalget.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.