HR-1997-262-K - Rt-1997-897
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-05-09 |
| Publisert: | HR-1997-00262-K - Rt-1997-897 (226-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting Lagmannsrett LB-1997-00444 A, Høyesterett HR-1997-00262 K, jnr 101/1997 |
| Parter: | Tordis Lægreid (advokat Per Einar Johansen) Karen Sofie Lægreid mot Turid Teigen (advokat Stein Arne Vedde) |
| Forfatter: | Holmøy, Hellesylt, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180, §181 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse.
Øvre Buskerud jordskifterett avsa 26 august 1996 dom i grensegangssak mellom Turid Teigen, Tordis Lægreid og Karen Sofie Lægreid vedrørende eiendommene gnr 33 bnr 7, 11, 20 og 100 i Hol kommune.
Turid Teigen anket dommen til Borgarting lagmannsrett og søkte om samtykke til anke uten hensyn til ankegjenstandens verdi.
Borgating lagmannsrett avsa 17 februar 1997 kjennelse med slik slutning:
"Samtykke til anke uten hensyn til ankegjenstandens verdi gis ikke.
I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Turid Teigen 1.000 - ettusen - kroner til Tordis Lægreid og Karen Sofie Lægreid.
Oppfyllelsesfrist er 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen."
Tordis Lægreid og Karen Sofie Lægreid har påkjært lagmannsrettens omkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at lagmannsretten har avgjort saksomkostningsspørsmålet i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Videre foreligger saksbehandlingsfeil ved vurderingen av salærets størrelse.
Lagmannsretten kan ikke ha vurdert det arbeid som den kjærende part har utført i saken, og førstelagmannen kan ikke ha vært oppmerksom på salærregningen på kr 6 410 da han skjønnsmessig fastsatte salæret til kr 1 000. Hvis han var oppmerksom på denne, savnes en begrunnelse for reduksjonen av salæret fra kr 6 410 til kr 1 000. Når en parts saksomkostninger settes ned i en slik størrelsesorden, kreves det at avviket kommenteres og begrunnes.
I henhold til tvistemålsloven §176 første ledd jf §180 skal en part erstattes de saksomkostninger som har vært nødvendig for å få saken betryggende utført. Riktignok er sakens verdi liten og vesentlig mindre enn minimumsgrensen på kr 20 000 for behandling av saker i lagmannsretten. Det framgår ikke av lagmannsrettens kjennelse at det er tatt hensyn til dette, men slutningen kan være farget av tvistegjenstandens lave verdi.
Utgangspunktet er imidlertid at kjæremotparten har tatt en risiko ved å søke dispensasjon fra minimumsbeløpet for å bringe saken inn for lagmannsretten. Kjæremotparten måtte således regne med at den kjærende part ville la seg representere av advokat. På vegne av den kjærende part ble det nedlagt påstand om dekning av saksomkostninger, og i den anledning ble det som bilag vedlagt en spesifisert oppgave over salærregningen. Dette ble gjort fordi lagmannsretten bedre skulle kunne vurdere omkostningsspørsmålet og nødvendigheten av det arbeidet som ble utført. Når omkostningsoppgave ikke innleveres er det forståelig at rettens skjønnsmessige fastsatte salær kan variere vesentlig fra virkeligheten. Når man imidlertid som her har fått spesifisert hvilket arbeid som er utført, burde dette respekteres. At tvistemålsloven §176 annet ledd gir uttrykk for at det ikke er nødvendig å gi omkostningsoppgaver i kjæremålssaker uten muntlige forhandlinger, betyr ikke at retten ikke skal ta hensyn til den omkostningsoppgave som er framlagt.
Det var meget viktig for den kjærende part å unngå at saken ble brakt inn for Borgarting lagmannsrett til realitetsbehandling. På denne bakgrunn ville det være uforsvarlig av en prosessfullmektig ikke å lese gjennom de dokumentene som forelå i saken, herunder jordskifterettens beslutning. Dette tar nødvendigvis tid, og kostnadene belastes klienten.
Turid Teigen har ikke betalt saksomkostningene på kr 1 000 innen oppfyllelsesfristen. På denne bakgrunn og hensett til at salærspørsmålet nå blir tatt opp til realitetsbehandling, kreves også dekket utgifter til juridisk bistand i forbindelse med kjæremålet.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Turid Teigen erstatter den kjærende parts saksomkostninger med kr 6410 med oppfyllelsesfrist 2 - to uker fra forkynnelse av kjennelsen.
2. Turid Teigen erstatter saksomkostninger med kr 3.030 i gebyr for kjæremålet samt salær kr 1500."
Kjæremotparten gjør gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse er riktig og slutter seg til lagmannsrettens premisser. Lagmannsretten har ikke anvendt loven feil, men i samsvar med tvistemålsloven §176 utøvd et skjønn med hensyn til de omkostningene som var nødvendig for å få saken betryggende utført.
For lagmannsretten forelå søknad om samtykke til anke uten hensyn til ankegjenstandens verdi, og den kjærende part har ikke avgitt vanlig tilsvar ved anke, men kun avgitt uttalelse med hensyn til ankegjenstandens verdi. Det forelå enighet mellom partene om at ankegjenstandens verdi var under grensen for anke til lagmannsretten. På denne bakgrunn har lagmannsretten foretatt en forsvarlig skjønnsmessig vurdering av nødvendige omkostninger.
Det foreligger heller ikke saksbehandlingsfeil. Lagmannsretten har hatt fullstendige og korrekte opplysninger i saken som grunnlag for sin avgjørelse av omkostningsspørsmålet. I tillegg bygger rettens skjønn på innlevert omkostningsoppgave fra den kjærende part.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 17.02.97 stadfestes.
2. Turid Teigen tilkjennes saksomkostninger med kr 850,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det følger av tvistemålsloven §181 annet ledd at utvalget bare kan prøve om lagmannsrettens omkostningsavgjørelse er i strid med loven. Utvalget kan i denne forbindelse også prøve lagmannsrettens saksbehandling.
I lagmannsrettens premisser er det gitt følgende begrunnelse for omkostningsavgjørelsen:
"Ankemotparten har avgitt uttalelse og nedlagt påstand om saksomkostninger i anledning av søknaden om anketillatelse.
Påstanden tas til følge. Saksomkostningene fastsettes skjønnsmessig til kr 1 000."
I den salærregning som var innsendt til lagmannsretten av ankemotpartens advokat, var salærkravet 6 410 kroner.
Utvalget finner ikke å kunne bygge på at salærregningen ikke var kjent for den dommer som avsa den påkjærte kjennelse. Salærregningen var innsendt til lagmannsretten, og det er dessuten i prosesskriftet til lagmannsretten, under avsnittet om saksomkostninger, uttrykkelig vist til "spesifisert faktura med salærregning" som er vedlagt.
Etter forholdene finner utvalget at det ikke var en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke ga en mer omfattende begrunnelse for saksomkostningsavgjørelsen, herunder avviket fra salærregningen. Kravene til begrunnelse må avpasses etter sakens karakter og betydning. Saken gjaldt i dette tilfelle en søknad om anke til lagmannsretten uten hensyn til ankegjenstandens verdi. Partene er enige om at ankegjenstandens verdi er under 20 000 kroner. De tilkjente saksomkostninger referer seg bare til et prosesskrift der søknaden om anketillatelse imøtegås. Utvalget finner på denne bakgrunn at lagmannsrettens begrunnelse må anses tilstrekkelig. Det fremgår av denne at omkostningsbeløpet ble fastsatt skjønnsmessig. I dette ligger også at salærregningen ikke ble lagt til grunn.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjæremotparten har krevet saksomkostninger for kjæremålsutvalget med 850 kroner. Kravet tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Tordis Lægreid og Karen Sofie Lægreid en for begge og begge for en 850 - åttehundreogfemti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.