HR-1997-233-K - Rt-1997-745
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-04-25 |
| Publisert: | HR-1997-00233-K - Rt-1997-745 (199-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Skjønnsprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting Lagmannsrett LB-1995-01132 B, Høyesterett HR-1997-00233 K, jnr 73/1997 |
| Parter: | N P Heisholt Investservice v/Tore Wright Lia, Svakstrøm AS, Karl M Olsen, Cathrine Wasmuth v/Bjørn Levin, Hellesund Fiskeoppdrett v/K O Jørgensen, Anders Meyer Lekven, Øvrebø Kranservice, Karl Vaksvik, Jostein Vestre Jens-Petter Grebstad, Arne Aaser - nå Gerd Aaser i uskiftet bo, Hans Tomren, Ivar Bye, Jan Sandblåst, Hatec AS, O Ofstad & Co AS, Øyvind Ofstad, Arnar Hansson, Johan Svartis, Carl Balch-Barth, B H Lingaas AS, Business Information Systems AS, Odd Harald Mork, Einar Jansen, Fredrik Styr, Tor Dagfinn Veen, Anton Gunnar Ålmo (advokat Christian Müller) mot Stolt-Nielsen Shipping AS (advokat Einar J Greve) |
| Forfatter: | Skåre, Dolva, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917) §54a, Tvistemålsloven (1915) §180, §181, §2, §35 |
Borgarting lagmannsrett avsa 11 januar 1997 overskjønn med slik slutning:
"1. Innløsningssummen for de saksøktes aksjer i Stolt Sea Farm AS fastsettes til 15 - femten - kroner pr. aksje med tillegg av 9 - ni - prosent årlig rente fra 22. juni 1992 til 30. november 1994 for så vidt gjelder 4 - fire - kroner pr. aksje.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
N P Heisholt m fl, 28 av de saksøkte i overskjønnet, har i rett tid påkjært lagmannsrettens avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De har prinsipalt anført at lagmannsretten har avgjort omkostningsspørsmålet i strid med skjønnsloven §54a første ledd bokstav b når lagmannsretten har funnet at avgjørelsen ikke led av slike feil eller var så tvilsom at de kjærende parter hadde rimelig grunn til å begjære overskjønn. De er av den oppfatning at lagmannsretten har fortolket "rimelig grunn" galt ved å legge en for streng vurdering av dette kriteriet til grunn. Til tross for at flere elementer ble endret i overskjønnet, kom lagmannsretten til samme løsningssum som byretten. Det illustrerer at underskjønnet måtte framstå som så tvilsomt at det var rimelig grunn til å begjære overskjønn. Når det store utviklingsarbeidet som selskapet hadde forestått i forbindelse med produksjon av marine fiskearter, verken var hensyntatt eller overhodet nevnt i underskjønnet, måtte avgjørelsen fremstå som så klart feilaktig eller tvilsom at de kjærende parter hadde rimelig grunn til å tro at skjønnsresultatet var blitt til skade for dem.
Subsidiært er det anført at også kjæremålsmotparten begjærte overskjønn 1 mars 1995 slik at skjønnsloven §54a fjerde ledd må komme til anvendelse. Lagmannsretten har ikke vurdert motbegjæringen i relasjon til omkostningsspørsmålet. Motbegjæringen inneholdt ingen holdepunkter for å hevde at den kun gjaldt inndragning av krav om tilbakeføring av tidligere utbetalt erstatningsbeløp. Kjæremotparten gjorde gjeldende at underskjønnet hadde fastsatt en for høy verdi av aksjene, og at verdien måtte settes lavere enn dette.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Prinsipalt:
De kjærende parter tilkjennes saksomkostninger for overskjønnet med kr 267800,-.
Subsidiært:
Borgarting lagmannsretts overskjønn nr. 95-01132 B av 11.01.97 oppheves for så vidt gjelder saksomkostningsavgjørelsen og hjemvises til fornyet behandling ved Borgarting lagmannsrett.
De kjærende parter tilkjennes saksomkostninger i anledning kjæremålet med kr 3500,- med tillegg av rettsgebyr."
Stolt-Nielsen Shipping AS har anført at kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset, jf tvistemålsloven §181 annet ledd, og at utvalget ikke kan overprøve de skjønnsmessige rimelighetsvurderinger som ligger til grunn for lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse. Den omstendighet at lagmannsretten har endret noen av parametrene i verdiberegningen slik at noen er tillagt større og andre mindre vekt, innebærer ikke at avgjørelsen var så tvilsom at det var rimelig grunn til å begjære overskjønn.
Når det gjelder skjønnsloven §54a fjerde ledd, ville bestemmelsen bare fått anvendelse om overskjønnet var begjært av begge parter. Lagmannsretten har korrekt lagt til grunn at saksøkerens anførsler om at byrettens verdifastsettelse var for høy, ikke representerte noen del av underskjønnet som nødvendiggjorde en motbegjæring for å bli vurdert. Lagmannsretten har videre lagt til grunn at saksøkerens aksessoriske motbegjæring om overskjønn gjaldt en inndragning av et krav etter skjønnsloven §35. Dette krav er ikke vurdert av lagmannsretten. Lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse relaterer seg derfor bare til den del av saken som er fremmet utelukkende av saksøkte. Skjønnsloven §54a fjerde ledd får derfor ikke anvendelse og kan ikke rokke ved lagmannsrettens omkostningsavgjørelse.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger i anledning kjæremålet med NOK 5000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Ved kjæremål over lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse er kjæremålsutvalgets kompetanse begrenset til å prøve om retten har avgjort saksomkostningsspørsmålet i strid med loven, skjønnsloven §2 jf tvistemålsloven §181 annet ledd.
Kjæremålsutvalget behandler først de kjærende parters anførsel om at det var uriktig av lagmannsretten å avgjøre omkostningsspørsmålet etter skjønnsloven §54a som gjelder ved overskjønn som alene er begjært av saksøkte.
Kjæremålsutvalget er her enig med lagmannsretten. Det kan ikke være avgjørende at saksøkeren har betegnet sitt tilsvar som "Tilsvar og motbegjæring om overskjønn" og argumentert for at innløsningssummen skulle settes ned. Dette hadde ikke reell betydning når de saksøkte allerede hadde begjært overskjønn som omfattet det hele - noe som også åpnet for nedsettelse av erstatningen. Den del av motbegjæringen som gjaldt tilbakebetaling, kom ikke til avgjørelse og har ikke hatt betydning for omkostningsavgjørelsen.
Kjæremålsutvalget finner at heller ikke de kjærende parters prinsipale anførsel knyttet til §54a første ledd bokstav b kan føre fram. Overskjønnets resultat beror på skjønnsmessige vurderinger som ikke kan overprøves av utvalget. Det kan ikke av den begrunnelse som er gitt eller av det forhold at overskjønnet har vektlagt enkelte elementer annerledes enn ved underskjønnet - særlig vedrørende det såkalte kveiteprosjektet - sluttes at lagmannsretten har forstått loven feil. Lagmannsrettens begrunnelse anses tilstrekkelig til prøving av avgjørelsen.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger. Kravet tas til følge med kr 5 000 i medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler de saksøkte N P Heisholt med flere, en for alle og alle for en til Stolt-Nielsen Shipping AS 5 000 - femtusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.