HR-1997-191-S - Rt-1997-741
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-04-25 |
| Publisert: | HR-1997-00191-S - Rt-1997-741 (197-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00191 S, jnr 150/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Dolva, Gjølstad, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §317, §62, Straffeprosessloven (1981) §318, §321, §325 |
Saken gjelder avvisning av anke i straffesak.
Oslo byrett avsa 24 mai 1996 dom med slik domsslutning:
"1. .............
2. A, født xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jf første ledd jf femte ledd, straffeloven §317 første ledd jf tredje ledd og straffeloven §162 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 2 - to - år.
Ved soning fragår 45 - førtifem - dager for utholdt varetekt.
3. .............. "
De ikke siterte punkter i domsslutningen gjelder de to andre medtiltalte. Disse to var til stede ved domsavsigelsen, og de har begge erklært anke over dommen. I medhold av straffeprosessloven §325 og §321 tredje ledd er deres anker ved lagmannsrettens beslutning 6 november 1996 henvist til ankeforhandling.
A var ikke til stede ved domsavsigelsen, og i byrettens rettsbok heter det at forkynnelse av dommen skal finne sted for henne i Danmark, der hun bor. I samsvar med anmodninger fra norsk politi har dansk politi forkynt dommen for A to ganger - henholdsvis 19 august 1996 og 10 oktober 1996. A påanket dommen i skriv 5 november 1996 som lyder: "Jeg anker herved min dom av 24 mai 1996 i Oslo byrett." Anken ble oversendt Oslo statsadvokatembeter ved brev fra domfeltes forsvarer 6 januar 1997.
Ved Borgarting lagmannsretts kjennelse 28 februar 1997 ble anken avvist som for sent fremsatt.
Domfelte har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg idet det er anført å foreligge feil lovanvendelse. Domfelte bestrider at dommen er forkynt for henne to ganger slik lagmannsretten har lagt til grunn. Hun er ikke blitt informert verken om rett til anke eller ankefrist. På bakgrunn av dette, og at anken for de meddomfelte er henvist, foreligger sterke rimelighetshensyn for at anken anses rettidig fremsatt. Det er lagt ned slik påstand:
"Anken er rettidig fremmet."
Påtalemyndigheten har sagt seg enig i at anken blir avvist og tiltrer lagmannsrettens kjennelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Domfelte hevder at hun verken ved forkynnelsen 19 august eller 10 oktober 1996 fikk opplysning om ankefrist og framgangsmåte ved anke.
Kjæremålsutvalget finner - som lagmannsretten - å måtte legge til grunn at domfelte ved den fornyete forkynnelsen 10 oktober 1996 fikk utlevert "Rettledning til domfelte". Det vises til straffesakens dokument 42.2, hvor det av Oslo politikammers brev av 27 august 1996 framgår at rettledningen sammen med andre dokumenter ble oversendt dansk politi, og forkynnelsespåtegningen på baksiden om utført forkynnelse for domfelte personlig med overlevering av "genpart m/div bilag."
Ankefristen var således - med utgangspunkt i denne forkynnelsen - oversittet med nær to uker, da domfelte skrev sin anke 5 november 1996. Oversittelsen må legges domfelte til last, jf straffeprosessloven §318. Domfelte har dessuten vært kjent med dommen siden overleveringen 19 august, selv om hun da ikke fikk rettledning om anke.
Kjæremålet må derfor forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.