HR-1997-240-S - Rt-1997-970
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-05-27 |
| Publisert: | HR-1997-00240-S - Rt-1997-970 (259-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Varetektsfengsling, Utforming av siktelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00240 S, jnr 237/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Hellesylt, Tjomsland, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §104a, Straffeprosessloven (1981) §388 |
A er 7 mai 1997 siktet for overtredelse av straffeloven §104a annet ledd, og påtalemyndigheten har begjært ham varetektsfengslet med brev- og besøksforbud. For Oslo forhørsrett begjærte påtalemyndigheten rettsmøtet holdt for lukkede dører, og forhørsretten avsa kjennelse med slik slutning:
"Rettsmøtet holdes for lukkede dører."
Kjennelsen ble påkjært av siktede.
I fengslingssaken ble det avsagt kjennelse med slik slutning:
"Fengslingsbegjæringen tas ikke til følge."
Påtalemyndigheten påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett og retten besluttet å gi kjæremålet oppsettende virkning.
Lagmannsretten avsa 16 mai 1997 kjennelse med slik slutning:
"A, f. xx.xx.1975, blir å holde varetektsfengslet inntil annet bestemmes av påtalemyndigheten eller retten, men ikke ut over 4. juni 1997. I varetektstiden undergis han brev- og besøksforbud."
A har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg og anført at lagmannsrettens kjennelse lider av saksbehandlingsfeil idet grunnene er mangelfulle.
Det anføres at lagmannsretten har stilt for små krav til konkretisering av siktelsen og til siktelsesgrunnlaget. Hvis siktelsen skal kunne danne grunnlag for anvendelse av et tvangsmiddel som fengsling, må den individualisere den eller de straffbare handlinger, selv om den i prinsippet er et foreløpig dokument.
I siktelsen mot A heter det at han "har støttet eller deltatt i en sammenslutning", uten at denne angivelige sammenslutningen er individualisert. Det er ikke påvist at det i det hele tatt foreligger noen sammenslutning. Det bekjentskap som foreligger mellom de siktede i denne saken og det samarbeid som har foregått, er ikke tilstrekkelig til å omtale dette som en forening eller sammenslutning. Det kreves vesentlig mer av organisasjon og fasthet enn det som er anført i nærværende sak, før forholdet rammes av straffeloven §104a.
Organisasjonens formål er videre så abstrakt utformet at det ikke kan danne grunnlag for domfellelse og dermed heller ikke for fengsling.
En videre forutsetning for å fengsle A er at det foreligger skjellig grunn til mistanke både om at han kjente til at han støttet en "forening eller sammenslutning", og at denne organisasjonen hadde til formål "å forstyrre samfunnsordenen eller oppnå innflytelse i offentlige anliggender" "ved sabotasje, maktanvendelse eller andre ulovlige midler". Siktelsesgrunnlaget og lagmannsrettens kjennelse er utilstrekkelig til å vurdere om de subjektive betingelser er tilstede.
Subsidiært begjæres beslutningen om brev- og besøksforbud endret til brev- og besøkskontroll.
Videre ble kjennelsen om at rettsmøtet skulle holdes for lukkede dører påkjært av siktede, men er ikke behandlet av lagmannsretten. Beslutningen om lukkede dører innebærer en varig taushetsplikt for forsvarer om hva som ble behandlet i retten. Dette er en helt unødvendig restriksjon på en forsvarer, og det hevdes derfor at også denne kjennelsen bør oppheves.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at lagmannsrettens kjennelse er truffet etter kjæremål. Utvalgets kompetanse er da begrenset, men kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens saksbehandling - mangelfulle kjennelsesgrunner - og det er spørsmål utvalget kan prøve, jf straffeprosessloven §388 nr 2.
Til anførselen om at siktelsesgrunnlaget ikke er tilstrekkelig konkretisert, bemerkes at lagmannsretten - flertallet - har uttalt at uten hensyn til om siktelsen er generelt utformet, må politiet sannsynliggjøre at det er foretatt en eller flere handlinger", og beskrivelsen må være så konkret at domstolen kan kontrollere om de faktiske forutsetninger for fengsling er tilstede. Dette gir i utgangspunktet at riktig grunnlag for lagmannsrettens videre vurdering.
Videre har lagmannsretten funnet at det foreligger en sammenslutning som nevnt i straffeloven §104a og med et slikt rettsstridig formål som der er angitt. Flertallet i lagmannsretten har dessuten funnet at det foreligger skjellig grunn til å mistenke siktede for å støtte denne sammenslutning. Lagmannsretten henviser her til forhørsrettens kjennelse, hvor den støtte siktede ved flere anledninger skal ha ytet, er omtalt. Lagmannsretten - flertallet - har også ut fra konkret vurdering funnet at siktede med skjellig grunn kan mistenkes for å ha hatt kunnskap om sammenslutningens formål.
Lagmannsrettens begrunnelse må etter dette anses tilstrekkelig, og anførselen om saksbehandlingsfeil fører således ikke frem. Lagmannsrettens konkrete vurderinger kan utvalget ikke prøve. Lagmannsrettens vurdering av nødvendigheten av brev- og besøksforbud, som er truffet av lagmannsretten i første instans har utvalget, på grunnlag av det materiale som foreligger, ikke grunnlag for å fravike.
Forhørsrettens kjennelse om lukkede dører, som ble påkjært til lagmannsretten, kan ikke ses behandlet av denne. Det er en feil, men kan ikke få betydning for kjæremålet over fengslingsspørsmålet for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.