HR-1997-28-A - Rt-1997-818
| Instans: | Høyesterett - Beslutning |
|---|---|
| Dato: | 1997-05-13 |
| Publisert: | HR-1997-00028-A - Rt-1997-818 (214-97) |
| Stikkord: | Vegtrafikkrett, Fartsoverskridelse, Saksbehandling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00028 A, snr 30/1996 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: Statsadvokat Marit Bakkevig) mot A (Forsvarer: Advokat Jon Swensen - til prøve) |
| Forfatter: | Stang Lund, Backer, Gjølstad, Kst dommer Lødrup, Bugge |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §5, Straffeloven (1902) §27, §28, §52, §53, §54, Straffeprosessloven (1981) §294, §323 |
Stjør- og Verdal herredsrett avsa 11 april 1996 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1965, dømmes for en overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §5 første ledd jfr. skiltforskriftenes §8 jfr. skilt nr. 362 "Fartsgrense".
Fengselsstraffen settes til 21 - enogtyve - dager.
Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes i medhold av straffeloven §52,§53,§54 med 2 - to - års prøvetid.
2. A dømmes i tillegg til å betale en bot til statskassen på kr 8000,- - åttetusen -, subsidiært 10 - ti - dager fengsel dersom boten ikke betales eller inndrives, jfr. straffeloven §27 og §28.
3. Saksomkostninger idømmes ikke."
Politimesteren i Inntrøndelag påanket dommen til lagmannsretten. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under straffespørsmålet, og rettet seg mot at herredsretten hadde lagt til grunn for straffutmålingen at domfelte hadde holdt en hastighet på ca 130 km/t i 90 kmsone, mens tiltalebeslutningen bygde på at hastigheten hadde vært 170 km/t målt ved hjelp av laser fartsmåler. Frostating lagmannsrett tok anken til følge og avsa 18 september 1996 dom med slik domsslutning:
"I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 24 - tjuefire - dager med tillegg av en bot til statskassen 4000,- - - firetusen - kroner, subsidiært 6 - seks - dager fengsel."
Saksforholdet og den domfeltes personlige forhold framgår av herreds- og lagmannsrettens dommer.
A har anket saksbehandlingen og straffutmålingen til Høyesterett. Han gjør gjeldende at lagmannsretten ikke har sørget for å få saken tilstrekkelig opplyst, jf straffeprosessloven §294, og at det foreligger rimelig tvil om riktigheten av fartsmålingen foretatt med laser fartsmåler.
Høyesteretts kjæremålsutvalg har besluttet å tillate anken fremmet, jf straffeprosessloven §323 første ledd 2. punktum. Ankeforhandlingen i Høyesterett ble avholdt 9 mai 1997. Saken ble behandlet sammen med snr 31/1996 (B) ( HR-1997-00029 A), hvor det også er reist spørsmål om påliteligheten av fartsmåling med laser fartsmåler.
Jeg er kommet til at domfeltes anke over saksbehandlingen og straffutmålingen ikke kan avgjøres på forsvarlig måte av Høyesterett på det grunnlag som foreligger, og at saken må utsettes til ny berammelse, jf straffeprosessloven §294.
Forberedende dommer besluttet 5 mars 1997 å oppnevne dr scient Jan Tore Malmo og professor Børje Forssell som sakkyndige for Høyesterett. Forberedende dommer forutsatte at det senere ville bli tatt standpunkt til om de sakkyndige skulle møte under ankeforhandlingen. Beslutningen var felles for foreliggende sak og snr 31/1996.
Forssells skriftlige erklæring til Høyesterett i snr 30/96 (A) og snr 31/96 (B) ble avgitt 19 april 1997, og Malmos 28 april 1997. Under ankeforhandlingen har møtende statsadvokat og forsvareren blant annet dokumentert og nærmere redegjort for sine respektive syn på de sakkyndiges erklæringer. De sakkyndige møtte ikke for Høyesterett. De har heller ikke skriftlig gitt til kjenne sitt syn på den annen sakkyndiges utredning og konklusjoner.
Forssell uttaler om vår sak:
"I tilfellet A ser det ut til at adv. Bjerkem i hovedsak baserer sin anke på en antatt mulighet for feil på grunn av måling mot veien i stedet for mot bilen. Til det er å si at også dette forutsetter en rekke sammenfallende omstendigheter som hver for seg er meget lite sannsynlige. For det første må da refleksen fra veidekket være sterkere enn refleksen fra bilen, noe som forutsetter en grov siktefeil fra operatørens side. For det andre må apparatet sveipes med en meget jevn bevegelse under hele måleintervallet og veidekkets refleksjonsevne være noenlunde konstant i hele det området som lysstrålen da sveipes over. For det tredje må den registrerte avstanden (ca. midt i det oversveipede område) ikke avvike så mye fra avstanden til bilen at operatøren blir mistenksom. Disse betingelsene gjelder uansett om veidekke er malt eller ikke. Den aktuelle avstanden (276 m) og den aktuelle hastigheten ligger langt over de verdier der man har kunnet få til slike feilmålinger selv ved tilsiktede bevegelser av instrumentet og der ingen biler eller deler av slike har befunnet seg i lysstrålens vei. Årsaken er naturligvis at veidekkets (og kantstripens) tilbakereflekterende evne synker raskt med avtagende innfallsvinkel, og at økende sveiphastighet betyr at et større område sveipes over. Alle de forsøk (Sintef inkludert) som er gjort for å provosere fram feilmålinger mot asfalt (uten å prøve å unngå eventuelle malte striper som jo uansett vil dekke bare en liten del av stråletverrsnittet) bekrefter at vi kan se bort fra slike muligheter ved så store avstander og hastigheter som her, selv uten bil i strålens vei. Med et nummerskilt som reflektor blir selvsagt sannsynligheten enda mye mindre."
Malmo uttaler blant annet:
"Den aktuelle problemstillingen ved Lagmannsrettens behandling var om det var mulig å gjennomføre denne målingen ved å holde instrumentet i ro, og dersom dette ikke var tilfelle, hvilke feilmuligheter som da fantes.
Figur 1 viser hva som skjer dersom vinkelen mellom et kjøretøys bevegelsesretning og laserretningen blir for stor. Kjøretøyet kan som figuren viser, "kjøre gjennom" laserstrålen. Dersom operatøren "skyter blink", dvs treffer nummerskiltet på kjøretøyet, og kjøretøyet så i løpet av måleintervallet beveger seg slik at nummerskiltet kommer ut av laserstrålen, skal instrumentet underkjenne målingen ut fra for stor variasjon i intensiteten til de reflekterte lyspulsene. Dersom operatøren har fått en måling under slike forhold, er det grunn til å tro at han/hun har fulgt kjøretøyets bevegelse med fartsmålerens siktepunkt. Vi kan i så fall ikke gå god for måleresultatet, og må vurdere om det kan ha skjedd en feilmåling.
Målesituasjonen
Kartmaterialet i utdraget gir et godt grunnlag for å beregne om målingen lar seg gjennomføre ved å holde instrumentet i ro. I måleøyeblikket var det en betydelig vinkel mellom laserstrålens retning og kjøretøyets bevegelsesretning, både i horisontal og vertikal retning. De beregningene jeg har gjennomført viser at det i løpet av måleintervallet har vært en relativ forskyvning mellom bilen og laserstrålen på minimum 0,4 meter i vertikal retning og mellom ca 0,6 meter og 0,9 meter i horisontal retning (denne kan også ha vært enda større dersom kjøretøyet startet forbikjøringen i samme øyeblikk som målingen ble foretatt). Observasjoner jeg har gjort på målestedet viser for øvrig at dette er et forsiktig anslag. De reelle forskyvningene har sannsynligvis vært enda større, og definitivt ikke mindre enn disse verdiene.
Laserstrålen vil i en avstand på 276 meter ha en maksimal diameter på ca 0,8 meter (Laserstrålen består for øvrig av tre separate maksima). Figur 2 viser hvordan laserstrålen da vil forskyve seg relativt til kjøretøyet i løpet av måleperioden. På grunn av de intensitetsvariasjonene dette vil introdusere i det tilbakereflekterte signalet finner jeg det utelukket at denne målingen lar seg gjennomføre uten at måleinstrumentet beveges under målingen, dvs at operatøren følger med bilens bevegelse. Det er for øvrig under samme fartskontroll målt på kjøretøy som ville gi enda større vinkler mellom laserretning og kjøretøyets retning. Det valgte målestedet er derfor dårlig egnet for fartskontroll med laser fartsmåler.
Feilkilder
På grunn av sveipende bevegelser med instrumentet kan det forekomme feilmålinger på skrå flater. Derfor skal instrumentet holdes helt i ro under målingen, og når det som her må ha vært en bevegelse i instrumentet, må det vurderes om dette kan ha ført til en feilmåling. ...
Måling på vegbane/vegmerking ...
Min vurdering er at det er en reell fare for at målingen ved en sveipende bevegelse kan ha skjedd på vegbanen, fordi operatøren fulgte bilen med laserinstrumentet, og kunne dermed få en jevn bevegelse på instrumentet ved at det var bilens bevegelse var bestemmende. ..."
Malmo konkluderer som følger:
"Dersom instrumentet fungerte som det skulle, er det utelukket at denne målingen lot seg gjennomføre uten at måleinstrumentet ble beveget under målingen.
Det er da en reell fare for at målingen ved en sveipende bevegelse kan ha skjedd på vegbanen.
Det finnes ikke tilstrekkelig informasjon til at en mer eksakt analyse av målesituasjonen kan foretas, i så fall måtte både laserens treffpunkt og kjøretøyets plassering i måleøyeblikket vært kjent."
De sakkyndige har således gitt uttrykk for avvikende oppfatninger med hensyn til påliteligheten av målingen av en hastighet på 170 km/t i vår sak ved hjelp av laser fartsmåler.
Domfelte har erkjent og er funnet skyldig i fartsoverskridelse. Ankesaken gjelder spørsmålet om hvilken hastighet domfeltes motorvogn hadde da målingen fant sted. Herredsretten la til grunn domfeltes forklaring om at hastigheten hadde vært ca 130 km/t. Lagmannsretten fant å måtte bygge på resultatet av målingen av hastigheten med laser fartsmåler, og la ved straffutmålingen til grunn at hastigheten hadde vært 170 km/t.
Spørsmålet om domfelte har holdt en hastighet av ca 130 km/t eller 170 km/t vil være utslagsgivende for straffutmålingen. Dette har også nær sammenheng med domfeltes angrep på lagmannsrettens saksbehandling. Påliteligheten av den foretatte måling av hastigheten står derfor sentralt ved behandling av anken. De uoverensstemmelser som synes å foreligge mellom de rettsoppnevnte sakkyndige for Høyesterett må nærmere klarlegges, og de sakkyndige må uttale seg om den uenighet som måtte foreligge.
Jeg forutsetter etter dette at påtalemyndigheten forelegger for hver av de sakkyndige den annen sakkyndiges uttalelse og ber om en skriftlig tilleggserklæring om de sakkyndiges syn på de uoverensstemmelser som synes å foreligge. De sakkyndige må også møte under ankeforhandlingen for å gjøre nærmere rede for sine skriftlige erklæringer og svare på spørsmål.
Jeg reiser spørsmål om det bør innhentes ytterligere en sakkyndig uttalelse fra innenlandsk eller utenlandsk ekspert om måling av hastighet ved hjelp av laser fartsmåler, mulige feilkilder og sannsynligheten for at det kan foreligge feil registrering av hastigheten i denne saken. Retten vil ta stilling til oppnevning av en tredje sakkyndige etter at partene har uttalt seg om spørsmålet, hvem som i tilfelle skal oppnevnes og om den sakkyndiges mandat.
Den fortsatte saksforberedelse må påskyndes med sikte på at ankesaken kan avgjøres av Høyesterett i rimelig tid.
Jeg stemmer for denne beslutning:
Ankeforhandlingen utsettes til ny berammelse.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne beslutning:
Ankeforhandlingen utsettes til ny berammelse.