HR-1997-242-K - Rt-1997-766


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1997-04-30
Publisert: HR-1997-00242-K - Rt-1997-766 (205-97)
Stikkord: Sivilprosess, Saksbehandling ved kjæremål, Inhabilitet, Jordskifte
Sammendrag:
Saksgang: Eidsivating Lagmannsrett LE-1997-00033 K, Høyesterett HR-1997-00242 K, jnr 87/1997
Parter: Bjarne Gløtberget, Karl Rønning, Bjarne Brøten, Bernt Sindre Bolstad, Knut Bolstad, John Haugen, Martin Ellevold, Gunnar Steine, Erland Fløtten, Per Lombnæs, Arnt Gunnar Solberg, Jon Fonås, Bjørn Rønningen, Jon-Erik Brun, Kirsten og Gudolf Broen, Erik Ola Helstad, Birger Rommenstad, John Arvid Elgaaen, Gert Grindflekk, Henning Ingebrigtsen, Geir M Haugen, Jan Ivar Holøyen (advokat Dyre Østby) mot Steinar Joten, Thore Joten, Håkon Husfloen, Svein Joten, Trond Håvard Joten, Erling Sømåen, Odd Sømåen, Knut Fredheim, William Berg, Jorunn Sømåen, Halvor Hansson, Kåre Berg, Leif Eggen, Oddmund Kolbu, Tor B Fosnes
Forfatter: Dolva, Gjølstad, Gussgard
Lovhenvisninger: Domstolloven (1915) §106, §108, Tvistemålsloven (1915) §384, §404, Jordskifteloven (1979) §1


Kjæremålet gjelder en jordskiftedommers habilitet.

Isteren er en stor innsjø i Hedmark hvor det er tvist om fisket, særlig mellom to grupper fiskeberettigede som gjerne betegnes som lotteierne (Bjarne Gløtberget m fl) og hevderne (Steinar Joten m fl - tidligere Olga Joten m fl).

Bjarne Gløtberget m fl innga 21 juni 1985 begjæring til Hedmark og SørØsterdal jordskifterett for blant annet å få en klargjøring og fastsettelse av bruksrettsforholdene i sjøen og regler for sambruken. Dels har de påstått at en hevdet fiskerett skulle tilsvare 1/12 av en lott, dels at lotteierne samlet skulle være berettiget til en viss andel av det totale fisket. Jordskifteretten v/dommer Ola Kirkeberg avsa 28 november 1991 dom med følgende punkt 2 i slutningen:

"Alle som på en eller annen måte var akseptert som lotteier eller bruksberettiget til fiskeri i Istern på det tidspunktet Eidsivating lagmannsretts dom av 26. september 1979 ble rettskraftig, har lik rett til fiske i nevnte sjø, med unntak for pkt. 3 nedenfor. Dette gjelder såvel for medbestemmelser i fiskeforeningen for sjøen, som for fordeling av inntekter og utgifter."

Etter anke ble dette punkt stadfestet ved Eidsivating lagmannsretts dom av 20 oktober 1994. Lagmannsrettens dom ble anket inn for Høyesterett. Anken ble nektet fremmet av Høyesteretts kjæremålsutvalg ved kjennelse 3 mai 1995.I rettsmøte i jordskifteretten 19 oktober 1995 hevdet Gløtberget m fl at dommer Ola Kirkeberg er inhabil for den videre behandling av saken. Jordskifteretten avsa 7 juni 1996 kjennelse med slik slutning:

"1. Habilitetsinnvendingen mot settedommeren i sak nr 36/1985 N - Istern avvises. ..."

Bjarne Gløtberget m fl påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som først mottok saken i januar 1997. Den 20 januar 1997 avsa lagmannsretten kjennelse med slik slutning:

"1. Fylkesjordskiftesjef Ola Kirkeberg, som er settedommer i sak nr 36/1985 N - Istern, viker ikke sete.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Bjarne Gløtberget m fl (part nr 1-20, 22 og 38) en for alle og alle for en til Olga Joten m fl (part nr 21 og 23-37) til sammen 300 - trehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."

Bjarne Gløtberget m fl har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder saksbehandlingen og lovtolkingen. Det er en saksbehandlingsfeil at de kjærende parter ikke fikk tilsendt kjæremotpartenes tilsvar til lagmannsretten. De har derved ikke fått anledning til å imøtegå det. Feilen kan ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold. Videre er det anført at lagmannsretten har lagt til grunn en uriktig forståelse av domstolsloven §108. Jordskifteretten vil i den videre behandling av saken måtte tolke betydningen av ordet "Alle" i slutningen i jordskifterettens dom av 28 november 1991. Veiledning må søkes i dommens premisser. Jordskiftedommer Ola Kirkeberg må være inhabil til å tolke sin egen dom. Habilitetsinnsigelsen ble gjort gjeldende forut for den saksbehandling den rettet seg mot. Det må også legges vekt på at dommer Kirkeberg i rettsmøter har kommet med uttalelser som klart signaliserte hvordan han mente sin egen dom skulle forstås, og at nettopp han var særlig kompetent til å bedømme dette. Gløtberget m fl har nedlagt slik påstand:

"1. Lagmannsrettens avgjørelse oppheves og hjemvises til fortsatt behandling.

2. Saksomkostninger tilkjennes de kjærende parter for lagmannsretten og kjæremålsutvalget med kr 7500,-."

Steinar Joten m fl har tatt til motmæle. De har anført at retten har vært tilstrekkelig orientert om de kjærende parters syn. De kjærende parter har forgjeves anvendt rettsmidler mot punkt 2 i jordskifterettens dom av 28 november 1991. Behovet for tolking av dette punkt er oppkonstruert av de kjærende parter ved at de ikke vil akseptere den løsning som følger av jordskifteloven §1. Det er for øvrig vist til lagmannsrettens kjennelsesgrunner. Joten m fl har nedlagt slik påstand:

"1. Kjæremål av 04.02.97 avvises.

2. Lagmannsrettens kjennelse av 20.01.97 stadfestes.

3. Den kjærende part betaler sakens omkostninger."

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Høyesteretts kjæremålsutvalgs kompetanse er da begrenset som angitt i tvistemålsloven §404. Det som utvalget kan prøve ved det foreliggende kjæremål er lagmannsrettens saksbehandling og tolking av lovforskrift, jf §404 nr 2 og 3.

Kjæremålsutvalget er enig med de kjærende parter i at det foreligger en klar saksbehandlingsfeil ved lagmannsretten ved at de kjærende parter ikke fikk tilsendt kjæremålsmotpartenes tilsvar. Hvilke følger feilen skal ha, må avgjøres etter tvistemålsloven §384 første ledd, som går ut på at feil bare kommer i betraktning når retten finner det sannsynlig at de kan ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold. Etter kjæremålsutvalgets syn inneholdt det korte tilsvaret ikke anførsler som var ukjente for de kjærende parter eller hvor det kan antas at nærmere imøtegåelse fra de kjærende parter ville hatt betydning for avgjørelsen. Saksbehandlingsfeilen får derfor ingen betydning.

De kjærende parter hevder videre at lagmannsrettens avgjørelse om jordskiftedommer Ola Kirkebergs habilitet er uriktig. Høyesteretts kjæremålsutvalg kan i den forbindelse bare prøve om lagmannsrettens avgjørelse hviler på en uriktig tolking av domstolsloven §108.

Jordskifteretten - jordskiftedommer Ola Kirkeberg med to meddommere - har i tvist mellom lotteierne og innehaverne av hevdet fiskerett avsagt dom 28 november 1991. Dommen er senere stadfestet av Eidsivating lagmannsrett ved dom 20 oktober 1994 og er rettskraftig. Dommen er en etappe i det jordskifte som har pågått siden 1985. Under den videre behandling av jordskiftet skal bruksrettsforholdene nærmere reguleres - blant annet ved opprettelse av en fiskeforening. Det vil herunder måtte tas standpunkt til hva som følger av den tidligere avsagte og rettskraftige dommen. Lagmannsretten har uttalt:

"Det kan ikke være tvilsomt at Kirkeberg som utgangspunkt kan fortsette som rettens formann selv om han i 1991 avsa en dom i saken i samme instans, se motsetningsvis domstolsloven §106 nr 8.

Lagmannsretten finner det klart at dette gjelder selv om det er oppstått tvist - som jordskifteretten må ta standpunkt til - om forståelsen av dommen fra 1991 slik den ble stadfestet ved

Eidsivating lagmannsretts dom fra 1994. Det forhold at jordskifteretten nå ved tolkingen av lagmannsrettens dom kanskje til dels må basere seg på jordskifterettens premisser i dommen fra 1991 som Kirkeberg selv har skrevet, gjør ham ikke inhabil. Retten kan heller ikke se at det har noen betydning for habilitetsspørsmålet at det var andre meddommere i jordskifteretten i 1991 enn i dag."

Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten her har gitt uttrykk for en feilaktig tolking av domstolsloven §108.

Kjæremålet må derfor forkastes.

Kjæremålsmotpartene, som har opptrådt uten prosessfullmektig, har nedlagt påstand om saksomkostninger. De har inngitt korte - til dels felles - tilsvar uten å angi hvilke omkostninger som eventuelt har påløpt. Kjæremålsutvalget legger til grunn at det ikke er påløpt omkostninger som skal erstattes.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

Kjæremålet forkastes.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.