HR-1997-123-K - Rt-1997-455
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-03-05 |
| Publisert: | HR-1997-00123-K - Rt-1997-455 (116-97) |
| Stikkord: | Advokatrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00123 K, jnr 34/1997 |
| Parter: | A. |
| Forfatter: | Holmøy, Coward, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §229, Straffeloven (1902) §270, §272, §49, §62 |
Saken gjelder tilbakekall av advokatbevilling.
Ved Oslo byretts dom 21 juni 1995 ble advokat A dømt for overtredelse av straffeloven §271 jf §270 første ledd nr 2 jf §49 og straffeloven §272 annet ledd nr 1, jf §62 til en straff av fengsel i seksti dager. Hun ble dømt til å betale erstatning til skadeforsikringsselskapet Vesta AS med kr 31000. Domfelte begjærte fornyet behandling ved lagmannsrett, subsidiært anket hun over lovanvendelsen. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning 6 september 1995 ble lagmannsrettsbehandling nektet og anken nektet fremmet.
Justisdepartementet tilbakekalte 1 august 1996 As advokatbevilling. I vedtaket bemerket departementet:
"Departementet har vurdert saken i medhold av domstolloven §229 annet ledd nr. 1 hvoretter Justisdepartementet kan tilbakekalle en advokatbevilling dersom advokaten gjør seg skyldig i forhold som gjør ham uskikket eller uverdig til å drive advokatvirksomhet eller som gjør at han mister den tillit som er nødvendig i yrket.
Kjernen i anvendelsesområdet for domstolloven §229 annet ledd nr. 1 er økonomiske misligheter og annen uredelighet av økonomisk karakter.
Det er ikke et vilkår at det klanderverdige forholdet har forekommet under utøvelse av advokatvirksomheten eller har sammenheng med advokatvirksomheten.
Det fremgår av sakens domkumenter at De tegnet sykeavbruddsforsikring gjennom Den Norske Advokatforenings spesialavtale med Vesta to dager etter at De hadde meldt fra til foreningen om utmeldelse. De hevdet under straffesakens hovedforhandling at De trodde De var berettiget til slik forsikring. Forutsetningen om medlemskap i Advokatforeningen fremgikk imidlertid i klartekst både av påmeldingsskjemaet og av overskriften i forsikringsvilkårene. Retten la til grunn at De åpenbart var klar over at medlemskap i Advokatforeningen var et vilkår for å delta i ordningen, men at De allikevel bevisst fortiet at De hadde gitt melding om utmeldelse av foreningen. Det fremgår videre av sakens dokumenter at De ikke ville ha fått tegnet sykeavbruddsforsikring dersom Vesta hadde mottatt korrekte opplysninger om Deres utmeldelse av Advokatforeningen. Retten fant at forholdet var i strid med straffeloven §272 annet ledd nr. 1.
Det ble under straffesaken dokumentert at De hadde utført arbeid i forbindelse med fem forskjellige klientforhold i den perioden De var 100% sykemeldt og mottok dagpenger fra forsikringsordningen. Retten fant at tre av disse forholdene kun gjaldt brevskriving i forbindelse med inndrivelse av salærkrav for saker som var utført forut for sykemeldingsperioden. Selv om De på tidspunktet for inndrivelse av salærkravene var 100% sykemeldt, fant retten at slike enkle og maktpåliggende oppgaver som fakturering av salærkrav for å få inn tilgodehavende ikke kunne avskjære adgangen til dagpenger. Retten fant imidlertid at å delta i rettsmøter som utgangspunkt måtte være i strid med forutsetningen for utbetaling av dagpenger i henhold til sykeavbruddsforsikringen ved 100% sykefravær fra arbeidsstedet.
Rettsmøtene De deltok i var berammet så lang tid etter at De ble 100% sykemeldt at De hadde god til til å skaffe en annen prosessfullmektig til klientene. Retten fant at forholdet var i strid med straffeloven §271, jf §270 første ledd nr. 2. For øvrig bemerkes at retten ikke fant særlig veiledning i Drammen byretts dom i sak nr 35/82 som De også påberoper Dem overfor departementet, da tiltalte der ble frifunnet på grunn av manglende subjektiv straffeskyld. Departementet finner derfor ikke grunnlag for å gå videre inn på denne saken.
Justisdepartementet ser meget alvorlig på at De ved tegningen av sykeavbruddsforsikringen unnlot å opplyse Vesta om at De to dager tidligere hadde meldt Dem ut av Advokatforeningen og således ikke lenger oppfylte vilkårene for å tegne den fordelaktige forsikringen.
Unnlatelsen medførte at De uberettiget fikk en forsikring som var forbeholdt en klart avgrenset gruppe advokater.
Departementet ser det videre som meget alvorlig at De på tross av 100% sykemelding utførte arbeid ved å bistå to av Deres klienter under hovedforhandlinger for disse. De mottok således uberettiget utbetalinger fra forsikringsselskapet som om De skulle ha vært 100% sykemeldt.
I sin virksomhet er advokater avhengig av tillit som bare kan oppnås når advokatens hederlighet er hevet over tvil. Etter Justisdepartementets vurdering har de forhold som er nevnt i dommen medført at De har mistet den tillit fra det offentlige og almennheten som er nødvendig i yrket. Justisdepartementet finner således at domfellelsen har medført at De må anses uskikket til å drive advokatvirksomhet, og finner på dette grunnlag å tilbakekalle Deres advokatbevilling i medhold av domstolloven §229 annet ledd nr. 1."
Advokat Harald Hjort har på vegne av A i rett tid brakt vedtaket inn for Høyesteretts kjæremålsutvalg idet det er gjort gjeldende at forholdet til Vesta Forsikring er feilaktig og for strengt bedømt av departementet. Det ble i klagen oppgitt at nærmere anførsler ville bli inngitt. Advokat Hjort har senere meddelt at han ikke lenger representerer A. Hun har selv ikke kommet med ytterligere anførsler i saken. Departementet har i brev 15 januar 1997 oversendt saken til kjæremålsutvalget og vist til at man ikke finner grunnlag for å omgjøre vedtaket.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Etter domstolloven §229 annet ledd nr 1 kan departementet kalle tilbake en advokatbevilling dersom advokaten gjør seg skyldig i forhold som gjør vedkommende uskikket eller uverdig til å drive advokatvirksomhet, eller som gjør at vedkommende mister den tillit som er nødvendig i yrket. A er domfelt for assuransesvik ved at hun ga uriktige opplysninger ved inngåelse av den kollektive sykeavbruddsforsikring medlemmer av Den Norske Advokatforening har i forsikringsselskapet Vesta AS, og for forsøk på grovt bedrageri overfor forsikringsselskapet ved krav på utbetalinger etter forsikringen. Utvalget finner ut fra dette at vilkårene for å tilbakekalle bevillingen i medhold av domstolloven §229 annet ledd er tilstede, og at klageren bør fratas bevillingen.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Klagen forkastes.