HR-1997-175-S - Rt-1997-693
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-04-17 |
| Publisert: | HR-1997-00175-S - Rt-1997-693 (178-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Anke, Kjæremål |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00175 S, jnr 142/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Dolva, Gjølstad, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §325, Ligningsloven (1980) §12-2, §12-4, LOV-1981-05-11-25-§321, §343, §377, Straffeprosessloven (1981) |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens beslutning om å henvise en anke som straffutmålingsanke.
A, født xx.xx.1925, ble ved Trondenes herredsretts dom av 19 desember 1996 domfelt for overtredelse av blant annet ligningsloven §12-1, §12-2 og §12-4 til en straff av fengsel i ni måneder. Påtalemyndigheten ved Økokrim statsadvokatembeter anket til lagmannsretten. Anken gjaldt bevisvurderingen under straffutmålingen. Ved Hålogaland lagmannsretts beslutning av 24 februar 1997 ble anken henvist til ankeforhandling. Det framgår av beslutningen at anken retter seg mot straffutmålingen.
A har påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at lagmannsretten har tatt feil når den har lagt til grunn at anken gjelder straffutmålingen. Anken retter seg i realiteten mot bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Avgjørelsen om hvorvidt en anke skal behandles som anke over straffutmålingen eller som anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, har betydning for lagmannsrettens sammensetning under ankeforhandlingene, og kan ikke ansees som en "avgjørelse etter paragrafen her" slik det heter i ordlyden i §321 sjette ledd in fine. Det er en del av saksbehandlingen som ved avsluttet sak vil kunne brukes som ankegrunn, da det vil ha betydning for hvorvidt domstolen er lovlig besatt, jf straffeprosessloven §343 annet ledd nr 3. Sålenge saken ikke er avgjort ved dom, foreligger det en prosessledende avgjørelse som må kunne påkjæres på vanlig måte etter straffeprosessloven §377, jf Rt-1996-1344. En beslutning om hva slags saksbehandlingsregler som skal følges, kan ikke være uangripelig.
Kjæremålet retter seg i realiteten mot sondringen mellom skyldspørsmålet og straffespørsmålet. Spørsmålet om det i det hele tatt foreligger en overtredelse eller ikke, hører til skyldspørsmålet, men omfanget av overtredelsen hører til straffespørsmålet.
Den kjærende part gjør nærmere rede for sitt syn på hvordan sonderingen skal foretas, relatert til saksforholdet i denne saken.
Det er nedlagt slik påstand:
"Anken behandles etter reglene om anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet."
Kjæremotparten, påtalemyndigheten ved Økokrim statsadvokatembeter, gjør gjeldende at lagmannsrettens beslutning om å behandle ankesaken som straffutmålingsanke er riktig. Dette er begrunnet nærmere, ut fra at informasjonssvikten i hvert års selvangivelse bare utgjør ett straffbart forhold i straffeprosessloven forstand, og at omfanget av hvert års informasjonssvikt er at straffutmålingsmoment. Det vises særlig til forholdet ved fartsovertredelser, ved idømt kvantum ulovlig innført narkotika og graden av påvirkning ved promillekjøring.
Det er nedlagt slik påstand:
"Kjæremålet forkastes."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens beslutning om å henvise Økokrims anke til ankeforhandling. Det framgår av beslutningsgrunnene at anken er ansett å rette seg mot straffutmålingen.
Kjæremålsutvalget viser til straffeprosessloven §325 2. punktum om at henvisningsavgjørelser ikke kan angripes ved kjæremål. Dette må gjelde også her, og kjæremålet må derfor avvises.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.