HR-1997-131-S - Rt-1997-490
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-03-13 |
| Publisert: | HR-1997-00131-S - Rt-1997-490 (134-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Gjenopptakelse, Fartsoverskridelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00131 S, jnr 91/1997. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Coward, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §391, Veitrafikkloven (1965) §5, §388, §389 |
Nord-Troms herredsrett avsa 15 desember 1995 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1972, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §5, første ledd, jfr. skiltforskriftenes §8, jfr. skilt nr. 362. Straffen settes til fengsel i 21 - tjueen - dager.
2. A betaler saksomkostninger til staten med kr 1000 - tusen - kroner."
A begjærte 7 juni 1996 straffesaken gjenopptatt i medhold av straffeprosessloven §389 jf §391 nr 3. Han gjorde gjeldende at det forelå nye bevis i saken som viser at han er dømt på et feilaktig grunnlag og at bevisene er egnet til å føre til en vesentlig mildere straff.
Nord-Troms herredsrett avsa 3 september 1996 kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen om gjenopptakelse av straffesak 1464/95 M for Nord-Troms herredsrett mot A, født xx.xx.1972, tas ikke til følge."
A påkjærte kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett som 3 desember 1996 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han hevder lagmannsretten har misforstått/feilvurdert saken. Han har fremlagt uttalelse fra Teknologisk institutt ved seksjonsleder Per G Karlsen og uttalelse fra KNA ved bilteknisk sjef Paul T Anderson. Han hevder uttalelsene viser at han ikke har kjørt med høyere fart enn 100 km/t og at lagmannsretten må ha begått en saksbehandlingsfeil ved ikke å ha lest disse tilstrekkelig. I den forbindelse viser han til at grensen mellom betinget og ubetinget fengsel i 60 km-sone går ved ca 110 km/t.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder et videre kjæremål og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset etter bestemmelsene i straffeprosessloven §388. Utvalget kan prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking.
De to uttalelser som A har fremlagt er blitt kommentert og vurdert både av herredsretten og av lagmannsretten. Utvalget finner ingen feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Om lovanvendelsen uttaler lagmannsretten:
"Herredsretten har foretatt en konkret vurdering av hastigheten, bl.a. basert på den sakkyndiges undersøkelser på stedet og vitneforklaring. Lagmannsretten finner etter dette at de generelle uttalelser som er innhentet, ikke er nye bevis som synes egnet til en slik endring som nevnt i straffeprosessloven §391 nr 3. Dette gjelder også når de ses i sammenheng med opplysninger som var kjent ved pådømmelsen."
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten gir uttrykk for en uriktig lovtolking. Den konkrete lovanvendelsen kan utvalget ikke prøve.
Etter dette blir kjæremålet å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.