HR-1997-19-B - Rt-1997-426
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-03-20 |
| Publisert: | HR-1997-00019-B - Rt-1997-426 (107-97) |
| Stikkord: | Strafferett, Narkotika, Lovanvendelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett LF-1996-00571 M - Høyesterett HR-1997-00019 B, snr 38/1996. |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Per Reehorst) mot A (Forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Gussgard, Aasland, Bugge, Stang Lund, Sinding-Larsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §24, §31 |
Dommer Gussgard: Frostating lagmannsrett avsa 25 oktober 1996 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1962, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd jf femte ledd, samt det forhold som er rettskraftig avgjort ved Trondheim byretts dom av 29. mars 1996, jf straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 3 - tre - måneder.
I straffen fragår 30 - tretti - dager for utholdt varetekt."
Dommen ble avsagt etter anke fra domfelte over Trondheim byretts dom av 29 mars 1996. Det forhold som der ble rettskraftig avgjort, gjaldt overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §24 første ledd. Lagmannsrettens dom innebar at straffen ble skjerpet med tre måneders fengsel. Den er avsagt under dissens fra to av meddommerene som mente at det burde reageres med samfunnstjeneste.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til dommene.
Anke fra domfelte over lovanvendelsen og straffutmålingen er tillatt fremmet til Høyesterett, mens anken over saksbehandlingen er nektet fremmet.
Jeg er kommet til at den utmålte fengselsstraffen bør nedsettes, men at anken over lovanvendelsen ikke kan føre frem.
Domfelte kom til Norge fra Vietnam for 13 år siden og er norsk statsborger. Hun er fraskilt og har omsorgen for tre barn på 5, 11 og 15 år. Hun er dømt for medvirkning til kjøp av til sammen ca 2,5 kg hasjisj, oppbevaring av ca 1 kg og salg av ca 800 gram. Bakgrunnen for hennes befatning med narkotika skal ha vært ønske om å hjelpe foreldrene i Vietnam som hadde økonomiske problemer som følge av ekspropriasjon av bolig.
I anken over lovanvendelsen er det gjort gjeldende at domfellelsen for oppbevaring av hasjisj uriktig er subsumert som grov narkotikaforbrytelse. Anken knytter seg til lagmannens protokollerte rettsbelæring der det heter:
"Lagmannen ga uttrykk for at oppbevaring også av et kvantum på ca 800 gr. hasjisj måtte anses som grov narkotika forbrytelse, fordi dette forhold inngår som ledd i medvirkning til et forutgående erverv og et etterfølgende salg av en mengde av minst samme størrelse."
Det er anført at 800 gram hasjisj er for lite til at det i seg selv kan medføre at straffeloven §162 annet ledd får anvendelse, og at det er uriktig rettsanvendelse å trekke inn i vurderingen et forutgående erverv og etterfølgende salg, når erverv, oppbevaring og salg er gjort til særskilte forbrytelser i tiltalebeslutningen, slik som her.
Jeg er enig i at de straffbare forhold som tiltalen gjelder, i utgangspunktet skal vurderes hver for seg. Etter straffeloven §162 annet ledd skal det ved bedømmelsen av om en narkotikaforbrytelse skal anses grov, særlig legges vekt på stoffets art, kvantum og overtredelsens karakter. Hvordan oppbevaringen er kommet i stand og formålet med den, må etter min mening kunne trekkes inn i denne vurderingen. Jeg kan da ikke se at det beror på noen uriktig lovforståelse når lagmannen uttaler at oppbevaring av 800 gram hasjisj som domfelte har medvirket til erverv av og tar sikte på å selge, må anses som en grov overtredelse.
Saken gjelder så store mengder narkotika at en lengre, ubetinget fengselsstraff må være utgangspunktet for straffutmålingen. Lagmannsrettens mindretall har funnet at det bør reageres med samfunnstjeneste, særlig av hensyn til domfeltes tre barn. Etter min vurdering kan verken hensynet til domfeltes omsorgsoppgaver eller andre forhold i saken begrunne samfunnstjeneste. Men de problemer soning av straffen vil medføre for barna, som ikke har andre nærstående i Norge enn foreldrene, bør etter min mening medføre at straffen nedsettes til fengsel i ett år.
Jeg stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 1 - ett - år.
Dommer Aasland: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.