HR-1997-219-S - Rt-1997-926
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-05-14 |
| Publisert: | HR-1997-00219-S - Rt-1997-926 (240-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Varetektsfengsling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00219 S, jnr 211/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Hellesylt, Tjomsland, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §174, §187, Straffeloven (1902) §227, §228, §54, §171, §173, §184, §185, §388, Straffeprosesslov ikrafttredelseslov (1985) |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens kjennelse i sak om varetektsfengsling
A, født xx.xx.1965, har vært varetektsfengslet siden 28 januar 1997, siktet for forbrytelse mot straffeloven §127 første ledd 2. straffalternativ og §227 første ledd 1. straffalternativ. Ved Hardanger herredsretts dom 28 februar 1997 ble han dømt for disse forhold til en straff av fengsel i ett år. Straffen er en fellesstraff med en usonet del av straffen i henhold til Gulating lagmannsretts dom 2 juli 1996, jf straffeloven §54 nr 3. Dommen av 28 februar 1997 er anket og henvist til behandling i lagmannsretten for spørsmålet om feil anvendelse av straffeloven §127, og for straffutmålingen. Ankeforhandlingen er berammet til 1 juli 1997.
Karmsund forhørsrett avsa 22 april 1997 kjennelse med slik slutning:
"A blir, såfremt annerledes ikke bestemmes av påtalemyndigheten eller retten å holde i varetektsfengsel, dog ikke ut over 20. mai 1997 kl. 15:00.
Hjemmel er straffeprosessloven §184, jfr. §171 første ledd nr 3, jfr. §185."
A påkjærte kjennelsen. Gulating lagmannsrett avsa 24 april 1997 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg, idet det er anført at loven er feil anvendt. A har anført at ved å basere sin kjennelse på en formodning om hvilken straff A vil få ved endelig dom, har lagmannsretten grepet inn i den avgjørelse som skal treffes av ankedomstolen. Det er ikke sikkert at ankedomstolen vil komme til en fellesstraff som er så lang som den usonede del av straffen fra forrige dom.
A har videre anført at lagmannsretten har begrunnet sin formodning om den straff A endelig vil få utmålt, med at forholdet må anses omtrent like alvorlig selv om fornærmede ikke er å anse som offentlig tjenestemann, slik at ankedomstolen vil måtte oppheve herredsrettens dom. I så fall må ny tiltale for herredsretten reises på grunnlag av straffeloven §228. Dette er et annet forhold enn det A er dømt for, som er grunnlaget for fengslingen.
A har bedt om å bli løslatt, subsidiært at forhørsrettens og lagmannsrettens kjennelser oppheves.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at lagmannsrettens avgjørelse er truffet etter kjæremål. Utvalgets kompetanse er da begrenset ved straffeprosessloven §388 til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking. Kjæremålet må forstås slik at det gjelder tolkingen av straffeprosessloven §174. Den konkrete rettsanvendelse kan ikke prøves.
Det bemerkes at hjemmel for fortsatt fengsling i dette tilfelle er straffeprosessloven §187, uten at lovhenvisningen har noen betydning.
Lagmannsretten har lagt til grunn at vilkårene for fengsling etter straffeprosessloven §173 første ledd nr 3 foreligger, og har for øvrig tiltrådt følgende uttalelse i forhørsrettens premisser:
"Retten kan ikke se at varetektsfengsling ... vil innebære noe uforholdsmessig inngrep overfor domfelte. Retten viser til at domfelte har en usonet resttid på 120 dager i henhold til Gulating lagmannsretts dom av 02.07.96. Selv om domfelte skulle få medhold i lovanvendelsesanken, må han likevel påregne en ubetinget fengselsstraff som sammen med resttiden ligger over den tid han har utholdt i varetekt når nærværende varetektsperiode er ute. Retten finner grunn til å bemerke at de samme hensyn som ligger bak straffereaksjonene overfor overtredelse av straffeloven §127 også vil få anvendelse overfor en lege i tjeneste."
Kjæremålsutvalget kan ikke se at det lagmannsretten her har lagt til grunn eller uttalt, bygger på en uriktig tolking av bestemmelsene i straffeprosessloven.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.