HR-1997-18-S - Rt-1997-87
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-01-16 |
| Publisert: | HR-1997-00018-S - Rt-1997-87 (16-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Varetektsfengsling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00018 S, jnr 21/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Bugge, Stang Lund, Flock |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §171, §184, §174, §185, §388 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens kjennelse i sak om varetektsfengsling
A, født xx.xx.1975, har vært varetektsfengslet med brev- og besøksforbud siden 30 oktober 1996, siktet for forbrytelse mot straffeloven §162 første og annet ledd jf femte ledd. Kristiansand forhørsrett avsa 23 desember 1996 kjennelse for fortsatt varetektsfengsling med brev- og besøksforbud frem til 20 januar 1997 kl 1500.
A påkjærte kjennelsen. Agder lagmannsrett avsa 30 desember 1996 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet vert forkasta."
A har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsretten har anvendt loven feil på to punkter. For det første har lagmannsretten, ved vurderingen av faren for bevisforspillelse, bare vist til forhørsrettens begrunnelse som er utilstrekkelig ved at den ikke nærmere drøfter om faren er nærliggende, slik straffeprosessloven §171 første ledd nr 2 krever. For det annet har lagmannsretten lagt til grunn en for mild vurdering etter lovens §174 jf §185 når den har funnet at fortsatt varetektsfengsling ikke vil være et uforholdsmessig inngrep, til tross for at det i siste fengslingsperiode er skjedd lite i etterforskningen og at den nå burde være ferdig, i henhold til tidligere utsagn fra påtalemyndigheten.
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens tolking av straffeprosessloven §171 første ledd nr 2. Dette kan prøves av utvalget, jf §388 nr 3.
Lagmannsretten var enig med forhørsretten og viste i hovedsak til den begrunnelse forhørsretten hadde gitt. Forhørsretten uttalte om faren for bevisforspillelse:
"For så vidt gjelder de påberopte spesielle fengslingsvilkår, bemerker retten at det fremdeles foreligger en nærliggende fare for at siktede vil kunne forspille bevis i saken ved å kunne påvirke forklaringer fra medskyldige eventuelt vitner. Retten viser i denne sammenheng til at det er motstrid mellom forklaringene til ovennevnte B og C og den forklaring siktede gir."
Utvalget bemerker at ved løslatelse av en siktet vil det være fare for at den siktede vil kunne påvirke personer som allerede har gitt forklaring til politiet, eller andre, til å avgi vitneforklaring i favør av siktede. Straffeprosessloven §171 første ledd nr 2 bestemmer imidlertid at det må foreligge en nærliggende fare for bevisforspillelse. Det må foreligge en reell mulighet for å kontakte og påvirke vitner, og en nærliggende fare for at siktede vil benytte denne til å forspille bevis, jf Rt-1993-128 og Rt-1996-1089. Forhørsretten, som lagmannsretten henholder seg til, uttalte at det fremdeles foreligger en nærliggende fare for at siktede vil kunne forspille bevis ved å påvirke forklaringer fra medskyldige og eventuelle vitner, og viste til at det er motstrid mellom forklaringene til to medskyldige og siktede. På dette grunnlag antok forhørsretten at fengslingsvilkåret i straffeprosessloven §171 første ledd nr 2 jf §184 var oppfylt. Når det ikke foreligger en nærmere begrunnelse, reiser forhørsrettens uttalelser tvil om loven på dette punkt er riktig forstått. Det er ikke tilstrekkelig at den siktede "vil kunne" forspille bevis som angitt. Loven krever en nærliggende fare for at siktede vil gjøre dette.
Det anføres også i kjæremålet at lagmannsrettens anvendelse av straffeprosessloven §174 jf §185 er feil når lagmannsretten har funnet at fortsatt varetektsfengsling ikke er uforholdsmessig. Utvalget kan ikke se at lagmannsrettens tolking av nevnte bestemmelser er feil. Anvendelse av bestemmelsene på det konkrete saksforhold kan ikke prøves av utvalget.
Utvalget finner at lagmannsrettens kjennelse må oppheves.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves.