HR-1997-303-K - Rt-1997-955
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-05-22 |
| Publisert: | HR-1997-00303-K - Rt-1997-955 (253-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating Lagmannsrett LF-1997-00038 A, Høyesterett HR-1997-00303 K, jnr 133/1997 |
| Parter: | Wolff Marhenke (advokat Helge Aarseth) mot Flatsetsund Slipp AS (advokat Knut J Kvalø) |
| Forfatter: | Aasland, Hellesylt, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §25, Luganoloven (1993), §32, §404, Kjøpsloven (1988) §5, §7 |
Kjæremålet gjelder verneting i erstatningssak mellom norsk skipsverft og tysk kjøper av skip til dekning av utgifter påløpt mens skipet lå ved verftet.
Wolff Marhenke fra Tyskland inngikk i juni 1992 avtale med Johan Sæther om kjøp av skipet M/S Myken. Det ble videre inngått en tilleggsavtale som forpliktet selger til å taue fartøyet til nærmeste skipsverft og sørge for påsetting av ror og istandsetting av styremaskinen mot en ekstra godtgjørelse. Skipet ble deretter tauet til Flatsetsund Verft AS, nå Flatsetsund Slipp AS i slutten av juni 1992 av selgers representant Odd Stabben.
Den 4 august 1992 hevet Wolff Marhenke kjøpet overfor selger ved Odd Stabben. Skipet ble liggende ved Flatsetsund Slipp AS fram til våren 1995, da det ble senket i fjorden med bidrag fra Statens forurensningstilsyn.
Ved stevning av 14 mars 1994 reiste Flatsetsund Slipp AS søksmål mot Wolff Marhenke ved Nordmøre herredsrett med krav om erstatning for blant annet døgnleie for kaiplass, utgifter til lensing og flytting av skipet, mens det lå ved verftet.
Nordmøre herredsrett avsa 16 mai 1995 uteblivelsesdom med slik slutning:
"1. Wollf Mahrenke, Aueweg 5, D-3051 Auhagen, Tyskland dømmes til å betale Flatsetsund Slipp AS kr 92445, - kroner nittitotusenfirehundreogførtifem - tillagt 12% rente fra 01.01.94 til betaling skjer.
2. Wollf Mahrenke dømmes til å betale kr 20899,- tjuetusenåttehundreogåttini - i saksomkostninger til Flatsetsund Slipp AS v/advokat Knut J. Kvalø."
Wolff Marhenke begjærte oppfriskning, og påsto saken avvist fordi han ikke hadde verneting i Norge. Oppfriskningsbegjæringen ble tatt til følge, og Nordmøre herredsrett traffødt xx.xx.1996 avgjørelse, betegnet som dom, med slik slutning:
"1. Nordmøre herredsretts uteblivelsesdom av 16.05.1995 oppheves.
2. Saken avvises fra Nordmøre herredsrett.
3. Flatsetsund Slipp AS dømmes til innen 14 - fjorten - dager å betale saksomkostninger til Wollf Mahrenke v/advokat Helge Aarseth med kr 29634, -tjuenitusensekshundreogtrettifire."
Flatsetsund Slipp AS anket herredsrettens avgjørelse til Frostating lagmannsrett, som gjorde partene oppmerksom på at avvisningsavgjørelsen var gjenstand for kjæremål, og at dette var erklært for sent. Etter begjæring om oppreisning fra Flatsetsund Slipp AS avsa Frostating lagmannsrett 15 august 1996 kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæringen om oppreisning tas ikke til følge.
2. Kjæremålssaken avvises.
3. Flatsetsund Slip AS betaler til Wollf Marhenke saksomkostninger for lagmannsretten med kr 5724, - innen to uker etter forkynnelse av denne kjennelse."
Flatsetsund Slipp AS påkjærte kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg som 21 november 1996 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Flatsetsund Slip AS gis oppreisning mot oversittelse av kjæremålsfristen, og saken fremmes for lagmannsretten.
2. Avgjørelsen om saksomkostninger utstår, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum."
Saken ble deretter fremmet for Frostating lagmannsrett til avgjørelse av avvisningsspørsmålet, og Frostating lagmannsrett avsa 10 mars 1997 kjennelse med slik slutning:
"1. Nordmøre herredsretts kjennelse av 11. mars 1996, uriktig kalt dom, oppheves og saken fremmes for herredsretten.
2. Avgjørelsen om saksomkostninger utstår jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum."
Lagmannsretten la til grunn at det forelå et internasjonalt løsørekjøp og et sendekjøp mellom Marhenke og Sæther, der selger skulle utføre transport av skipet til verftet, jf kjøpsloven av 1988 §5 og §7 punkt (2). Det ble videre lagt til grunn at det forelå avtale mellom selger og verftet om kaileie med henblikk på levering der. Lagmannsretten fant at leveringen av skipet ble gjennomført, og at verftet ut fra Mahrenkes og hans medarbeideres opptreden måtte forstå det slik at skipet lå der for Marhenkes regning og risiko. At Marhenke senere reklamerte overfor selger og krevde tilbakelevering/heving av kjøpet, endret ikke på dette. Flatsetsund Slipp AS kunne følgelig påberope seg vernetingsbestemmelsen i tvistemålsloven §25, og erstatningssaken fremmes for Nordmøre herredsrett.
Wolff Marhenke har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens rettsanvendelse. Det anføres at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §25 feil når den har kommet til at Flatsetsund Slipp AS kan saksøke Wolff Marhenke ved Nordmøre herredsrett. Etter denne bestemmelsen kan søksmål om en forpliktelse som bygger på kontrakt, reises i den rettskrets der forpliktelsen er oppfylt eller kan kreves oppfylt.
I den foreliggende sak foreligger det verken noen muntlig eller skriftlig avtale mellom Marhenke og verftet. Det kravet som er framsatt, bygger heller ikke på noen kontraktsmessig forpliktelse og korresponderer ikke med en avtalt oppfyllelseshandling fra Marhenkes side. Det rettslige grunnlaget for det kravet verftet har fremmet om leievederlag for kaiplass, tilsyn med båten med videre, er at den som brakte båten til verftet ikke har fjernet båten etter endt oppdrag. Ut fra bevisene i saken må det legges til grunn at det var selger som gjorde avtale med verftet om å bringe det dit for slippsetting og utføring av diverse reparasjoner for selgers regning. Denne avtalen ble inngått direkte mellom selgers representant og verftet, og selger hadde et klart bestilleransvar overfor verftet. En slik avtale skaper ikke noen kontraktsrettslig forpliktelse i forhold mellom Marhenke som kjøper av skipet og verftet.
Det medfører heller ikke riktighet at Marhenke var i telefonisk kontakt med verftet allerede før fartøyet ankom dit. Marhenke har i sin partsforklaring uttalt at han under sin første telefonsamtale med verftet fikk opplyst at båten allerede befant seg ved verftet for slippsetting i forbindelse med arbeider som selger skulle utføre.
Wolff Mahrenke/Foreningen Leben und Lehren auf Segelschiffe bestilte kun en ekstra slippsetting for inspeksjon av båten i den tid denne lå ved verftet, og dette var før det arbeidet selger skulle utføre var avsluttet. Denne slippsettingen ble fakturert fra verftets side og er betalt. Wolff Marhenke/Foreningen Leben und Lehrnen auf Segelschiffe har ikke inngått noen avtale med verftet utover dette avgrensede rettsforhold som er fullt ut oppfylt fra begge parter. Tvistemålsloven §25 gir derfor ikke hjemmel for å anse Nordmøre herredsrett som rett verneting i saken.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Nordmøre herredsretts kjennelse av 11. mars 1996, uriktig kalt dom, stadfestes.
2. Flatsetsund Slip AS dømmes til å betale renter av idømte saksomkostninger for herredsretten med 12 % p.a. fra 14 dager etter forkynnelse av herredsrettens kjennelse.
3. Wollf Mahrenke tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett."
Kjæremotparten, Flatsetsund Slipp AS, gjør gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse er riktig og slutter seg i det vesentlige til lagmannsrettens premisser. Nordmøre herredsrett er rett verneting i saken. Fartøyet MS Myken var ikke i sjødyktig stand da det ble inngått avtale om kjøp av skipet. Allerede før fartøyet ankom verftet, kontaktet Marhenke verftet over telefon med forespørsel om kaiplass for de arbeider Marhenke skulle utføre for å gjøre fartøyet sjødyktig. Dette aksepterte Flatsetsund Slipp AS. Det foreligger således et avtalemessig grunnlag for Flatsetsund Slipp AS' krav mot Marhenke, og dette kan forfølges på oppfyllelsesvernetinget.
Siden lagmannsretten har kommet til at verftet kan påberope seg vernetingsbestemmelsen i tvistemålsloven §25, har den ikke tatt stilling til hvorvidt Marhenke også kan saksøkes ved Nordmøre herredsrett i kraft av vernetingsregelen i tvistemålsloven §32. Dersom Høyesteretts kjæremålsutvalg skulle komme til at det foreligger feil lovanvendelse fra lagmannsretten side, slik at Marhenke ikke kan saksøkes for Nordmøre herredsrett i kraft av tvistemålsloven §25, må lagmannsrettens kjennelse oppheves og hjemvises til lagmannsretten, for behandling av spørsmålet om Marhenke kan saksøkes for Nordmøre herredsrett i kraft av reglene i tvistemålsloven §32.
Det er nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
Kjæremålet forkastes.
Subsidiært:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves og hjemvises til lagmannsretten til fortsatt behandling.
I begge tilfeller:
Flatsetsund Slipp AS tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse reguleres av tvistemålsloven §404. Bestemmelsen i §404 nr 1 kommer ikke til anvendelse, idet lagmannsrettens avgjørelse går ut på at saken fremmes. Utvalget kan således bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, ikke bevisbedømmelsen og den konkrete rettsanvendelse.
Kjæremålet knytter seg til vernetingsregelen i tvistemålsloven §25, jf også Luganoloven Art 5 nr 1. Utvalget kan ikke se at det i lagmannsrettens kjennelsesgrunner er noe som tyder på uriktig tolking av disse bestemmelser. Det som er anført i kjæremålet, gjelder i det vesentlige bevisbedømmelsen og den konkrete rettsanvendelse, som utvalget ikke kan prøve.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Utvalget finner ikke grunn til å endre lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse, men finner at Flatsetsund Slipp AS må tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Omkostningsbeløpet settes til kr 1 500.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Wolff Marhenke 1 500 - ettusenfemhundre - kroner til Flatsetsund Slipp AS innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.