HR-1997-206-S - Rt-1997-894
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-05-07 |
| Publisert: | HR-1997-00206-S - Rt-1997-894 (225-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Varetektsfengsel, Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00206 S, jnr 190/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Hellesylt, Tjomsland, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §104a, Straffeprosessloven (1981) §171, §184, §185, §388 |
A, født xx.xx.1974, er siktet for overtredelse av straffeloven §104a annet ledd. Ved Oslo forhørsretts kjennelse 12 april 1997 ble han i medhold av straffeprosessloven §184 jf §185 jf §171 første ledd nr 2 varetektsfengslet til 9 mai 1997. Siktedes kjæremål over kjennelsen ble forkastet ved Borgarting lagmannsretts kjennelse 25 april 1997.
Siktede har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er rettet mot lovtolkingen og saksbehandlingen - mangelfulle kjennelsesgrunner. Det er sammenfatningsvis anført:
Det lagmannsretten har lagt til grunn når det gjelder angivelsen av formålet med den sammenslutning siktede er ansett å ha deltatt i, er ikke tilstrekkelig til å konstatere at det foreligger en overtredelse av straffeloven §104a. Dersom lagmannsrettens lovforståelse er riktig, vil det være mulig å pågripe samtlige sympatisører, medlemmer og finansieringskilder til en organisasjon med en klar programerklæring om væpnet opprør mot statsmaktene, treningsleire, infiltrasjonsformål og mistanker om våpenbesittelse. Det som er angitt som formål for sammenslutningen er for vagt. Det er ikke påvist noen form for formål som knytter seg til angrep på statsstyrelsen.
Denne type lovbestemmelse må ha en klar fortolkning opp mot bestemmelsene om ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Lagmannsretten har avvist at hensynet til ytringsfriheten kan bringe saken i en annen stilling. Dette anføres å være en for enkel slutning - mangelfulle kjennelsesgrunner. Rettsstridigheten er ikke prøvet. Nettopp av hensyn til de mest ekstreme former for ytringer og meninger er behovet for et vern til stede.
Det er lagt ned påstand om at lagmannsrettens kjennelse oppheves.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at lagmannsrettens kjennelse er truffet etter kjæremål. Utvalget har da begrenset kompetanse, jf straffeprosessloven §388. Kjæremålet angis å rette seg mot lovtolkingen og mot lagmannsrettens saksbehandling - mangelfulle kjennelsesgrunner - og det er spørsmål som utvalget kan prøve.
Når det gjelder spørsmålet om det foreligger en "sammenslutning" som nevnt i §104a uttaler lagmannsretten blant annet:
"Etter lagmannsrettens oppfatning er det skjellig grunn til mistanke om at det her foreligger en sammenslutning som har som formål ved ulovlige, voldelige midler å forstyrre samfunnsordenen.
A og B har erkjent at de fra årsskiftet 1994-95 deltok i en gruppe som ble kalt "X". Den skal ha hatt ca 15 medlemmer, men de har begge forklart at gruppen er nedlagt. Hvorvidt det er riktig at gruppen er nedlagt i den forstand at navnet "X" ikke lenger er i bruk, at medlemsregistreringen er opphørt eller organisasjonsstrukturen endret, behøver lagmannsretten ikke ta stilling til. Retten finner uansett at de aktiviteter A og B kan mistenkes for og som danner grunnlag for siktelsen mot dem, har et slikt preg av organisert og strukturert samvirke at det må sies å foreligge en sammenslutning og at den må bedømmes også i lys av det som er opplyst om "X".
Om sammenslutningens formål uttaler lagmannsretten blant annet:
"Sammenslutningens formål er ikke entydig klarlagt. Det synes som det overordnete målet med de siktedes deltagelse i åpne og i mer eller mindre fordekte organisasjoner på ytterste høyre fløy kan oppsummeres i følgende 14 ord: "Vi må sikre eksistensen til vårt folk og en fremtid for våre hvite barn". Hverken dette eller den sterke motvilje mot jøder, innvandring og innvandrere som noen av de siktede legger for dagen, er imidlertid nødvendigvis noen indikasjon på at sammenslutningen også har et slikt formål som nevnt i straffeloven §104a, annet ledd.
Derimot peker blant annet de konkrete beslag i retning av at bruk av våpen og sprengstoff er blant de midler som dette miljøet - herunder det som betegnes som sammenslutningen - vil benytte for å nå sine mål. Et fremlagt introduksjonsmateriale om "X"-gruppen viser etter lagmannsrettens syn at denne gruppen blant annet hadde som formål å utføre ulovlige aksjoner som ville kunne føre til omfattende aksjoner fra politiets side. Dersom gruppen er nedlagt, slik A og B hevder, har dette andre årsaker enn at disse siktede har endret syn med hensyn til mål og virkemidler. Dette sammen med beslagene av sprengstoff og feltutstyr, samt mistanken om ulovlig besittelse eller planer om ulovlig anskaffelse av skytevåpen, sannsynliggjør at sammenslutningen tar sikte på å benytte ulovlige midler, enten for å oppnå innflytelse eller for å spre frykt eller på annen måte forstyrre samfunnsordenen."
Lagmannsretten uttaler videre blant annet:
"Etter lagmannsrettens syn kan ikke enhver programerklæring eller angivelse av formål som nevnt i straffeloven §104a, annet ledd føre til at deltagelse m.v. i en organisasjon eller sammenslutning rammes av bestemmelsen. Således rammer bestemmelsen ikke organisasjoner der selve angivelsen av denne type formål har som eneste hensikt å vekke oppmerksomhet eller vekke mulige medlemmers interesse. Lagmannsretten antar også at den heller ikke gjelder deltagelse m.v. i organisasjoner som åpenbart ikke er i stand til å gjennomføre de ulovligheter som er angitt som formål.
Lagmannsretten finner imidlertid at de - riktignok upresist angitte - ulovlige formål som denne sammenslutningen sannsynligvis har, å gjennomføre aksjoner med våpen og sprengstoff, hverken er tom propaganda eller basert på urealistiske forutsetninger."
Utvalget finner at lagmannsrettens kjennelse etter dette ikke kan anses å bygge på feil lovtolking eller at kjennelsesgrunnene ikke er tilstrekkelige til at lovtolkingen kan prøves. Lagmannsrettens bevisbedømmelse og konkrete rettsanvendelse kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.