Hopp til innhold

HR-1997-232-K - Rt-1997-742

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1997-04-25
Publisert: HR-1997-00232-K - Rt-1997-742 (198-97)
Stikkord: Konkurs, Selskapsrett
Sammendrag:
Saksgang: Eidsivating Lagmannsrett LE-1995-02008 K, Høyesterett HR-1997-00232 K, jnr 137/1997
Parter: Paaske Papyrus AS, dets konkursbo (advokat Arne Ovlien) mot Bodhild Paaske (advokat Bjørn Soltvedt)
Forfatter: Skåre, Gjølstad, Gussgard
Lovhenvisninger: Aksjeloven (1976) §4-4, §9-10, §9-, Tvistemålsloven (1915) §179, §9-17, §9-6


Saken gjelder spørsmål om oppbudsbegjæring fra et aksjeselskap er fremsatt av et lovlig valgt styre.

På ekstraordinær generalforsamling den 20 oktober 1995 i selskapet Paaske Papyrus AS, innkalt av Vinger og Odal skifterett, ble det valgt nytt styre. Den 23 oktober 1995 begjærte det nye styret oppbud, og den 25 oktober 1995 åpnet skifteretten konkurs i selskapet.

Paaske Papyrus AS og Sverre, Bodhild og Rita Paaske med advokat Bjørn Soltvedt som felles prosessfullmektig påkjærte konkursåpningen til Eidsivating lagmannsrett som 24 november 1995 avsa kjennelse med slik slutning:

"1. Det av advokat Bjørn Soltvedt inngitte kjæremål av 01.11.95 til Eidsivating lagmannsrett avvises.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Bjørn Soltvedt 1.000 - ettusen - kroner til Paaske Papyrus AS, dets konkursbo v/advokat Rolf Eckbo innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.

3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Bodhild og Rita Paaske in solidum 2.000 - totusen - kroner til Paaske Papyrus AS, dets konkursbo v/advokat Rolf Eckbo innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen."

Paaske Papyrus AS og Sverre, Bodhild og Rita Paaske påkjærte kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg som 29 februar 1996, inntatt i Rt-1996-346, avsa kjennelse med slik slutning:

"Kjæremål fra tidligere enestyre Bodhild Paaske fremmes.

Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utstår til den kjennelse som avslutter saken."

Under den videre behandling i lagmannsretten tok konkursboet blant annet opp spørsmålet om eierforholdet til aksjene i Paaske Papyrus AS og gjorde gjeldende at Sverre Paaske, hans konkursbo, var eier av samtlige aksjer som hadde stemmerett på den ekstraordinære generalforsamlingen.

Lagmannsretten avsa 7 februar 1997 kjennelse med slik slutning:

"1. Skifterettens konkursåpningskjennelse oppheves og oppbudsbegjæringen avvises fra skifteretten.

2. I saksomkostninger betaler Paaske Papyrus AS, dets konkursbo, til Bodhild Paaske for lagmannsretten 4.000 - firetusen - kroner og for Høyesteretts kjæremålsutvalg 1.000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse."

Paaske Papyrus AS, dets konkursbo, har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har tatt standpunkt til boets anførsel om at Sverre Paaskes konkursbo var eneaksjonær/eneste aksjonær med stemmeberettigede aksjer og hvilken betydning dette har for gyldigheten av de beslutninger som ble fattet på den ekstraordinære generalforsamlingen. Det må anses å foreligge feil rettsanvendelse når lagmannsretten legger til grunn at det er uten betydning at Sverre Paaske var eneaksjonær. Det er de reelle eierforhold som må legges til grunn, og alle opplysninger som kan etterprøves tilsier at Sverre Paaske var eneaksjonær. Når det gjelder aksjene som fremkom ved aksjeutvidelsen, er det anført at disse uansett ikke hadde stemmerett. Det kan ikke være tvilsomt at Paaske Papyrus AS var insolvent, og det på en slik måte at ethvert sittende styre hadde plikt til å begjære oppbud.

I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:

"1. Prinsipalt:

Vinger og Odal skifteretts kjennelse av 25/10-95 stadfestes.

2. Subsidiært:

Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 7/2-97 oppheves og saken hjemvises til ny behandling:

I begge tilfelle:

Paaske Papyrus AS, dets konkursbo tilkjennes saksomkostninger både for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg."

Bodhild Paaske, som har anført at saken står i samme stilling som da kjæremålsutvalget behandlet saken forrige gang, har lagt ned slik påstand:

"1. Kjæremålet forkastes.

2. Kjæremotparten tilkjennes sakens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det gjelder et kjæremål hvor utvalget har full kompetanse.

Da saken ble behandlet av Høyesteretts kjæremålsutvalg 29 februar 1996, ble det i samsvar med partenes anførsler den gang bygget på at de opprinnelige fem aksjer i Paaske Papyrus AS tilhørte Sverre Paaskes ektefelle og datter, Bodhild og Rita Paaske. Utvalget pekte på at det var uklart hvor langt kapitalutvidelsen i selskapet var gjennomført, men at det iallfall ikke var klart godtgjort at de nye aksjene - som boet påberopte seg - ga grunnlag for aksjonærrettigheter, jf aksjeloven §4-4 siste ledd.

I forbindelse med den nye behandling av saken for lagmannsretten har boet ved ny bobestyrer på grunnlag av en omfattende saksgjennomgang og dokumentasjon gjort gjeldende at Sverre Paaske var eier av samtlige opprinnelige aksjer i Paaske Papyrus AS. At aksjene ble satt på Paaskes ektefelle og datter var ifølge boet rene proformaarrangementer. Motpartene har bestridt dette.

Lagmannsretten fant i kjennelsen av 7 februar 1997 at skifterettens avgjørelse om konkursåpning i Paaske Papyrus AS bo måtte oppheves og begjæringen om oppbud avvises fordi den var fremsatt av et styre som ikke var lovlig valgt. Innkallingen til den ekstraordinære generalforsamling hvor styret som innga oppbudsbegjæring ble valgt, var skjedd av skifteretten på et tidspunkt da den ikke var kompetent og med for kort frist. Dette måtte anses som en vesentlig tilsidesettelse av innkallingsreglene som uten videre medførte ugyldighet. De feilene som var begått, måtte medføre at aksjeloven §9-17 tredje ledd nr 3 får anvendelse. Lagmannsretten fremholdt:

"Partene har ulikt syn på hvem som eide de opprinnelige aksjene i

Paaske Papyrus AS, når kapitalutvidelsen ble foretatt, og hvem som eide de nye aksjene. Høyesteretts kjæremålsutvalg har pekt på at det ikke er godtgjort at de nye aksjene ga grunnlag for utøvelse av aksjonærrettigheter, jf aksjeloven §4-4 siste ledd. Det er også pekt på at dersom Sverre Paaskes konkursbo representerte under 10 % av aksjene, var det ikke grunnlag for å reise krav etter aksjeloven §9-6. Ut fra resultatet ovenfor er det ikke nødvendig å ta standpunkt til spørsmålene rundt aksjonærrettighetene og heller ikke til solvensspørsmålet."

Utvalget bemerker at det følger av aksjeloven §9-10 at dersom samtlige aksjonærer er til stede på en generalforsamling, kan de beslutte å ta opp en sak til avgjørelse selv om det foreligger feil ved innkallingen. Forutsetningen er at alle aksjonærene er enige. Det følger av dette at dersom Sverre Paaske - slik boet hevder - var eneaksjonær i selskapet - var valget av nytt styre i Paaske Papyrus AS gyldig. Bostyret i Sverre Paaskes konkursbo deltok i den ekstraordinære generalforsamling, hadde ingen innvending mot innkallingen og stemte for valg av det nye styret.

Utvalget tilføyer at forholdet vedrørende kapitalforhøyelsen ikke har betydning med mindre man skulle komme til at Sverre Paaskes ektefelle og datter hadde andeler i nettopp disse aksjene. Utvalget peker på at kapitalforhøyelsen ikke var registrert, og det må da etter det som foreligger legges til grunn at disse aksjene ikke kunne gi stemmerett, jf aksjeloven §4-4 siste ledd.

Om forholdet til bestemmelsen i aksjeloven §9-17 tredje ledd bemerker utvalget at dersom boet gis medhold i sin anførsel om at samtlige stemmeberettigede aksjer tilhørte Sverre Paaske, var det ikke grunnlag for å anvende bestemmelsens nr 3.

Det er etter dette en feil når lagmannsretten ved den nye behandling av saken ikke har tatt stilling til de anførsler boet da hadde kommet med vedrørende aksjonærrettighetene. Hvis Sverre Paaske var eneaksjonær i Paaske Papyrus AS, er oppbudsbegjæringen fremsatt av et lovlig valgt styre, og kan ikke avvises på det grunnlag lagmannsretten har bygget på. Lagmannsrettens kjennelse må derfor oppheves, og saken hjemvises til ny behandling.

Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet bør utstå til den kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til ny behandling for lagmannsretten.

Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utstår til den kjennelse som avslutter saken.