HR-1997-28-S - Rt-1997-100
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-01-17 |
| Publisert: | HR-1997-00028-S - Rt-1997-100 (21-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Forsvarer |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00028 s, jnr 8/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Bugge, Schei, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §62, Veitrafikkloven (1965) §31, §3, Straffeprosessloven (1981) |
Saken gjelder spørsmål om oppnevning av to forsvarere ved lagmannsrettens ankebehandling av straffesak.
Sand herredsrett avsa 11 juli 1996 dom med slik slutning:
"1. A, født xx.xx.1974, dømmes for overtredelse av straffeloven §233 første ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §3 sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 7 år og 6 måneder. I straffen fragår 116-ethundreogsekstendager for utholdt varetekt.
2. Saksomkostninger idømmes ikke."
A anket dommen til Agder lagmannsrett som ved sin beslutning 2 september 1996 tillot anken fremmet i sin helhet.
For lagmannsretten er advokat Frode Sulland oppnevnt som forsvarer etter tiltaltes ønske. I brev 10 desember 1996 bad advokat Sulland om at også advokatfullmektig Ina Strømstad skulle oppnevnes som forsvarer. I brev 12 desember 1996 avslo Agder lagmannsrett å oppnevne ytterligere en forsvarer i saken.
I brev 27 desember 1996 ber advokat Sulland om at lagmannsretten på nytt vurderer å oppnevne en medforsvarer i saken. Dersom lagmannsrettens standpunkt ikke endres, fremgår det av brevet at dette er å anse som kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg over lagmannsrettens avgjørelse.
I brev 3 januar 1997 fastholder lagmannsretten sitt avslag og oversender saken til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
I kjæremålet gjøres det gjeldende at det både for tiltalte og for forsvareren er av vesentlig betydning at det oppnevnes medforsvarer. Det vises til at det i større økonomiske straffesaker er blitt vanlig med slik oppnevning. I de øvrige lagmannsrettene er det også akseptert et tilsvarende behov i andre typer straffesaker, særlig i en del drapssaker. Det har vært aktuelt å be om slik ekstra bistand i saker hvor det er flere alvorlige forhold til behandling i samme sak, og hvor varigheten og bevisomfanget er ut over det vanlige.
Det heter videre at tiltaltes forsvarer i herredsretten for egen regning benyttet to viderekommende juridiske studenter som medhjelpere og fant dette nødvendig og meget nyttig.
I forsvarerens brev til lagmannsretten 10 desember 1996 er behovet for to forsvarere utdypet nærmere:
"Saken gjelder således to helt ulike hendelser, som begge medførte tap av menneskeliv, og er dermed særlig omfattende. I herredsretten medgikk således i alt 9 rettsdager og det ble ført 41 vitner.
For lagmannsretten er det avsatt 3 uker til hovedforhandlingen, og det er foreløbig stevnet i alt 45 vitner og 3 sakkyndige. I tillegge kan det varsles at undertegnede vurderer å begjære oppnevnt nye sakkyndige i saken.
I en så omfattende sak vil undertegnede ha behov for bistand både under saksforberedelsen og under hovedforhandlingen. Særlig på bakgrunn av sakens uklare faktum og den omfattende vitneførsel er det behov for slik bistand for å sikre at hovedforhandlingen kan forberedes og gjennomføres på forsvarlig vis og uten forsinkelse for lagmannsretten."
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse i kjæremålssaken, bemerker:
Forbredende dommer i lagmannsretten har i brevet av 12 desember 1996 til advokat Sulland begrunnet sin avgjørelse slik:
"Eg er kjend med at det i nokre få straffesaker har vore oppnemnt to forsvararar for same sakgjevne. I tillegg til dei sakene som De nemner, var det for Skien og Porsgrunn byrett oppnemnt to forsvararar i straffesak mot ein sivilingeniør ved Norsk Hydro som er tiltala for grov økonomisk utruskap. Det synes særlig i alvorlege og omfattande økonomiske straffesaker, med mange dokumentbevis, stundom å vera behov for ein medforsvarar. I desse sakene har det vel òg vore slik at aktor har hatt med seg ein medhjelpar i retten.
Det er likevel vanskeleg å sjå at straffesaka mot A kan seiast å vera av ein slik karakter at det bør oppnemnast medforsvarar. Bevisføringa er omfattande, men det ikkje uvanleg i ei drapssak. Vidare er det tale om ei ankeførehaving, med det grunnlaget som ligg i at saka har vore føre for ein rettsinstans tidlegare. For heradsretten var det ikkje oppnemnt nokon medforsvarar, og det møtte heller ingen ved sidan av aktor. Statsadvokat Rygnestad har opplyst at han heller ikkje kjem til å ha med seg nokon medhjelpar i lagmannsretten.
Etter dette er eg komen til at eg må avslå å oppnemna medforsvarar."
I oversendelsesbrevet av 3 januar 1997, hvor avslaget fastholdes, viser lagmannsretten til begrunnelsen som ble gitt 12 desember 1996 og tilføyer:
"Ein har forståing for at det vil kunna letta arbeidet for forsvaret at det er to forsvararar som arbeider med saka, men kan likevel ikke sjå at det er tale om naudsynte utgifter som det offentlege bør betala. Ut frå føresegnene i straffeprosesslova kap. 9 og den praksis som vert fylgt, må lagmannsretten leggja til grunn at saksgjevne får si sak forsvarleg ivareteke ved at det er oppnemd in offentleg forsvarar."
Kjæremålsutvalget er enig i lagmannsrettens beslutning slik den her er begrunnet og finner at den må stadfestes. Utvalget vil tilføye at det er grunn til å legge vesentlig vekt på den vurdering av behovet for forsvarerbistand som foretas av den domstol som skal dømme i saken.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsretts beslutning stadfestes.