Hopp til innhold

HR-1997-171-K - Rt-1997-514

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1997-03-21
Publisert: HR-1997-00171-K - Rt-1997-514 (146-97)
Stikkord: Sivilprosess, Anke
Sammendrag:
Saksgang: Borgarting Lagmannsrett LB-1995-01211 A - Høyesterett HR-1997-00171 K, jnr 81/1997
Parter: Aashild Rongen (advokat Bente M Fongen) mot Einar Bolstad (advokat Sverre Thune)
Forfatter: Skåre, Dolva, Gjølstad
Lovhenvisninger: Domstolloven (1915) §153, §179, Domstolloven (1915), Tvistemålsloven (1915) §369, §373


Borgarting lagmannsrett avsa 11 oktober 1996 dom i ankesak om grensen mellom livs- og dødsdisposisjon med slik domsslutning:

"1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Aashild Rongen til Einar Bolstad 34.450 -trettifiretusenfirehundreogfemti- kroner innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse."

Dommen ble forkynt for Aashild Rongens prosessfullmektig, advokat Bente M Fongen, den 18 oktober 1996. Ved ankeerklæring av 19 desember 1996 har Aashild Rongen påanket dommen til Høyesterett.

Lagmannsretten uttalte følgende i brev av 6 januar 1996 til advokat Fongen:

"Borgarting lagmannsrett har mottatt Deres ankeerklæring datert 19. desember 1996 i ovennevnte sak. Ankeerklæringen har åpenbart vært feilsendt til Høyesteretts kjæremålsutvalg, jf. tvistemålsloven §364, og ble først stemplet inn her i lagmannsretten 27. desember 1996. Konvolutten fulgte ikke med fra Høyesteretts kontor, slik at poststemplets dato ikke er kjent.

Lagmannsretten reiser spørsmålet om anken ikke er for sent fremsatt.

I følge forkynnelsesskjemaet (sakens dok. 43) ble utskrift av lagmannsrettens dom av 11. oktober 1996 mottatt ved Deres kontor 18. oktober 1996, og ankefristen løp da ut 18. desember 1996. En ber innen 13. januar 1997 om Deres uttalelse om anken etter dette trekkes tilbake, jf. tvistemålsloven §369."

I prosesskrift av 10 januar 1997 begjærte Aashild Rongen oppreisning for oversittelse av ankefristen. Det ble blant annet vist til at anken ble postlagt 20 desember 1996 om morgenen, og at advokaten i god tid fikk opplyst over telefon fra lagmannsretten at ankefristen utløp 21 desember 1996.

Lagmannsretten avsa 21 januar 1997 kjennelse med slik slutning:

"Oppreisning gis ikke."

Aashild Rongen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er vist til at advokaten gjorde en forespørsel på telefon til lagmannsretten om utløpet av ankefristen. Advokaten fikk opplyst at det var 21 desember 1996 som sto oppført på skjermen i lagmannsretten. Dette ble rettet til 23 desember 1996 på grunn av weekend. Advokaten kjente ikke til at lagmannsretten kun har en dato på skjermen og at dette er datoen for den advokat som sist har vedtatt forkynnelse. Nærmere undersøkelser var det ikke grunn til.

Lagmannsretten har lagt vekt på at anken har små muligheter for å føre frem. Det bør ikke være avgjørende hva herredsretten og lagmannsretten har kommet til.

I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:

"Lagmannsrettens kjennelse av 21. januar 1997 oppheves og Aashild Rongen gis oppreisning for fristoversittelse i henhold til domstolsloven pgf. 153 flg."

Einar Bolstad har anført at lagmannsrettens kjennelse er riktig både i begrunnelsen og resultatet. Hvis advokat Fongen ikke hadde notert seg datoen for dommens forkynnelse og derfor ikke kunne beregne når ankefristen utløp, burde hun ha gjort den hun snakket med i lagmannsretten oppmerksom på at fristen var to måneder fra hennes egen dato for vedtakelse av forkynnelse, og at det var denne datoen hun ønsket å få oppgitt. Anken har også små muligheter for å føre frem.

I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:

"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.

2. Einar Bolstad tilkjennes saksomkostninger."

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Det dreier seg om et kjæremål over lagmannsrettens nektelse av å gi oppreisning for oversittelse av ankefrist. Utvalget har full kompetanse ved prøvelsen av lagmannsrettens avgjørelse.

Utvalget legger til grunn at fristoversittelsen ikke er forsettlig, og at den heller ikke kan legges Aashild Rongen til last. Spørsmålet blir da om det er sannsynliggjort at forsømmelsen ikke kan legges hennes prosessfullmektig til last eller om særlige omstendigheter ellers taler for oppreisning, jf domstolloven §153 første ledd.

Ankefristen i en sak løper fra lovlig forkynnelse av dommen. Ved forkynnelse underhånden for en advokat i medhold av domstolloven §179 vil dette som utgangspunkt være når postforsendelsen med utskrift av dommen er kommet frem til advokatens kontor. Advokaten er den nærmeste til å kjenne eget forkynnelsestidspunkt. Det må forutsettes at tidspunktet noteres og fristen følges opp. Hvis tidspunktet ikke er notert eller opplysningen er gått tapt og anke overveies, må det kunne kreves at advokaten ved undersøkelse av fristen går frem på en måte som sikrer mot misforståelser. Utløpet av ankefristen vil kunne være forskjellig for partene i en sak. Det vil derfor være naturlig å innhente kopi av egen vedtagelsesblankett, eller i det minste be undersøkt hva som står på den. Ut fra de strenge krav som her må stilles til en advokat, finner utvalget at vilkåret om at forsømmelsen ikke kan legges prosessfullmektigen til last, ikke er oppfylt i dette tilfellet.

Heller ikke finner utvalget at særlige omstendigheter ellers taler for oppreisning. Utvalget viser i denne forbindelse til at anken antas å ville ha blitt nektet fremmet for Høyesterett, jf bestemmelsene i tvistemålsloven §373 tredje ledd, særlig nr 2 og nr 4.

Lagmannsrettens avgjørelse blir etter dette å stadfeste.

Kjæremålsmotparten har krevd saksomkostninger for Høyesterett kjæremålsutvalg. Påstanden tas til følge, og beløpet settes til kr 1 000.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Aashild Rongen til Einar Bolstad 1 000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.