HR-1997-224-K - Rt-1997-736
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-04-24 |
| Publisert: | HR-1997-00224-K - Rt-1997-736 (194-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating Lagmannsrett LG-1995-00578, Høyesterett HR-1997-00224 K, jnr 102/1997 |
| Parter: | A (advokat Frode Folkestad) mot Vesta Forsikring AS (advokat Jan Bakke) |
| Forfatter: | Skåre, Dolva, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §253, §179, Tvistemålsloven (1915), Regnskapsloven (1977) |
Saken gjelder krav om fremleggelse av dokumenter under saksforberedelsen i sivil ankesak for Gulating lagmannsrett.
Ved Jæren herredsretts dom 3 februar 1995 ble Vesta Forsikring AS dømt til å betale A erstatning for blant annet lidt og fremtidig tap i erverv på grunn av whiplashskade etter trafikkuhell i 1989. Vesta Forsikring har anket dommen til Gulating lagmannsrett. I anken ble det fremsatt krav om oppnevnelse av medisinsk sakkyndig og om fremleggelse av regnskapsdokumenter tilbake til 1985 for As tannlegepraksis. Kravet om dokumentfremleggelse var begrunnet med at As erstatningskrav var knyttet til reduksjon av antall "stoltimer". Likevel har omsetning og næringsinntekt vist en økning. Ved forberedende dommers beslutning 7 desember 1995 ble kravet om oppnevnelse av sakkyndige ikke tatt til følge, og ved kjennelse 11 januar 1996 ble heller ikke kravet om fremleggelse av regnskapsbilag mm tatt til følge. Vesta påkjærte begge avgjørelser til Høyesteretts kjæremålsutvalg som 14 mars 1996 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Lagmannsrettens beslutning og kjennelse oppheves, og saken henvises til ny behandling i lagmannsretten.
2. Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken."
Når det gjelder kravet om fremleggelse av dokumenter, avsa forberedende dommer ny kjennelse 20 januar 1997 med slik slutning:
"A pålegges å framlegge følgende skriftlige bevis: timelister, fakturaer, klientreskontrokort, kassabok, månedsdagbok, bankutskrifter, sykepengeutbetalinger og sykeavbruddsutbetalinger for 1985-1995."
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at det av kjennelsen ikke klart fremgår hva som kreves fremlagt og at fremleggelsesplikten ikke aksepteres.
Den kjærende part opplyser at regnskapsmaterialet for 1986, 1987 og 1988 synes makulert ved en feil i forbindelse med flytting. Det heter videre at det tidligere i saken er akseptert å legge frem månedsoppgjørene inneholdende oversikt over inn- og utbetalinger samt timelister for pasienter. I tillegg aksepteres å fremlegge sykepengeutbetalingsoversikter samt oversikt over sykeavbruddsutbetalinger. Ut over dette har forberedende dommer i lagmannsretten pålagt fremlagt timelister, fakturaer, klientreskontrokort, kassadagbok og bankutskrifter. Dette innebærer en fullstendig gjennomgang av regnskapene langt ut over det som kan være nødvendig for å sikre bevis for påstått tap.
Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har tatt feil når den har funnet at vilkårene for fremleggelse etter tvistemålsloven §253 er til stede. Det samlede regnskap kan ikke utgjøre bevis i saken. Tannlegevirksomheten drives som et personlig selskap, og bankutskriftene som kreves fremlagt, vil også inneholde opplysninger om private uttak og betalinger som ikke vedrører saken. Det fastholdes videre at kravet til individualisering ikke er oppfylt, samt at fremleggelseskravet vil være særdeles byrdefullt for den kjærende part.
I senere prosesskriv heter det at fremleggelse av klientreskontrokort ikke kan aksepteres da disse ikke ligger som en separat del av regnskapet. Opplysninger som tradisjonelt finnes på klientreskontrokort fremkommer og er samlet i månedsoppgjørene som er akseptert fremlagt. Heller ikke kopi av faktura til den enkelte pasient kan fremlegges. Disse er ikke arkivert som egne dokumenter. Opplysninger om pasienter og deres behandling er ført på den enkelte pasients datajournal. Dette er ikke en del av tannlegens regnskaper, og i praksis kan disse opplysningene heller ikke fremlegges uten svært betydelig arbeid og kostnader. Det gjøres videre gjeldende at disse dokumentene ikke har bevisverdi. Det foreligger heller ikke spesifisert kassadagbok. Sum inn- og utbetalinger vil imidlertid fremgå av de månedsoppgjør som er tilbudt fremlagt. Her fremkommer i hvertfall fra og med 1993 summen av samtlige inn- og utbetalinger i kasse.
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 20. jan. 1997 oppheves.
2. Krav om fremleggelse av timelister, fakturaer, reskontrokort, kassadagbok, månedsdagbok, bankutskrifter, sykepengeutbetalinger og sykeavbruddsutbetalinger for tiden 1985 - 1995 imøtekommes ikke.
3. Vesta Forsikring AS tilpliktes å erstatte A hans saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesteretts Kjæremålsutvalg."
I tilsvaret gjøres det gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er korrekt. Det fastholdes at begjæringen er tilstrekkelig spesifisert og at samtlige dokumenter er å anse som bevis i saken. Det gjøres for øvrig oppmerksom på at begjæring nå også må omfatte regnskapsåret 1996.
Det anføres videre at det etter regnskapsloven påhviler den kjærende part plikt til å oppbevare regnskapene med bilag i 10 år. Det virker ikke tillitvekkende at det nå hevdes at samtlige dokumenter for en rekke år er makulert eller på annen måte ikke er tilgjengelig for fremleggelse. Disse opplysningene kommer først etter at lagmannsrettens kjennelse foreligger.
Den kjærende part har selv valgt å fremme krav om erstatning basert på sine egne regnskaper. Ved å nekte fremleggelse av dokumentasjonen søker han å forhindre at kontradiksjon lar seg gjennomføre i bevisføringen.
Kjæremotparten har lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 20.01.97 stadfestes med den endring at plikten til fremleggelse også omfatter regnskapsåret 1996.
2. Vesta Forsikring A/S tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesteretts Kjæremålsutvalg."
Den kjærende part gjør i et senere prosesskriv oppmerksom på at dokumenter av den type som han har akseptert å legge frem, også vil bli lagt frem for inneværende år.
Forberedende dommer i lagmannsretten har ikke funnet grunn til å omgjøre kjennelsen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke:
Spørsmålet om hva som er bevis i saken og derfor kan pålegges fremlagt etter tvistemålsloven §253 annet ledd, avhenger av anførslene i saken: Dokumentene må være egnet til å tjene som bevis for disse anførsler. I praksis har man dessuten oppstilt som vilkår for å kunne pålegge fremleggelse, at kravet spesifiseres. Det bevistema som foreligger, vil imidlertid etter omstendighetene kunne tilsi at det gis pålegg om fremleggelse av regnskapene for en viss periode, se Rt-1992-962 og Schei: Tvistemålsloven II side 127. Det forhold at regnskapet vil inneholde opplysninger ut over det som er relevant for bevisføringen, kan ikke i seg selv være til hinder for slik beslutning.
Saken her gjelder utmåling av personskadeserstatning for allerede lidt tap og tap i fremtidig erverv. Skadelidte er tannlege, og erstatningen er av herredsretten beregnet ut fra oppgaver over tap i "stoltimer". I forsikringsselskapets anke er det reist innvendinger mot dette beregningsgrunnlag - blant annet er det vist til at næringsoppgaver og selvangivelser ikke viser noen svikt i omsetning eller næringsinntekt.
Anken er lite konkret med hensyn til hva selskapet mener å ville belyse, og selskapet har ikke etterkommet anmodning om slik konkretisering. Det er også uklart hva selskapet mener de ulike grupper regnskapsdokumenter kan belyse. I anken er regnskapsdokumentene begjært fremlagt til bruk for revisor.
Kjæremotparten har sagt seg villig til å fremlegge månedsoppgjør med timelister og oversikt over sykepenge- og sykeavbruddsutbetalinger. Slik saken har utviklet seg, finner utvalget det riktig å avsi kjennelse for slik fremleggelse. Den kjærende part har opplyst at regnskapene for 1986, 1987 og 1988 ikke er å finne. Dette legges til grunn for utvalgets kjennelse. Som bemerket av kjæremotparten vil pålegget nå måtte omfatte også 1996.
Kjennelsen bygger på selskapets anførsler slik de nå foreligger. Spørsmålet om fremleggelsesplikt vil kunne vurderes på nytt om selskapet presiserer hva som vil være bevistema ved erstatningsutmålingen, og redegjør for hvordan regnskapene eller dokumenter knyttet til regnskapene, og som ikke nå fremlegges, kan tjene som bevis i saken.
Spørsmålet om saksomkostninger må avgjøres i den dom eller kjennelse som avslutter saken.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
A pålegges å fremlegge som skriftlige bevis månedsoppgjør med timelister og oversikt over sykepenge- og sykeavbruddsutbetalinger for 1985 og for 1989-1996.
Spørsmålet om saksomkostninger utstår, jf tvistemålsloven §179 første ledd.