HR-1997-18-K - Rt-1997-93
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-01-16 |
| Publisert: | HR-1997-00018-K - Rt-1997-93 (19-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Fremleggelse av dokumenter, Konkurs |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting Lagmannsrett LB-1996-02821 K - Høyesterett HR-1997-00018 K, jnr 411/1996 |
| Parter: | Miramar AS, dets konkursbo (advokat Per Omreng) mot Italia Holding AS, dets konkursbo (advokat Geir Mikalsen) Italia Holding AS (advokat Kristian Huser) |
| Forfatter: | Bugge, Schei, Flock |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §197, Konkursloven (1984) §149, §180, §403, Tvistemålsloven (1915), §72, §80, Konkursloven (1984) |
Saken gjelder spørsmål om fremleggelse av dokumenter under saksforberedelsen i kjæremålssak om konkursåpning, se tvistemålsloven §197 jf konkursloven §149.
I alt fire saksøkere begjærte 2 august 1996 Italia Holding AS tatt under skifterettens behandling som konkursbo. Oslo skifterett tok i kjennelse 10 september 1996 begjæringen fra Miramar AS - dets konkursbo til følge. Det ble avsagt slik kjennelse:
"1. Boet til ITALIA HOLDING AS, Foretaksnr: 943 637 482, Adresse: Øvre Slottsgt. 12, 0157 Oslo Bransje: Utleie av restaurant, tjenesteyting, samt deltagelse i andre selskaper. - tas under skifterettens behandling som konkursbo. . . . . "
Italia Holding AS påkjærte kjennelsen om konkursåpning til Borgarting lagmannsrett. Under saksforberedelsen reagerte Miramar AS - dets konkursbo mot kjæremålstilsvaret 14 oktober 1996 fra Italia Holding AS - dets konkursbo mot at det uten samtykke ble fremlagt to utenrettslige rapporter fra henholdsvis Pareto Prosjekt AS og Abaco Utvikling AS og at selve kjæremålstilsvaret inneholdt henvisninger til innholdet i rapportene. Miramar AS - dets konkursbo reagerte tilsvarende på et prosesskrift 1 november 1996 fra Italia Holding AS og fire av bilagene vedlagt dette prosesskriftet.
I beslutning 28 november 1996 fant saksforberedende dommer i lagmannsretten at rapportene fra Pareto Prosjekt AS og Abaco Utvikling AS ikke var omfattet av bevisforbudet i tvistemålsloven §197, mens bilagene til prosesskriftet 1 november 1996 måtte tas ut av saken som stridende mot den samme bestemmelsen. Det ble ikke funnet grunn til å returnere verken kjæremålstilsvaret eller prosesskriftet for omarbeidelse.
Miramar AS - dets konkursbo har påkjært lagmannsrettens beslutning når det gjelder fremleggelsen av rapportene fra Pareto Prosjekt AS og Abaco Utvikling AS, til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er begrunnet med at lagmannsretten har anvendt tvistemålsloven §197 feil.
Lagmannsretten har etter en konkret vurdering funnet at den aktuelle tvisten om å åpne konkurs i Italia Holding AS ikke er det primære eller dominerende formål for de aktuelle rapportene. Etter den kjærende parts syn er dette feil. Boets formål med rapportene må vurderes med utgangspunkt i konkursloven regel om hvilke oppgaver boet har under et kjæremål over en konkursåpningskjennelse, jf konkursloven §72 annet ledd. Det er ikke fra konkursboets side gjort gjeldende at det foreligger en situasjon som tilsier at lovens normalsituasjon fravikes. Den kjærende part anfører at det ikke kan endre synet på rapportene at det på et senere tidspunkt og under forutsetning av at konkursåpningen stadfestes, vil kunne være aktuelt å benytte verdivurderingen i forbindelse med et eventuelt salg, dersom et slikt behov ikke eksisterte på det tidspunkt rapportene ble fremlagt for retten. Rapportenes egen ordlyd er tillagt for liten vekt av lagmannsretten ved vurderingen av hva som har vært formålet med dem.
Lagmannsretten synes videre å ha lagt avgjørende vekt på det spesielle partsforhold som loven fastsetter i kjæremålssaker av denne karakter, og at rapportene er fremlagt av Italia Holding AS - dets konkursbo, etter at motparten Italia Holding AS har samtykket til fremleggelsen. Den kjærende part er av den mening at Italia Holding AS og konkursboet må identifiseres ved avgjørelsen av hvem som må ha samtykket til fremleggelsen etter tvistemålsloven §197. Boets partsstilling er hovedsakelig av prosessteknisk art og bør i relasjon til tvistemålsloven §197 ikke ha innflytelse på det relle partsforholdet som besto under skifterettens behandling. For øvrig må tvistemålsloven §197 forstås slik at alle parter må samtykke før utenrettslige erklæringer kan fremlegges.
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens beslutning om å tillate fremleggelse av "Notat vedr. Milano AS. Vurdering av nøkkeltall og budsjetter " m. regnskapsanalyser utarbeidet av Abaco Utvikling AS samt "Verdivurdering Italia Holding AS" m. to vedlegg utarbeidet av Pareto Prosjekt AS, oppheves og dokumentene tas ut av saken.
2. Saken hjemvises til lagmannsretten for fortsatt behandling av spørsmålet om i hvilken grad avgjørelsen også skal få betydning for innholdet i kjæremålstilsvaret av 14.10.96 fra Italia Holding AS, dets konkursbo og prosesskrift av 01.11.96 fra Italia Holding AS til Borgarting lagmannsrett."
I tilsvar fra Italia Holding AS - dets konkursbo anføres det prinsipalt at tvistemålsloven §197 ikke gjelder for boets fremleggelse av rapportene. Situasjonen ved behandlingen av et kjæremål over en konkursåpningskjennelse vil normalt være noe spesiell, og forholdene trekker i retning av en vid adgang for konkursboet til å fremlegge dokumenter som gir kjæremålsinstansen et best mulig grunnlag til å vurdere saken. Det vises til at tvisten i dette tilfelle ikke er overført til søksmåls former og at muntlige forhandlinger i saken ikke synes å ville bli besluttet. Konkursloven §149 første ledd gir store deler av bestemmelsene i tvistemålsloven anvendelse "så langt de passer og ikke annet er bestemt". Etter boets syn passer reglene i tvistemålsloven §197 så dårlig at det er berettiget å begrense bestemmelsens virkeområde i kjæremålssaker over konkursåpningskjennelser. Dette bør i hvertfall gjelde dokumenter som normalt fremkommer i forbindelse med bobehandlingen og som fremlegges av boet.
Subsidiært gjør boet i sitt tilsvar gjeldende at fremleggelsen av rapportene ikke er i strid med tvistemålsloven §197. Det vises til at boet i forbindelse med konkursåpning skal foreta en rekke skritt som delvis følger av uttrykkelig bestemmelse i konkursloven, jf for eksempel konkursloven §80. Verdivurderinger vil være direkte relevante for flere av de beslutninger boet må ta i konkursens tidlige fase. Det gjøres i tilsvaret nærmere rede for forholdene omkring innhentingen av de to rapportene som etter boets syn klart viser at de er blitt utarbeidet som ledd i den ordinære bobehandlingen.
Atter subsidiært gjøres det gjeldende at nødvendig samtykke til fremleggelse foreligger i det Italia Holding AS har samtykket til fremleggelsen. Når tvistemålsloven §197 tillater fremleggelse ved motpartens samtykke, må et slikt samtykke fra konkursdebitor være tilstrekkelig når saken gjelder et kjæremål over en konkursåpningskjennelse.Kjæremotpart Italia Holding - dets konkursbo har lagt ned slik påstand:
"1. Miramar AS, dets konkursbos begjæring om å ta ut av saken rapportene fra henholdsvis Abaco Utvikling AS og Pareto Prosjekt AS tas ikke til følge.
2. Italia Holding AS, dets konkursbo tilkjennes saksomkostninger fra Miramar AS, dets konkursbo."
Italia Holding AS slutter seg i sitt tilsvar i det vesentlige til det som er fremført i tilsvaret fra Italia Holding AS - dets konkursbo. Betydningen av konkursloven §149 1. punktum utdypes nærmere. Det understrekes også at Italia Holding AS anser det ganske klart at de to aktuelle rapportene ikke omfattes av tvisemålsloven §197. Den kjærende part synes å ha en altfor snever oppfatning av konkursboets gjøremål så lenge en konkursåpningskjennelse ikke er blitt rettskraftig. Riktignok inneholder konkursloven §72 annet ledd en særregel som i noen grad begrenser boets råderett, men dette gjelder kun disposisjoner over debitors eiendeler. For øvrig må utgangspunktet være at bobehandlingen blir som ellers.
Kjæremotpart, Italia Holding AS har lagt ned slik påstand:
"1) Lagmannsrettens beslutning av 28.11.96 stadfestes.
2) Miramar AS' konkursbo dømmes til å erstatte kjæremotpartene omkostningene forbundet med kjæremålet."
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som her har full kompetanse, finner at kjæremålet ikke kan føre frem.
Begge motpartene i kjæremålet - konkursboet og konkursdebitor - har prinsipalt gjort gjeldende at konkursloven §149 er til hinder for at tvistemålsloven §197 kan påberopes. Etter konkursloven §149 får bestemmelsene i bl a tvistemålsloven annen del om bevis anvendelse "så langt de passer". Utvalget bemerker at §149 gir regler for den saksbehandling som skifteretten skal følge, bl a når retten tar stilling til en begjæring om åpning av konkursbehandling. Lagmannsrettens behandling av kjæremål over skifterettens kjennelse skjer etter tvistemålsloven regler, og §197 vil måtte iakttas. Nærværende sak gjelder dokumenter fremlagt under kjæremålsbehandlingen.
Utvalget tilføyer på dette punkt: Det har i kjæremålssaken vært fremhevet at kjæremålet skal avgjøres etter skriftlig behandling, og at det da er nødvendig, blant annet for å få et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag, med en adgang til å fremlegge skriftlige utenrettslige erklæringer. Til dette bemerker utvalget at behovet for et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag er meget viktig i saker om åpning av konkurs. En avgjørelse om konkurs skal åpnes, vil kunne ha vidtrekkende konsekvenser for de personer eller selskaper som er involvert. Valget av behandlingsmåte i lagmannsretten - skriftlig eller muntlig - må ha dette for øye. Adgangen til å holde muntlige forhandlinger med sikte på et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag ble da også fremhevet i Innst.O.nr.14 (1989-90) s. 2-3 i forbindelse med lovendringen 30 mars 1990 nr 8 vedrørende rettsmiddelordningen i konkurssaker. Dersom det er nødvendig med bevisførsel av betydning, og denne bevisførsel ikke kan skje forsvarlig ved skriftlig behandling innen de rammer tvistemålsloven setter, vil dette kunne være et tungtveiende hensyn for å beslutte muntlig behandling om kjæremålet, jf tvistemålsloven §403 tredje ledd. Det er derimot ikke et hensyn som, om man likevel velger skriftlig behandling, kan gjøre det berettiget å se bort fra bevisforbudet i tvistemålsloven §197.
Til tross for at begge de fremlagte erklæringer er datert etter at konkursdebitor hadde påkjært konkursåpningskjennelsen, er utvalget i likhet med lagmannsretten kommet til at de aktuelle dokumenter ikke kan sies å være avgitt i anledning saken. Sentralt i denne vurderingen står spørsmålet om hvilket formål erklæringene skulle tjene. Til nærmere belysning av dette spørsmål må utgangspunkt tas i de opplysninger som er gitt av konkursboets prosessfullmektig, og disse må sammenholdes med den situasjon som forelå og med innholdet i erklæringene.
Som bakgrunn for konkursboets ønske om å få utarbeidet de sakkyndige erklæringene, er fremhevet behovet for nødvendig informasjon om konkursdebitors økonomiske stilling. Det er vist til konkursloven §80 om bl a registrering og verdsettelse av skyldnerens eiendeler, og til boets behov for å ta stilling til om det skulle tre inn i de leieavtaler som restaurantvirksomheten var basert på. I den forbindelse var det nødvendig å vurdere om boet ville være tjent med at virksomheten fortsatte. Videre er vist til behovet for objektive verdivurderinger med henblikk på en eventuell senere beslutning om og gjennomføring av salg.
Selv om det bare i begrenset grad vil være aktuelt å gjennomføre salg av skyldnerens eiendeler så lenge konkursåpningskjennelsen ikke er rettskraftig, jf konkursloven §72 annet ledd, aksepterer utvalget at det her er tale om andre formål enn de som er nevnt i tvistemålsloven §197. Innholdet i de to erklæringene gir ikke inntrykk av at de skulle tjene et annet formål enn de som boet har fremhevet. At erklæringene også kastet lys over de sider ved skyldnerens økonomiske stilling som særlig har interesse ved vurderingen av om vilkårene for konkursåpning er til stede, kan ikke endre dette.
Utvalget tilføyer at det syn på erklæringene som det foran er gitt uttrykk for, også støttes ved den redegjørelse som den midlertidige bobestyrer har gitt i sin foreløpige boinnberetning til Oslo skifterett. Beretningen er datert 7 oktober 1996 og er dermed skrevet i god tid før spørsmålet om adgangen til fremleggelse av erklæringene ble aktuelt. Under innberetningens punkt 1 om aktiva, registrering og verdsettelse opplyses at boet "har engasjert fagkyndige på området til å foreta en verdsettelse av restaurantkomplekset og den enkelte restaurant. Slik vil bostyret kunne danne seg et bilde av hvilke verdier som kan realiseres gjennom et eventuelt salg." Under innberetningens punkt 3 om fortsatt virksomhet, nedleggelse og salg, opplyses at bostyret hadde besluttet å tre inn i leiekontraktene knyttet til tre nærmere navngitte restauranter. Man forventet at den samlede drift ville gi et positivt resultat på årsbasis. I den forbindelse ble opplyst at bostyret som ledd i sine vurderinger hadde "konsultert fagkyndige". Selv om de to omtvistede erklæringene først er datert to dager senere, synes det på det rene at konkursboet på forhånd hadde fått nødvendig muntlig informasjon om innholdet.
Etter dette stadfestes lagmannsrettens beslutning om å tillate fremleggelse av de to erklæringene.
Kjæremålet har vært forgjeves. Etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd må Miramar AS - dets konkursbo erstatte de saksomkostninger som de to motpartene i kjæremålet har hatt. I mangel av omkostningsoppgave fastsettes saksomkostningsbeløpet skjønnsmessig til kr 4 000 til hver.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Lagmannsrettens beslutning om å tillate fremleggelse av Abaco Utvikling AS' "Notat vedr. Milano AS. Vurdering av nøkkeltall og budsjetter" datert 9 oktober 1996 og Pareto Prosjekt AS' "Verdivurdering, Italia Holding AS" datert 9 oktober 1996 under behandlingen av kjæremål over kjennelse om åpning av konkurs i boet til Italia Holding AS, stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Miramar AS - dets konkursbo 4 000 - firetusen - kroner til Italia Holding AS - dets konkursbo v/bostyret og 4 000 - firetusen - kroner til Italia Holding AS v/styrets formann. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.