HR-1997-3-A - Rt-1997-34
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-01-17 |
| Publisert: | HR-1997-00003-A - Rt-1997-34 (7-97) |
| Stikkord: | Strafferett, Sedelighetsforbrytelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00003 A, snr 26/1996 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Jens Petter Odberg) mot A (Forsvarer: advokat Morten Kjensli) |
| Forfatter: | Lund, Aarbakke, Coward, Aasland, Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §212, §62 |
Hålogaland lagmannsrett avsa den 20 september 1996 dom med denne domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1943, dømmes for overtredelser av straffeloven §212 annet ledd 2. straffalternativ jfr. straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 5 - fem - måneder.
I straffen fragår 1 - en - dag for utholdt varetekt.
2. A frifinnes for tiltalen om overtredelse av straffeloven §195 første ledd jfr. annet ledd.
3. Herredsrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.
4. Saksomkostninger for lagmannsretten idømmes ikke."
Dommen gjaldt anke over Senja herredsretts dom av 21 november 1995, der domfelte ble idømt en straff av ubetinget fengsel i 8 måneder for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ og §212 annet ledd 2. straffalternativ, jf straffeloven §62.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens dommer.
Domfelte har anket over straffutmålingen.
Jeg er kommet til at anken ikke kan føre frem.
Domfelte, en nær 54 år gammel mann, er funnet skyldig i å ha forgrepet seg på tre små piker i perioden 1992 til 10 mars 1995. To av pikene var søstre, og domfelte var omgangsvenn av deres foreldre. Overgrepene fant sted da søstrene var henholdsvis 9-11 og 7-8 år gamle. De utuktige handlingene har bestått i at domfelte på bilturer og i søstrenes hjem ved flere anledninger har befølt dem i skrittet og på brystene, både innenfor og utenpå klærne. Lagmannsretten har for den yngste av døtrene lagt til grunn at ett tilfelle ligger nær opp til utuktig omgang og at hun ved flere anledninger, etter å ha vært med domfelte i hans bil, var øm i skrittet, ved én anledning såvidt sår at hun hadde vondt for å sitte og gå på toalettet.
Den tredje av pikene var søstrenes venninne. Hun befant seg sammen med dem i deres hjem 10 mars 1995, da domfelte kom til stede. Foreldrene var fraværende. Ifølge herredsrettens premisser, som lagmannsretten viser til, begynte domfelte å "leke og herje med ungene". Etter hvert fikk leken en annen karakter ved at domfelte nærmest jaktet på den eldste søsteren og venninnen og befølte dem på brystene utenpå klærne. Da venninnen kastet seg ned på en sofa for å beskytte brystene sine, strøk han henne "i kløften mellom rompeballene og nedover på låret". Søsteren ble forfulgt inn på sitt rom der hun ble kastet ned på sengen. Domfelte la seg oppå henne og befølte henne på brystene og i skrittet utenpå klærne. Herredsrettens beskrivelse viser at domfelte var meget pågående og at forholdet har et ikke helt ubetydelig innslag av tvang overfor pikene.
Også den yngste søsteren ble ved denne anledningen utsatt for overgrep. Mens hun lå påkledd på sengen sin befølte domfelte hennes kjønnsorgan innenfor klærne; han løp også - riktignok etter hennes oppfordring - etter henne inn på badet, der han kjente på brystene hennes.
Lagmannsretten har lagt til grunn at barna har fått skadevirkninger av overgrepene. De nokså alvorlige skadevirkninger som er beskrevet når det gjelder venninnen, synes likevel noe vanskelig å forene med karakteren av overgrepet.
Ved siden av de straffbare forholds objektive grovhet og at domfelte ifølge herredsretten har opptrådt planmessig, må det tillegges vekt at domfelte i 1988 er dømt for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ. Han ble da domfelt for ett tilfelle av utuktig omgang med sin 13 år gamle niese. I likhet med dette forholdet innebærer de handlinger han nå dømmes for, et alvorlig misbruk av tillit.Forsvareren har fremhevet at i hvert fall en del av fengselsstraffen bør gjøres betinget under henvisning til den tid som er gått siden 10 mars 1995, da forholdene ble avdekket. Jeg kan ikke se at tidsforløpet kan tillegges nevneverdig betydning i denne sak. På grunn av at domfeltes forsvarer i de tidligere instanser var sykmeldt noen måneder, er saken riktignok blitt noe forsinket, men det samlete tidsforløp er ikke vesentlig lenger enn man må regne med ved en ordinær saksbehandling i tre instanser. Jeg finner ellers at det ikke - slik forsvareren har anført - kan tillegges vekt ved straffutmålingen at en ubetinget fengselsstraff kan ha særlig uheldige virkninger for domfeltes næringsvirksomhet; han er næringsdrivende på et mindre sted og sysselsetter flere personer.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.