HR-1997-235-K - Rt-1997-755


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1997-04-25
Publisert: HR-1997-00235-K - Rt-1997-755 (201-97)
Stikkord: Tingsrett, Sameie
Sammendrag:
Saksgang: Gulating Lagmannsrett LG-1996-01948, Høyesterett HR-1997-00235 K, jnr 90/1997
Parter: Sidsel og Arild Gjesdal (advokat Per Magne Strandborg) mot Merethe Clausen Moe (advokat Christian S Mathiassen) Haakon Georg Moe Edle Burgess Gary Burgess
Forfatter: Dolva, Gjølstad, Gussgard
Lovhenvisninger: Sameigelova (1965) §4, Tvistemålsloven (1915) §180, §404


I sak for Bergen byrett anlagt av Sidsel og Arild Gjesdal mot Merethe Clausen Moe med flere, avsa byretten 29 april 1994 dom for at de saksøkte pliktet å fjerne en bøkehekk på et fellesareal tilhørende et sameie, og at saksøkerne hadde rett til å benytte fellesarealet som gangsti.

I sak om tvangsfullbyrdelse av dommen avsa Gulating lagmannsrett 31 januar 1997 - etter at en tidligere kjennelse var opphevet av Høyesteretts kjæremålsutvalg - en ny kjennelse i saken med slik slutning:

"1. Namsrettens kjennelse av 1.9.94 stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Sidsel og Arild Gjesdal in solidum kr 35000,- - kronertrettifemtusen 00/100 - til Merethe Clausen Moe, Haakon Georg Moe, Edle Burgess og Gary Burgess innen 2 -to- uker fra forkynnelse av denne kjennelse."

Ved namsrettens kjennelse 1 september 1994 var Sidsel og Arild Gjesdals begjæring om fullbyrdelse forkastet.

Når det gjelder sakens forhistorie vises til kjennelsen inntatt i Rt-1996-1358.

Sidsel og Arild Gjesdal har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsretten har basert sin kjennelse på en uriktig anvendelse av sameieloven §4 tredje ledd 4. punktum jf 3. punktum. Det følger av lovens forarbeider at det i tillegg til de vilkår som fremgår eksplisitt av bestemmelsens ordlyd, er et ytterligere og absolutt grunnvilkår at vedtaket må være saklig begrunnet og gjelde en alternativ utnyttelse som er mer lønnsom for sameiet enn den opprinnelige. Subsidiært er det anført at det på dette punkt foreligger mangelfulle kjennelsesgrunner.

Flertallets kompetanse etter sameieloven §4 tredje ledd 3. punktum er under enhver omstendighet begrenset oppad til 10 års varighet. Lagmannsretten har ansett at flertallet er kompetent til å treffe vedtak om brukstildeling som langt overstiger denne begrensning. Det vil ikke være adgang for flertallet til å fatte suksessive vedtak.

Når det gjelder skjønnsutøvelsen, er lagmannsrettens kjennelse basert på en for mild norm for hvilke inngrep som er akseptable etter sameieloven §4 tredje ledd 3. og 4. punktum. Det vises til at de kjærende parters interesser er ansett utilstrekkelige, selv om vedtaket om brukstildeling ikke forutsetter at det skal svares vederlag til sameiet. Dette til tross for at lovforarbeidene uttrykkelig fastsetter at den løsning som følger av flertallets vedtak må medføre merinntekter for sameiet i forhold til det opprinnelige formål. Videre fremstår lagmannsrettens interesseavveining som utilstrekkelig - de kjærende parters interesser i opprettholdelse av passasjen er gjenstand for omfattende drøftelse, mens kjæremotpartenes tilsvarende behov for å stenge passasjen er flyktig behandlet.

Når det gjelder saksomkostningene, er det anført at saken var så tvilsom at det var fyldestgjørende grunn til å la den komme for retten. Det er vist til at saken har vært behandlet fire ganger i lagmannsretten og tre ganger i Høyesteretts kjæremålsutvalg med vekslende avgjørelser.

I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:

"Prinsipalt:

1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 31. januar 1997 i sak nr. 9601948 oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten.

2. Sidsel og Arild Gjesdal tilkjennes erstatning for sakens omkostninger.

Subsidiært:

Gulating lagmannsretts kjennelse av 31. januar 1997 i sak nr. 9601948 punkt 2 oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten."

Merethe Clausen Moe m fl har anført at det ikke er riktig at det foreligger et ulovfestet tilleggsvilkår til sameieloven §4 tredje ledd, og uansett ikke et tilleggsvilkår som domstolene ex officio skal vurdere. Også anførselen om overskridelse av 10 års begrensningen er ny. Det er ikke en overskridelse om man før de første 10 år er utløpt fatter et nytt vedtak av 10 års varighet. Når det gjelder skjønnsutøvelsen, ligger denne fullt ut innenfor lovens skjønnstema. Det er ikke noen saksbehandlingsfeil at rettslige anførsler som ikke er påberopt for lagmannsretten ikke er behandlet.

De krever dekning av fulle saksomkostninger, subsidiært at tilkjente saksomkostninger må reduseres mindre. Advokatskiftet var begrunnet med at advokat Hæreide etter opphevelse i kjæremålsutvalget burde føres som vitne.

I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:

"1. Lagmannsrettens slutning punkt 1 stadfestes.

2. Lagmannsrettens slutning punkt 2 endres ved at kjærende parter tilkjennes saksomkostninger med kr 39611.-

3. Kjæremotpartene tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 4500.-"

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Det foreligger et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset som angitt i tvistemålsloven §404.

Kjæremålet angis å rette seg mot lagmannsrettens lovanvendelse - det anføres at lagmannsretten har anvendt sameieloven §4 tredje ledd 4. jf 3. punktum feil. I denne forbindelse hevdes det at lagmannsretten har lagt til grunn at sameierflertallets kompetanse er uttømmende regulert ved de vilkår som framgår eksplisitt av de nevnte bestemmelsene, mens det i tillegg er et absolutt grunnvilkår at sameierflertallets vedtak må være saklig begrunnet og gjelde en alternativ utnyttelse som er mer lønnsom for sameiet enn den opprinnelige.

Kjæremålsutvalget viser til at dets kompetanse ved videre kjæremål er begrenset til å prøve lagmannsrettens tolking av lovforskrifter - ikke den konkrete lovanvendelsen og bevisbedømmelsen. Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsrettens avgjørelse bygger på en uriktig tolking av den nevnte bestemmelse. I den utstrekning det påberopes feil saksbehandling ved at de angitte ulovfestede grunnvilkår ikke er drøftet, bemerkes at det ikke kan ses at de var påberopt på en måte som ga lagmannsretten foranledning til å vurdere dem.

Det samme gjelder forholdet til tiårsbegrensningen i 3. punktum.

Heller ikke anførslene om normen for skjønnsutøvelsen og lagmannsrettens behandling av interesseavveiningen kan føre fram.

Både kjærende parter og kjæremålsmotpartene har angrepet lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse. Kjæremålsutvalget er enig med lagmannsretten og viser til dens begrunnelse. Det foreliggende kjæremål har ikke ført fram, og de kjærende parter pålegges å dekke kjæremålsmotpartenes saksomkostninger etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd med kr 4 500.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Sidsel og Arild Gjesdal en for begge og begge for en til Merethe Clausen Moe, Haakon Georg Moe, Edle Burgess og Gary Burgess i fellesskap 4 500 - firetusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.