HR-1997-273-K - Rt-1997-910
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-05-09 |
| Publisert: | HR-1997-00273-K - Rt-1997-910 (232-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder Lagmannsrett LA-1996-00528 A, Høyesterett HR-1997-00273 K, jnr 158/1997 |
| Parter: | Telemark fylkeskommune (Fylkesadvokat Per Arne Rosendal) Notodden kommune (advokat Jahn Knapstad) mot A (advokat Georg Kvande) |
| Forfatter: | Aasland, Hellesylt, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §172, §176, §180, §181 |
Ved stevning av 12 juli 1995 til Tinn og Heddal herredsrett reiste A søksmål mot Notodden kommune og Telemark fylkeskommune med krav om erstatning for skade påført ved barnevernets undersøkelser av hennes omsorgsevne overfor sine barn. Hun la ned påstand om erstatning på kr 3 000 for utgifter til legebesøk, kr 171 600 for tap i fremtidig erverv og oppreisning med inntil kr 100 000 etter rettens skjønn. I prosesskrift av 16 oktober 1995 frafalt hun kravet om dekning av tap i fremtidig erverv.
Herredsretten avsa 25 januar 1996 dom med slik slutning:
"1. Notodden kommune og Telemark fylkeskommune frifinnes.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger til Notodden kommune kr 75.798 og til Telemark fylkeskommune kr 62442 - innen 14 dager etter dommens forkynnelse."
A påanket dommen til Agder lagmannsrett som 20 desember 1996 avsa dom med slik domsslutning:
"1. Notodden kommune v/ordføreren og Telemark fylkeskommune v/fylkesordføreren dømmes til in solidum å betale kr 3 000, kronertretusen - til A i erstatning for økonomisk tap.
2. Notodden kommune v/ordføreren dømmes til å betale kr 10 000, kronertitusen - til A i oppreisning for ikkeøkonomisk skade. Telemark fylkeskommune v/fylkesordføreren frifinnes for krav om oppreisning.
3. Notodden kommune v/ordføreren og Telemark fylkeskommune v/fylkesordføreren dømmes til in solidum å erstatte A saksomkostninger for Tinn og Heddal herredsrett med kr 82 300,åttitotusentrehundre - og for Agder lagmannsrett med kr 194 075,etthundreognittifiretusenogsyttifem.
4. Oppfyllelsesfristen etter post 1, 2 og 3 foran er 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom."
Telemark kommune har i rett tid påkjært lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at omkostningsavgjørelsen er i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Lagmannsrettens henvisning til tvistemålsloven §180 annet ledd sammenholdt med §174 annet ledd 3. alternativ forutsetter at en vesentlig del av omkostningene er påløpt ved de tvistepunkter hvor i parten har tapt. Det vesentlige tvistepunkt i saken var spørsmålet om hvorvidt det forelå grunnlag for oppreisning og om organansvar kunne anvendes eller ikke. På dette punkt fikk fylkeskommunen medhold i lagmannsretten. Det fremtrer som åpenbart urimelig og i strid med lovens system at fylkeskommunen skal betale saksomkostninger når den er frikjent for et krav på kr 100 000 og dømt til å betale kr 3 000.
Lagmannsrettens uttalelse om at man finner å kunne legge oppgavene til grunn er ikke tilstrekkelig begrunnelse, jf tvistemålsloven §176. Det må foretas en selvstendig vurdering av nødvendigheten i forhold til hver enkelt part. Det har ikke vært nødvendig med en så omfattende behandling for å få en dom mot fylkeskommunen på kr 3 000.
I kjæremålet er det lagt ned slik påstand:
"Agder lagmannsretts avgjørelse av omkostningsspørsmålet oppheves."
Notodden kommune har i rett tid påkjært lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Lagmannsrettens betraktninger om at A ikke har fått tilbud om å få dekket sitt økonomiske tap på kr 3 000 er ikke riktige. Hun avslo et forlikstilbud om dette under forhandlingene for herredsretten. Lagmannsretten synes også i sin omkostningsavgjørelse å ha oversett at det ble gitt en beklagelse. Det er ikke riktig at A har ytret seg slik at saken kunne ha vært unngått hvis hun fikk en unnskyldning. Notodden kommune er av den oppfatning at lagmannsretten burde ha anvendt unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §172 annet ledd, og har i den forbindelse vist til flere uttalelser i lagmannsrettens domspremisser. Det var all grunn for kommunen å la saken komme for retten. Situasjonen ville bli helt uholdbar hvis barnevernet ikke skal kunne undersøke bekymringsmeldinger fra sykehusleger.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Agder lagmannsretts avgjørelse vedrørende omkostningsspørsmålet endres slik at hver av partene bærer sine omkostninger.
Subsidiært:
2. Agder lagmannsretts avgjørelse i omkostningsspørsmålet oppheves."
A har anført at hun ikke på noe tidspunkt har mottatt tilbud om en skikkelig unnskyldning. En standardformulering om lang saksbehandlingstid er på ingen måte en skikkelig unnskyldning. De kjærende parter har hele tiden argumentert sterkt mot den kritikk som ble rettet mot dem fra kontrollerende myndigheter. Tilbudet om kr 3 000 ble fremsatt på et tidspunkt da saken hadde medført omkostninger på kr 80 000, og tilbudet var kun egnet til å ytterligere forsterke den krenkende virkning av saken.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Agder lagmannsretts avgjørelse av omkostningsspørsmålet stadfestes."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve om saksomkostningsavgjørelsene er i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Etter rettspraksis kan utvalget dessuten prøve om det foreligger feil i saksbehandlingen.
Til kjæremålet fra Notodden kommune bemerkes at lagmannsretten har avgjort saksomkostningsspørsmålet etter tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 første ledd. Det fremgår at lagmannsretten har vurdert om det foreligger momenter som kunne bringe §172 annet ledd til anvendelse, og at den er kommet til at så ikke er tilfelle. Kjæremålsutvalget kan ikke se at avgjørelsen er i strid med loven.
Til kjæremålet fra Telemark fylkeskommune skal utvalget bemerke:
Saken var i forhold til fylkeskommunen dels vunnet og dels tapt, og saksomkostningsspørsmålet ble således å avgjøre etter tvistemålsloven §180 annet ledd jf §174. Lagmannsretten har fraveket hovedregelen i §174 første ledd om at hver part skal bære sine omkostninger, idet retten har funnet grunnlag for å pålegge fylkeskommunen å betale saksomkostninger etter §174 annet ledd. Denne bestemmelsen gir retten en vid skjønnsmessig adgang til å fravike hovedregelen, og gir en anvisning, som ikke er uttømmende, på momenter som kan tillegges vekt. Lagmannsretten har vist til annet ledd tredje alternativ, dvs "at retssaken eller de væsentlige utgifter er voldt ved de tvistepunkter" som fylkeskommunen har tapt. Fylkeskommunens syn er at dette alternativ ikke kan anvendes når fylkeskommunen bare ble dømt til å betale et erstatningsbeløp på kr 3 000, mens den ble frifunnet for oppreisningskravet på kr 100 000.
Fylkeskommunen bestred at det var begått feil som kunne gi grunnlag for erstatning. Lagmannsretten har ansett en rettslig avgjørelse av erstatningskravet for å ha stor betydning for kjæremotparten selv om erstatningsbeløpet var lite. Det fremgår av lagmannsrettens domsgrunner at den overveiende del av sakens faktiske og rettslige spørsmål knyttet seg til hvorvidt det forelå erstatningsbetingende uaktsomhet. Den omfattende vitneførsel må således i det alt vesentlige ha angått erstatningsspørsmålet. Den del av bevisførselen og prosedyren som særskilt har knyttet seg til oppreisningskravet, og hvor hovedspørsmålet var det rettslige om fylkeskommunens arbeidsgiveransvar omfattet oppreisning, må ha vært relativt beskjeden. Utvalget kan under disse omstendigheter ikke se at lagmannsretten ved sin saksomkostningsavgjørelse har gått utenfor rammen av det skjønn som tilligger retten etter tvistemålsloven §174 annet ledd. Den konkrete skjønnsmessige vurdering kan utvalget ikke prøve.
I relasjon til tvistemålsloven §176 retter kjæremålet seg dels mot lagmannsrettens saksbehandling - kjennelsesgrunnene, dels mot selve utmålingen. Lagmannsrettens begrunnelse er knapp, men etter utvalgets oppfatning tilstrekkelig. Den konkrete bedømmelse av utmålingen, herunder av hvor omfattende bevisførselen vedrørende erstatningskravet måtte gjøres, faller utenfor utvalgets kompetanse. Det bemerkes for øvrig at fylkeskommunen ikke fremkom med innsigelser mot kjæremotpartens omkostningsoppgave.
Det er ikke krevet saksomkostninger i kjæremålet.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålene forkastes.