HR-1997-291-S - Rt-1997-1193
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-06-27 |
| Publisert: | HR-1997-00291-S - Rt-1997-1193 (312-97) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Bistandsadvokat, Kjæremål |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting Lagmannsrett 1996-03042 M, Høyesterett HR-1997-00291 S, jnr 271/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Lund, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §107a, §107c, §377, Straffeloven (1902) §107a, §228, §232, §9, §388, §3 |
Saken gjelder oppnevnelse av bistandsadvokat.
I straffesak nr 96-03042 M:
Påtalemyndigheten mot A mfl, tiltalt for legemsbeskadigelse, besluttet Borgarting lagmannsrett 14 mai 1997 å oppnevne advokat Ove Jenssen som bistandsadvokat for fornærmede B i medhold av straffeprosessloven §107a første ledd 2. punktum.
Beslutningen er av A påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er sammenfatningsvis anført:
Tiltalte må ha adgang til å påkjære avgjørelsen i medhold av straffeprosessloven §377. Deltakelse av bistandsadvokat i straffesaker forrykker den prosessuelle balanse, hvilket er akseptert av lovgiver i nærmere avgrensede angitte tilfelle. Det må dermed sies å ramme den siktede at det oppnevnes bistandsadvokat med prosessuelle og materielle rettigheter mot ham i en straffesak.
Til realiteten anføres at det ikke er hjemmel for å oppnevne bistandsadvokat i saken. Verken tiltalebeslutningen for byretten etter straffeloven §228 første ledd, byrettens dom eller den "korrigerte" tiltale som er tatt ut for lagmannsretten etter straffeloven §229 2. straffalternativ jf §232, tar utgangspunkt i at de tiltalte bærer noe ansvar for den varige skade som fornærmede er påført, verken etter forsettsreglene eller reglene om følgeskade. Et erstatningskrav basert på et annet faktum vil neppe falle innenfor vilkårene for pådømming i straffeprosessloven §3. Skader som "bare" omfattes av straffeloven §229 2. straffalternativ tilfredsstiller ikke kravet til at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på legeme eller helbred, jf straffeloven §9. Lagmannsrettens beslutning innebærer en utvidelse av retten til bistandsadvokat. Det er lagt ned påstand om at beslutningen oppheves.
Bistandsadvokaten har avgitt uttalelse i anledning kjæremålet og har gitt uttrykk for at vilkårene for oppnevnelse etter straffeprosessloven §107a er til stede.
Påtalemyndigheten og de øvrige forsvarere er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det ikke dreier seg om et videre kjæremål. Utvalgets kompetanse er således ikke begrenset ved reglene i straffeprosessloven §388.
Forutsetningen for at tiltalte skal kunne påkjære en beslutning om oppnevnelse av bistandsadvokat er for det første at han kan anses rammet av beslutningen, jf straffeprosessloven §377. Utvalget er under tvil kommet til at tiltalte bør anses rammet av beslutningen. Flertallet viser til at oppnevnelse av bistandsadvokat er av betydning for tiltalte fordi bistandsadvokaten skal ivareta fornærmedes interesser under straffesakene, jf bestemmelsene i straffeprosessloven §107c, især tredje og fjerde ledd.
At kjæremål ikke utelukkes på dette grunnlag, innebærer imidlertid ikke at alle sider ved en beslutning om å oppnevne bistandsadvokat vil kunne påkjæres. Etter straffeprosessloven §377 er kjæremål avskåret over avgjørelser som etter sin art er uangripelige. Slike avgjørelser kan imidlertid påkjæres på det grunnlag at de hviler på en uriktig lovtolking og også på grunnlag av i hvert fall grovere saksbehandlingsfeil. Utvalgets flertall antar at tiltaltes interesse ikke rekker lenger enn dette, og at det således bør gjelde slike begrensninger for tiltaltes adgang til å angripe beslutning om oppnevnelse av bistandadvokat.
I kjæremålserklæringen er det gjort gjeldende at lagmannsretten har bygget på en uriktig tolking av straffeprosessloven §107a første ledd 2. punktum. Det er anført at tiltale er tatt ut etter straffeloven §229 2. straffalternativ jf §232, mens forutsetningen for oppnevnelse av bistandsadvokat er at tiltale er tatt ut etter §229 3. straffalternativ. Utvalgets flertall er ikke enig i dette. Etter §107a første ledd 2. punktum kan retten oppnevne bistandsadvokat "hvis det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på legeme eller helbred ...". Slik bestemmelsen er formulert er vilkåret bare at det dreier seg om en påregnelig skade.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.