HR-1997-136-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-03-06 |
| Publisert: | HR-1997-00136k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating Lagmannsrett LG-1996-01800 - Høyesterett HR-1997-00136K , jnr 44/1997 |
| Parter: | Frank Eikeland (advokat Ove Jan Ommundsen) mot Stein Helge Glad Nordahl (advokat Knut Grini) |
| Forfatter: | Backer, Coward, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §181, §172 |
Kjæremålet gjelder saksomkostninger.
Bergen byrett avsa 27 juni 1994 dom med slik slutning:
"Frank Eikeland betaler til Stein Helge Glad Nordahl innen 2 -to- uker fra forkynningen av dommen kr 70000,- -kronersyttitusen- med tillegg av 15% rente fra 22.10. til 31.12.93 og 12% rente fra 1.01.94 til betaling skjer.
Frank Eikeland betaler saksomkostninger til Stein Helge Glad Nordahl innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse med kr 77775.-."
Frank Eikeland anket dommen til Gulating lagmannsrett som 23 februar 1996 avsa dom med slik slutning:
"1. Frank Eikeland frifinnes.
2. Saksomkostninger for byretten tilkjennes ikke.
3. Stein Helge Glad Nordahl dømmes til å betale til Frank Eikeland saksomkostninger for lagmannsretten med kr 80140,- - kroneråttitusenetthundreogførti- innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne dom."
Stein Helge Glad Nordahl anket lagmannsrettens dom til Høyesterett med søknad om samtykke til anke uten hensyn til ankegjenstandens verdi. Ved kjennelse 20 juni 1996 fra Høyesteretts kjæremålsutvalg ble slikt samtykke ikke gitt.
Stein Helge Glad Nordahl påkjærte lagmannsrettens dom punkt 3 til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som 3 oktober 1996 avsa kjennelse med slik slutning:
"Lagmannsrettens dom pkt 3 oppheves, og denne del av saken hjemvises til lagmannsretten.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Frank Eikeland til Stein Helge Glad Nordahl 4.000 - fire tusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Gulating lagmannsrett behandlet spørsmålet på nytt, og avsa 29 november 1996 kjennelse med slik slutning:
"I ankesak nr 94 - 01188 bærer hver av partene sine saksomkostninger for lagmannsretten."
Frank Eikeland har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at lagmannsretten har avgjort saksomkostningsspørsmålet i strid med loven, subsidiært at det foreligger saksbehandlingsfeil, tvistemålsloven §181 annet ledd. Det fastholdes ikke at kjæremotparten kjente til det sakkyndige vitnet Helge Bringes forklaring før hovedforhandling, men hevdes at lagmannsrettens domsresultat ikke skyldes denne forklaringen. Det anføres videre at det sakkyndige vitnets forklaring til lagmannsretten i alle fall ikke ligger til grunn for de hovedhensyn retten bygger sin dom på. Det vises til at lagmannsretten bygde sitt resultat på at garanti- eller tilvisningsansvar ikke forelå og at kjærende part ikke var i en slik subjektiv situasjon at ansvarsfraskrivelse bortfalt. Saksomkostningsspørsmålet må derfor avgjøres etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd, og vilkårene for unntak etter annet ledd foreligger ikke. Subsidiært anføres at lagmannsrettens begrunnelse er uklar og knapp og gjør det vanskelig å ta stilling til lagmannsrettens rettsanvendelse. Det er nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt:
Gulating lagmannsretts dom av 23. februar 1996, dens pkt. 3 om saksomkostninger for lagmannsretten stadfestes.
2. Subsidiært:
Gulating lagmannsretts kjennelse av 29. november 1996 oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten.
3. I begge tilfeller:
Kjærende part tilkjennes saksomkostninger i kjæremålet."
Stein Helge Glad Nordahl har tatt til motmæle og anfører at lagmannsrettens omkostningsavgjørelse ikke er i strid med loven og det foreligger heller ikke saksbehandlingsfeil. Kjærende parts anførsler ligger ikke innenfor det kjæremålsinstansen kan prøve etter tvistemålsloven §181 annet ledd, og anførslene er uansett ikke holdbare. Det er bare Helge Bringe og hans forklaring som ga retten grunnlag for å konkludere med at kondens var hovedproblemet, og dette vitneprovet fremsto som avgjørende for domsresultatet. Det er nedlagt følgende påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Frank Eikeland betaler innen 14 dager sakomkostninger til Stein Helge Glad Nordahl med kr 4 000,- samt renter fra forfallstidspunkt inntil betaling skjer."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalget bare kan prøve om omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, herunder at avgjørelsen er tilstrekkelig begrunnet, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Utvalget er bundet ved den bevisvurdering som fremgår av lagmannsrettens dom av 23 februar 1996.
I Eikelands ankeerklæring til lagmannsretten anføres det at han vil hevde at vannlekkasjene må ha oppstått etter at Nordahl overtok huset, som følge av hans og hans families bruk av badene. For å redegjøre for de faktiske årsaksforhold vil Eikeland føre som sakkyndig vitne sivilingeniør Helge Bringe.
Lagmannsretten nevner i innledningen til sin dom at saken er noe bedre opplyst for lagmannsretten enn for byretten fordi lagmannsretten har hørt et sakkyndig vitne. Dette må være Bringe. Det sakkyndige vitne er ellers nevnt i forbindelse med vurderingen av noen fotografier som skulle indikere at hovedproblemene ved huset skulle være kondens fra kaldtvannsrør. Man vil komme tilbake til dette. Ellers er Bringe bare nevnt i begrunnelsen for omkostningsavgjørelsen.
Sammenfattende har lagmannsretten begrunnet sin avgjørelse med at den finner at det i saken ikke er grunnlag for å pålegge Eikeland noe garanti- eller tilsikringsansvar, og at det ikke er ført bevis for lagmannsretten som tilsier at ansvarsfraskrivelsesklausulen i kontraktens punkt 1 må settes ut av kraft. Den sistnevnte formulering må ses på bakgrunn av det som står noe lenger fremme i dommen under rettens bemerkninger. Det uttales her som avgjørende for lagmannsrettens vurdering av saken om Eikeland har vært i en slik subjektiv situasjon med hensyn til problemer ved huset at ansvarsfraskrivelsesklausulen trer ut av funksjon.
Om lekkasjesituasjonen på den tid Eikeland bodde i huset heter det i dommen: "Lagmannsretten finner å kunne legge til grunn at det nok har vært en viss lekkasje fra bad i huset, men denne lekkasje finnes å ha vært så liten at det er unødvendig for lagmannsrettens vurdering å gå nærmere inn på om lekkasjen må vurderes som mangel i kjøpsrettslig forstand. Således legger lagmannsretten til grunn at det har vært noe lekkasje fra uttak fra blandebatteri og langs skjøte mellom gulv og vegg og rundt sluk i gulvet. Men denne lekkasje finnes å ha bestått i minimal drypping ved normal bruk av badene. Lagmannsretten viser i denne forbindelse til de fremlagte fotografier som efter forklaring fra sakkyndig vitne indikerer at hovedproblemene ved huset har vært kondens fra kaldtvannsrør. Fotografiene indikerer ikke større lekkasjeskader."
Det fremgår av det som følger at Eikeland etter lagmannsrettens mening hadde små forutsetninger for å oppdage skadene. Han bodde forholdvis kort tid i huset med en liten familie, hvilket betød at badene ble lite brukt. Situasjonen forandret seg da Nordahl flyttet inn med en større familie.
Lagmannsretten har altså på grunnlag av dette funnet at Eikeland var i god tro med hensyn til lekkasjene, og trukket den konsekvens av dette at ansvarsfraskrivelsesklausulen er blitt opprettholdt. Det er etter fremstillingen i dommen vanskelig å se at det sakkyndige vitnes uttalelse om årsaken til lekkasjene ikke kan ha spilt en rolle for vurderingen av disses omfang mens Eikeland bodde i huset, og derigjennom for hans gode tro. Uttalelsen har da iallfall vært et viktig bidrag til en dom i Eikelands favør.
Det er etter dette ikke grunnlag for å konstatere at lagmannsretten ved sin siste kjennelse har avgjort omkostningsspørsmålet i strid med loven. Man kan heller ikke se at begrunnelsen er utilstrekkelig.
Kjæremålet blir å forkaste. Saksomkostninger tilkjennes med kr 3 000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Frank Eikeland til Stein Helge Glad Nordahl 3 000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse og med tillegg av 12 - tolv - prosent årlig rente fra forfall og til betaling skjer.