HR-1997-207-S - Rt-1997-913
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-05-12 |
| Publisert: | HR-1997-00207-S - Rt-1997-913 (233-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Anke |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00207 S, jnr 185/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Aasland, Tjomsland, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §28, Straffeprosessloven (1981) §321 |
A, født xx.xx.1967, ble ved Oslo byretts dom 29 januar 1997 idømt en straff av bot kr 4 000, subsidiært fengsel i åtte dager for overtredelse av straffeloven §228 første ledd. Han ble dessuten dømt til å betale kr 757 i erstatning til fornærmede samt saksomkostninger. Han anket dommen til lagmannsretten. Anken gjaldt saksbehandlingen, bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Ved Borgarting lagmannsretts beslutning 18 mars 1997 ble anken nektet fremmet, jf straffeprosessloven §321 første ledd. Lagmannsretten la til grunn at det i saken ikke er påstått eller idømt annen reaksjon enn bot eller inndragning, og fant at det ikke foreligger særlige grunner som taler for at anken fremmes.
Domfelte har i rett tid påkjært beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten har avgjort ankeprøvingssaken i medhold av straffeprosessloven §321 første ledd, og ikke etter bestemmelsens annet ledd, fordi påtalemyndigheten under hovedforhandlingen la ned påstand om subsidiær fengselsstraff og om erstatning til fornærmede. Det er lagt ned påstand om at beslutningen oppheves og hjemvises til ny behandling.
Påtalemyndigheten har vist til at påstand om subsidiær fengselsstraff er i samsvar med straffeloven §28 og kan ikke medføre at ikke straffeprosessloven §321 første ledd kommer til anvendelse. Bestemmelsen ville ellers ikke få selvstendig betydning i saker der bot idømmes i samsvar med påtalemyndighetens påstand. Påstand om erstatning kan heller ikke få betydning i denne forbindelse. Det kan heller ikke ses å foreligge særlige grunner til at samtykke til ankebehandling gis. Det er lagt ned påstand om at kjæremålet forkastes.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at lagmannsretten med rette har vurdert anken i forhold til bestemmelsen i straffeprosessloven §321 første ledd. At det i samsvar med straffeloven §28 er nedlagt påstand om og idømt en subsidiær fengselsstraff, innebærer ikke at bestemmelsen i straffeprosessloven §321 annet ledd får anvendelse. Det har i denne sammenheng heller ikke betydning at domfelte er idømt et erstatningsansvar ved byrettens dom. Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.