HR-1997-25-K - Rt-1997-122
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-01-23 |
| Publisert: | HR-1997-00025-K - Rt-1997-122 (31-97) |
| Stikkord: | Gjeldsordning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1996-01031 - Høyesterett HR-1997-00025 K, jnr 15/1997. |
| Parter: | Mona Irene Tilleraas. |
| Forfatter: | Bugge, Schei, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Gjeldsordningsloven (1992) §6-1, Tvistemålsloven (1915) §404, §1-3 |
Saken gjelder gjeldsordning.
Etter søknad fra Mona Irene Tilleraas åpnet Hallingdal namsrett 6 juni 1994 gjeldsforhandlinger for søkeren. Forslag til tvungen gjeldsordning ble stadfestet ved Hallingdal namsretts kjennelse av 25 november 1994.
Ved Hallingdal namsretts kjennelse av 26 februar 1996 ble gjeldsordningen opphevet, idet retten fant at skyldneren grovt hadde tilsidesatt sine forpliktelser etter gjeldsordningen, jf gjeldsordningsloven §6-1 annet ledd. Ved Borgarting lagmannsretts kjennelse av 6 juni 1996 ble namsrettens kjennelse stadfestet. 16 juli 1996 søkte Mona Irene Tilleraas om ny åpning av gjeldsforhandlinger. Horten namsrett avsa deretter 19 juli 1996 kjennelse med slik slutning:
"Søknad fra Mona Irene Tilleraas om åpning av gjeldsforhandling tas ikke til følge."
Mona Irene Tilleraas påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett som 29 oktober 1996 avsa kjennelse med slik slutning:
"Namsrettens kjennelse stadfestes."
Lagmannsretten la på samme måte som namsretten til grunn at vilkårene for gjeldsordning ikke var tilstede, idet en person bare kan oppnå gjeldsordning en gang, jf gjeldsordningsloven §1-3 første ledd 2. punktum.
Irene Talleraas har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at Mona Irene Tilleraas faktisk ikke har oppnådd gjeldsordning tidligere, fordi hun på grunn av forhold som ikke kan belastes henne, ikke har vært i stand til å gjennomføre den avtalte gjeldsordningen for å få slettet gjelden. Det vises i denne forbindelse til brev av 5 august 1996 fra Barneog familiedepartemetet, der det bl.a. uttales at "det forhold at skyldneren tidligere har fått en gjeldsordning opphevet vil kunne være et moment ved støtendevurderingen i forbindelse med en eventuell ny sak etter gjeldsordningsloven", og "at det ved denne vurderingen må legges betydelig vekt på årsaken til at en tidligere gjeldsordning har blitt opphevet."
De problemer Mona Irene Tilleraas hadde med å oppfylle den tidligere gjeldsordningen var i utgangspunktet uforskyldte. Da hun etablerte seg på nytt gikk hun ut fra at hennes situasjon skulle forbedre seg, og at dette skulle komme kreditorene til gode. Det er mulig at gjeldsordningen kunne blitt opprettholdt dersom hun på et tidlig tidspunkt hadde forstått at hennes økonomiske problemer ville vare såvidt lenge, og hun derfor hadde begjært endring av ordningen jf §6-1 første ledd. Dette var det imidlertid ingen som forutså, og spørsmålet var uavklart så sent som i januar 1996 da Hallingdal namsrett ble bedt om å gi en uttalelse om dette i brev av 8 januar 1996.
På bakgrunn av ovenstående anmodes om at lagmannsrettens kjennelse settes til side, og at det åpnes gjeldsforhandlinger.
Høyesteretts kjæremålsutvalg forstår kjæremålet slik at det retter seg mot lagmannsrettens tolking av gjeldsordningsloven §1-3 første ledd 2. punktum. Lovtolkingen kan prøves i et videre kjæremål, jf tvistemålsloven §404 første ledd nr 3. Bevisvurderingen og den konkrete rettsanvendelse kan utvalget ikke prøve.
Lagmannsretten har tolket den nevnte bestemmelse i gjeldsordningsloven slik at den er til hinder for at en person som tidligere har oppnådd gjeldsordning etter loven kan oppnå ny gjeldsordning, selv om den tidligere gjeldsordning er blitt opphevet i medhold av §6-1 annet ledd og skyldneren av denne grunn faktisk ikke har oppnådd noen lettelse i sin økonomi. Lagmannsretten har lagt avgjørende vekt på lovens ordlyd og forarbeidene, som etter rettens mening ikke gir holdepunkt for noen annen løsning.
Kjæremålsutvalget er enig i lagmannsrettens tolking av lovbestemmelsen. Kjæremålet blir således å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.