HR-1997-166-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	1997-04-10
Publisert:	HR-1997-00166s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Høyesterett HR-1997-00166S , jnr 129/1997
Parter:
Forfatter:	Dolva, Gjølstad, Gussgard
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §227, §52, Straffeprosessloven (1981) §321

Den 5 mars 1997 avsa Borgarting lagmannsrett beslutning om å nekte fremmet anke fra A over Oslo byretts dom av 6 desember 1996. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Han ble av byretten dømt for overtredelse av straffeloven §227 første straffalternativ. Fastsettelsen av straff ble utsatt i medhold av straffeloven §52 nr 1 med en prøvetid på 2 år.

A har i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Som kjæremålsgrunn har han anført at lagmannsretten ikke har vurdert at han møtte alene i byretten, uten forsvarer, og at han derfor ikke greide å uttrykke alt det han ønsket å si om saken. A anfører også at lagmannsretten ikke har vurdert at byretten uten videre la til grunn forklaringen fra flyktningsekretæren som var vitne i saken, og ikke tok hensyn til As egen forklaring. Det anføres også at det ikke er riktig at A fremsatte trusler overfor flyktningsekretæren.

Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at lagmannsrettens beslutning bare kan påkjæres på grunnlag av feil i lagmannsrettens saksbehandling, jf straffeprosessloven §321 sjette ledd. Utvalget kan ikke se at det foreligger feil i lagmannsrettens saksbehandling.

Kjæremålet må da forkastes.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.