HR-1997-115-K - Rt-1997-447
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-03-03 |
| Publisert: | HR-1997-00115-K - Rt-1997-447 (113-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Gjenopptakelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating Lagmannsrett LF-1996-00217 A - Høyesterett HR-1997-00115 K, jnr 5/1997 |
| Parter: | Gunnar Djupvik (advokat Sverre Næss) mot Gjensidige Skadeforsikring (advokat F Aavatsmark) |
| Forfatter: | Holmøy, Backer, Coward |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §407, §180, Straffeprosessloven (1981) §391 |
Kjæremålet gjelder begjæring om gjenopptakelse. 19 januar 1983 brant driftsbygningen og høyløen på Gunnar Håkon Djupviks gård i Agdenes. De var forsikret i et trygdelag tilhørende Gjensidige Skadeforsikring, heretter kalt Gjensidige. Selskapet utbetalte 120 000 kroner av forsikringssummen i tiden frem til november 1983. Et restbeløp på 37 161 kroner ble holdt tilbake. Én grunn til dette var at selskapet ikke fant det godtgjort at den maskingarasjen som Djupvik oppførte for erstatningssummen, var ferdigstilt. Et omtvistet spørsmål i denne forbindelse har vært om vippeportene var montert. Restbeløpet ble utbetalt i 1985.
I januar 1992 gikk Djupvik, sammen med sin far Arthur Haakon Djupvik, til søksmål mot Gjensidige. De hevdet at selskapets tilbakeholdelse av en del av erstatningen hadde vært urettmessig, og at den, og andre forhold ved selskapets håndtering av saken, hadde påført dem skade av økonomisk og ikkeøkonomisk art. De krevde erstatning. Gjensidige ble frifunnet av herredsretten og ved Frostating lagmannsretts dom av 12 januar 1995. Djupviks anke over lagmannsrettens dom ble nektet fremmet ved kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg 8 september 1995.
Arthur Haakon Djupvik døde i august 1995.
Gunnar Håkon Djupvik begjærte 20 februar 1996 lagmannsrettens dom gjenopptatt med hjemmel i tvistemålsloven §407 første ledd nr 3. Han hevdet at vitnet Asbjørn Rømma under ankeforhandlingen hadde avgitt falsk forklaring om eksistensen av vippeportene og sine muligheter for å observere dem. Han la ned påstand om erstatning utmålt etter rettens skjønn, begrenset oppad til 2 916 655 kroner med tillegg av renter for økonomisk skade, og til 250 000 kroner for ikkeøkonomisk skade.
Frostating lagmannsrett holdt rettsmøte 15 november 1996 med vitneavhør og muntlig forhandling om gjenopptakelsesspørsmålet. Lagmannsretten avsa 28 november 1996 kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæring om gjenopptakelse av Frostating lagmannsretts sak nr 94-277 A forkastes.
2. Gunnar Håkon Djupvik betaler Gjensidige Skadeforsikring saksomkostninger med 8.799 - åttetusensjuhundreognittini - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse."
Gunnar Håkon Djupvik har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at Rømma under ankeforhandlingen i 1994 forsettlig gav uriktig forklaring. Djupvik har nå også politianmeldt ham for dette. Rømma løy da han i 1994 sa at vippeportene ikke var montert, og at det ikke kunne være mulig at han hadde oversett dem selv om de stod åpne ved hans besøk, og at oppfatningen om manglende montering var grunnen til at restbeløpet ikke ble utbetalt. Under forhandlingene i november 1996 i gjenopptakelsessaken gav han til dels en annen forklaring. Gjensidige hadde på forhånd akseptert at Djupvik oppførte en maskingarasje til erstatning for de nedbrente bygningene. Djupvik hadde informert selskapet om at maskingarasjen var ferdig. Vilkårene for utbetaling av restbeløpet var oppfylt. Andre vitner kan bekrefte at vippeportene var på plass da Rømma var på besøk. Rømma må ha sett det. Gjensidiges tilbakeholdelse av pengene var uberettiget, og selskapet må være ansvarlig for følgetapet. Subsidiært er det anført at Gjensidige iallfall må dekke Djupviks saksomkostninger. At Rømma har avgitt en forklaring som iallfall er uriktig, er en særlig omstendighet etter tvistemålsloven §180 første ledd. Djupvik har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt
1. Frostating lagmannsretts sak nr 94-277 A gjenopptaes.
2. Gjensidige Skadeforsikring dømmes til å betale sakens omkostninger for lagmannsrett og Høyesterett.
Subsidiært
1. Gjensidige Skadeforsikring dømmes til å betale sakens omkostninger for lagmannsretten."
Gjensidige Skadeforsikring har tatt til motmæle og anført at det ikke er fremkommet noe som gir grunnlag for å sette til side lagmannsrettens bevisbedømmelse i gjenopptakelsessaken, som har grunnlag i muntlig forhandling og vitneavhør. Det bestrides at Rømma gav uriktig forklaring. Subsidiært bestrides at den eventuelle uriktighet var forsettlig fra hans side, og at den har hatt betydning for resultatet. Det skal sterke grunner til for å gjenoppta en sak. Det foreligger ikke særlige omstendigheter som tilsier at hovedregelen om saksomkostninger i tvistemålsloven §180 første ledd bør fravikes. Gjensidige har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Gunnar Djupvik dømmes til å betale sakens omkostninger for Høyesterett til Gjensidige skadeforsikring."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at spørsmålet om gjenopptakelse er avgjort av lagmannsretten som første instans, og at utvalget da har full kompetanse.
Gjenopptakelse er begjært etter tvistemålsloven §407 første ledd nr 3, som gir adgang til gjenopptakelse blant annet når et vitne har gitt falsk forklaring, og det er grunn til å anta at dette har hatt innflytelse på avgjørelsen. Utvalget er - som lagmannsretten - kommet til at vilkårene for gjenopptakelse ikke er til stede. Dette følger etter utvalgets oppfatning allerede av at det ikke kan legges til grunn at det foreligger noen "falsk forklaring" etter §407 første ledd nr 3. Dette uttrykket må forstås som en forsettlig usann forklaring, og det må foreligge en rimelig sannsynlighetsovervekt for at det foreligger en falsk forklaring - jf avgjørelser i Rt-1995-1372 og Rt-1996-1059 om det tilsvarende uttrykk i straffeprosessloven §391 nr 1. Riktignok har vitnet Asbjørn Rømma antakelig forklart under ankeforhandlingen at han ikke så noen vippeporter på den garasjen som Djupvik hadde oppført, mens det nå er holdepunkter for å anta at vippeporter var montert på et tidspunkt da Rømma passerte garasjen. Men utvalget er enig med lagmannsretten i at det ikke er noe grunnlag for å anta at Rømma har gitt en forsettlig usann forklaring. - Det er etter dette ikke nødvendig å ta stilling til forklaringens betydning for resultatet i lagmannsrettsdommen fra januar 1995, men utvalget bemerker at det også her er enig med lagmannsretten - det er ikke grunn til å anta at Rømmas forklaring har hatt innflytelse på avgjørelsen.
Utvalget er videre enig i lagmannsrettens avgjørelse om å tilkjenne Gjensidige Skadeforsikring saksomkostninger.
Lagmannsrettens kjennelse må etter dette stadfestes.
Gjensidige Skadeforsikring har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kravet tas til følge, og beløpet settes til 1 000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Gunnar Håkon Djupvik til Gjensidige Skadeforsikring 1 000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.