HR-1997-31-A - Rt-1997-840
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-05-15 |
| Publisert: | HR-1997-00031-A - Rt-1997-840 (217-97) |
| Stikkord: | Selskapsrett |
| Sammendrag: | Dissens: 3-2 |
| Saksgang: | Eidsivating Lagmannsrett LE-1994-01436 A - Høyesterett HR-1997-00031 A, nr 142/1996 |
| Parter: | Graficomex AS, dets konkursbo (Advokat Helge Almestad - til prøve) mot Merita Bank Ltd. (Advokat Ragnar Eide) |
| Forfatter: | Kst dommer Lødrup, Stang Lund, Bugge, Mindretall: Gjølstad, Backer |
| Lovhenvisninger: | Aksjeloven (1976) §12-10, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, Aksjeloven (1976) |
Kst dommer Lødrup: Saken gjelder rekkevidden av forbudet i aksjeloven §12-10 mot at et aksjeselskap stiller sikkerhet for aksjonærers forpliktelser.
Graficomex Group AG - som var et sveitsisk selskap og i sin helhet eiet av det finske konsern Comex OY - hadde 91 prosent av aksjene i det norske Graficomex AS. Graficomex AS drev forretningsvirksomhet i Lørenskog kommune.
Graficomex AS, i det følgende også omtalt som datterselskapet, ble stiftet 17 mars 1988. Det inngikk 11 oktober 1988 avtale om kjøp av to eierseksjoner i et næringsbygg i Lørenskog. Kjøpet skulle finansieres ved et lån fra Graficomex Group AG, i det følgende også kalt morselskapet. Det er ikke bestridt at datterselskapet på dette tidspunkt ikke hadde noen fri egenkapital.
For å finansiere lånet til datterselskapet, tok morselskapet opp et lån på FIM 6.500.000 i Union Bank of Finland, Freningsbanken i Finland AB, som senere skiftet navn til Merita Bank Ltd. Den 28 november 1988 ga Graficomex AS tilsagn om å pantsette de to eierseksjoner til sikkerhet for det nevnte beløpet, og pantobligasjonen til banken ble utstedt samme dag og tinglyst 4 januar 1989. Låneavtalen mellom morselskapet og banken - som for øvrig ikke har noen bestemmelser om pantsettelsen av datterselskapets eiendommer i Lørenskog - ble undertegnet 21 desember 1988. Samme dag overførte banken lånebeløpet i NOK 9.993.705,50 til morselskapets konto i banken, hvorfra NOK 10.290.000 umiddelbart ble overført til K-bankens filial i Lørenskog, hvor beløpet ble kreditert 22 desember 1988. Kjøpesummen for eiendommene var kr 8.575.000 eksklusiv moms. Legges merverdiavgiften på 20 prosent til, blir den totale kjøpesum lik lånebeløpet kr 10.290.000.
Det ble åpnet konkurs i Graficomex AS 9 januar 1992. Senere er også Graficomex Group AG og Comex OY gått konkurs.
Graficomex AS, dets konkursbo, reiste sak mot Union Bank of Finland for å få banken tilpliktet å slette sin pantobligasjon i eierseksjonene. Etter at disse var solgt og salgssummen satt inn på sperret konto, har saken for lagmannsretten og Høyesterett dreiet seg om retten til salgssummen med fradrag for de omkostninger boet har hatt ved salget. Banken slettet sin pantobligasjon i forbindelse med salget.
Nedre Romerike herredsrett avsa 21 mars 1994 dom med slik domsslutning:
"1. Union Bank of Finland tilpliktes å slette sin pantobligasjon stor FIM 6500000,- i eiendommen gnr. z bnr. y snr. 1 og 10 i Lørenskog.
2. Union Bank of Finland betaler saksomkostninger med kr 42850,- toogførtitusenåttehundredeogfemti til Graficomex A/S dets konkursbo, innen 14 - fjorten - dager fra denne doms forkynnelse."
Union Bank of Finland, Helsinki, anket dommen til Eidsivating lagmannsrett som 11 desember 1995 avsa dom med slik domsslutning:
"1. Graficomex AS, dets konkursbo, tilpliktes å betale til Merita Bank Ltd. netto salgssum ved salget av gnr. z, bnr. y, snr. 1 og 10 i Lørenskog, med tillegg av renter på konto - - - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av dommen.
2. Partene bærer sine egne saksomkostninger både for herredsrett og lagmanns rett."
Graficomex AS, dets konkursbo, har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.
Saken står i samme stilling for Høyesterett som for de tidligere retter.
Den ankende part, Graficomex AS, dets konkursbo, har i hovedsak gjort gjeldende:
Datterselskapets sikkerhetsstillelse for morselskapets lån fra Merita Bank Ltd. faller klart innenfor ordlyden i aksjeloven §12-10 første ledd. Pantstillelsen er derfor virkningsløs. Banken har hevdet at god tro på kreditors side likevel kan gjøre den gyldig. Til dette anføres prinsipalt at god tro her må være irrelevant. Subsidiært anføres det at banken ikke har vært i god tro, og at det eventuelt må skje identifikasjon mellom Merita Bank Ltd. og K-banken i Lørenskog.
Det er her tale om to forskjellige lån med forskjellige lånebeløp. I den pantsettelseserklæringen som datterselskapet ga, heter det (i svensk oversettelse) at sikkerheten skal gjelde "varje forbindelse och Föreningsbanken i Finland Ab:s øvriga fordring som gäldenären ensam eller tillsammans med en annan gäldenär eller annan person svarar for nu eller kommer senare att svara for till banken". Dette viser at sikkerhetsstillelsen var generell, og uavhengig av det lånet som skulle finansiere kjøpet av eierseksjonene. I låneavtalen har Merita Bank Ltd. som sikkerhet bare betinget seg en garanti fra Comex OY; det sies intet i den om pant i eiendommene i Lørenskog.
Den ankende part har fremhevet at §12-10 må tolkes etter sin ordlyd. Det er behov for klare grenser for de regler som er satt til vern av egenkapitalen. Bestemmelsen skal beskytte selskapets kreditorer og eventuelt et aksjonærmindretall mot tapping av selskapets midler. Den er et sentralt ledd i den lovgivning som stadig endres i retning av en strengere beskyttelse av disse. I forarbeidene til §12-10 fremheves det at lån av selskapets midler til aksjeeiere og andre som står selskapet nær, representerer en ressursanvendelse som ikke fremmer selskapets virksomhet, se her Ot.prp.nr.19 (1974-75) side 191. Den ankende part har videre blant annet vist til . Ot.prp.nr.4 (1995-96), som gjelder endringer i aksjeloven som følge av EØS-tilpasningen, hvor departementet legger stor vekt på faren for at utenlandske konserner "tapper" sine norske datterselskaper. Det er også en i det alt vesentlige enstemmighet i den juridiske litteratur om viktigheten av å forby aksjeeiere å oppta lån i selskapet eller la selskapet stille sikkerhet for deres forpliktelser i videre utstrekning enn §12-10 tilsier. Det er erkjent av banken at unntaket i §12-10 tredje ledd ikke får anvendelse.
Ved sikkerhetsstillelsen påtok Graficomex AS seg en betydelig større risiko enn om selskapet selv hadde lånt pengene i banken og stilt sikkerhet for lånet. Nedbetaling av lånet overfor morselskapet innebar ikke uten videre noen redusert pantesikkerhet for banken, og datterselskapet kunne risikere å måtte dekke lånet to ganger; først ved oppgjør med morselskapet, og deretter ved at banken anvendte pantet til sikring av andre fordringer på morselskapet. Dersom morselskapet sa opp lånet, hadde Graficomex AS heller ingen sikkerhet for at morselskapet ved innfrielsen gjorde opp med Merita Bank Ltd.
Graficomex AS, dets konkursbo, har nedlagt denne påstand:
"1. Merita Bank Ltd. tilpliktes å medvirke til frigivelse av innestående på konto - - - til fordel for Graficomex AS dets konkursbo.
2. Graficomex AS dets konkursbo tilkjennes saksomkostninger for alle retter."
Ankemotparten, Merita Bank Ltd., mener at lagmannsrettens dom er riktig. Lovgrunnen for aksjeloven §12-10 tilsier at sikkerhetsstillelsen er gyldig. Graficomex AS ble tilført verdier som tilsvarte det beløpet som sikkerhetsstillelsen omfattet. Formålet med lånet og det "trekantforhold" som ble etablert, var å finansiere kjøpet av eierseksjonene. Lånet var forretningsmessig godt begrunnet. At det fra bankens side var forutsatt pant i eierseksjonene, fremgår av datamelding som ble sendt K-banks filial i Lørenskog, og hvor det fremgår at før det kunne trekkes på lånet, måtte vilkåret om pant i eiendommene være oppfylt.
Dersom pantstillelsen rammes av §12-10, anfører Merita Bank Ltd. subsidiært at sikkerhetsstillelsen er gyldig fordi banken har vært i god tro. Aksjeloven §12-10 sier intet om rettsvirkningene av en sikkerhetsstillelse i strid med ordlyden, og en nærmest enstemmig teori antar at en godtroende kredittgiver er vernet. Også de beste grunner taler for dette, og i forslaget i NOU 1996:3 til ny aksjelovgiving er dette direkte sagt i utkastets §6-12.
Merita Bank Ltd. har nedlagt denne påstand:
"1. Graficomex AS, dets konkursbo, tilpliktes å betale til Merita Bank Ltd. salgssummen for gnr. x, bnr. y, snr. 1 og 10 i Lørenskog, stor kr 3050000,- innestående på sperret konto - - -, med fradrag for salgsomkostninger med kr 150000,-, netto kr 2900000,- og med tillegg av renter på nevnte konto, innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.
2. Merita Bank Ltd. tilkjennes saksomkostninger for alle retter, tillagt lovens rente fra forfall til betaling skjer."
Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten. Mitt syn er dette:
Innledningsvis vil jeg bemerke at partene er enige om at unntaket fra forbudet mot lån eller sikkerhetsstillelse for selskaper innen samme konsern i aksjeloven §12-10 tredje ledd ikke kommer til anvendelse, idet dette unntaket bare gjelder for norske konserner. I vårt tilfelle er morselskapet et sveitsisk selskap. Det er videre enighet om at det her ikke foreligger en slik kredittytelse i forbindelse med forretningsavtaler, som også omhandles i tredje ledd.
Jeg tar utgangspunkt i at de lånetransaksjoner og den sikkerhetsstillelse som fant sted, hadde sitt utspring i Graficomex AS' behov for lokaler for sin virksomhet. At midlene til dette skulle skaffes til veie ved lån, og at lånet skulle opptas i utlandet, fremgår allerede av den avtalen som ble inngått mellom Graficomex AS og selgeren av seksjonene. Som nevnt svarte kjøpesummen inkludert merverdiavgift nøyaktig til det beløp som datterselskapet lånte. At det beløp som skulle overføres datterselskapet skulle brukes til kjøp av næringseiendom, fremgår også av søknaden om valutalisens som Christiania Bank og Kreditkasse på vegne av Graficomex AS den 11 oktober 1988 sendte Norges Bank. I Norges Banks valutatillatelse av 18 oktober 1988 heter det at beløpet skal brukes til å finansiere kjøpesummen på NOK 10.100.000 for et næringsbygg i Lørenskog kommune.
Mot denne bakgrunn finner jeg det ikke tvilsomt at den realkausjon som datterselskapet stilte, forutsatte tilførsel av midler i form av et lån på minst det beløp som sikkerhets stillelsen omfattet, FIM 6.500.000. Jeg ser det videre slik at det for Merita Bank Ltd. var en forutsetning for lånet til morselskapet at det ble sikret ved pant i de eiendommer som datterselskapet skulle erverve for lånebeløpet. Vi står i realiteten overfor en sikkerhetsstillelse som Graficomex AS gjorde for eget lån. Det er ikke opplyst under saken hvorfor man valgte å la lånet fra banken gå via morselskapet. Man kunne oppnådd den samme økonomiske realitet på flere andre måter, f eks ved at morselskapet garanterte for et lån som datterselskapet selv opptok i banken mot pantesikkerhet i eierseksjonene. Når forholdene ligger slik an, anser jeg at sikkerhetsstillelsen faller utenfor aksjeloven §12-10. Mitt resultat bygger altså ikke på en innskrenkende tolking av bestemmelsen.
Ankemotparten har som støtte for anførselen om at vi her står overfor to uavhengige lånetransaksjoner, vist til at lånene ikke ble ytet samtidig, og at det beløp som ble overført datterselskapet var noe høyere enn det beløpet på FIM 6.500.000 som morselskapet lånte i banken. Jeg kan ikke tillegge dette noen vesentlig betydning. Lånet fra banken ble umiddelbart etter overføring til morselskapets konto i Finland, av banken overført videre til K-banks disposisjonskonto, og som jeg har nevnt, ble beløpet kreditert denne kontoen neste dag. Sammenhengen mellom lånet i banken og Graficomex AS' sikkerhetsstillelse fremkommer videre av den datamelding som ankemotparten har vist til. Når Merita Bank Ltd. her meddeler K-bank at det er "a condition for the withdrawal of the credit" at "Graficomex A/S pledges the object of the purchase as security for the credit to be granted", underbygger det mitt syn om at det er en sikkerhetsstillelse for eget lån som er den virkelighet man må bygge på i forholdet til §12-10. At tinglysing av pantobligasjonene først fant sted i begynnelsen av januar 1989, kan jeg ikke se har noen selvstendig betydning som støtte for det syn den ankende part har gjort gjeldende. Jeg kan heller ikke se at det kan tillegges særlig vekt at det beløpet som ble overført fra morselskapet var et par hundre tusen kroner høyere enn de FIM 6.500.000 som ble lånt i banken. Jeg tilføyer at dagen etter at tinglysingen hadde funnet sted, den 5 januar 1989, ble pantobligasjonen sendt fra K-bank til banken, med underretning om at NOK 10.289.915 samme dag var overført til selgeren av eierseksjonene. Dette understreker ytterligere lånets tilknytning til ervervet av seksjonene. At lånet ble kreditert morselskapets konto allerede 21 desember 1988, og at sikkerhetsstillelsen således skjedde fjorten dager senere, kan jeg ikke tillegge betydning, all den stund datterselskapet først kunne disponere lånet til betaling av eierseksjonene når sikkerheten var i orden.
Den ankende part har vist til at det etablerte arrangement innebar en vesentlig risikoøkning for datterselskapet sammenlignet med et direkte låneforhold med pant i dets eiendommer. Jeg har tidligere sitert det tilsagn om sikkerhet som datterselskapet ga overfor banken, som den ankende part har trukket frem, og som etter ordlyden kan gi dekning for at pantstillelsen omfattet mer enn det lånet som skulle brukes til kjøpet av eierseksjonene. Hvis dette kunne sies å være tilsiktet fra partenes side, ville sikkerhetsstillelsen bli rammet av aksjeloven §12-10. Da hadde datterselskapets pantstillelse omfattet alle mellomværender mellom morselskapet og banken. Jeg oppfatter imidlertid ikke avtalen om sikkerhetsstillelse på denne måten. Obligasjonen var et trykt standardformular, og dens tekst må tolkes på bakgrunn av avtaleforutsetningene i det enkelte tilfellet. Her gir bankens kunnskaper om bakgrunnen for lånet og konkretiseringen til kjøpet av eierseksjonene etter mitt syn grunnlag for å hevde at bankens sikkerhet var begrenset til mislig hold av dette lånet. Jeg finner heller ikke at den ankende parts anførsler om økt risikoeksponering ved at nedbetaling overfor morselskapet ikke umiddelbart ville få virkning overfor banken, kan tillegges betydning ved avgjørelsen. Den var etter mitt syn av lite vesentlig betydning, og ville for øvrig forutsatt illojale eller erstatningsmessige disposisjoner fra morselskapets side. En slik hypotetisk mulighet finner jeg å kunne se bort fra.
Etter det syn jeg har på saken, blir det ikke nødvendig for meg å komme inn på spørsmålet om betydning av god tro ved anvendelsen av aksjeloven §12-10.
Anken har ikke ført frem. Etter utfallet finner jeg at ankemotparten bør tilkjennes saksomkostninger ikke bare for Høyesterett, men også for herredsretten og lagmannsretten. Det er krevd omkostninger som samlet utgjør kr 210.055, hvorav utlegg kr 15.055. Jeg oppfatter påstanden slik at det kreves renter av saksomkostningene fra forfall i henhold til Høyesteretts dom.
Jeg stemmer for denne dom:
1. Graficomex AS, dets konkursbo, tilpliktes å betale Merita Bank Ltd. 2.900.000 - tomillionernihundretusen - kroner, med tillegg av renter på sperret konto - - -.
2. I saksomkostninger for herredsretten, lagmannsretten og Høyesterett betaler Graficomex AS, dets konkursbo, til Merita Bank Ltd. 210.055 - tohundreogtitusenogfemtifem - kroner, med tillegg av lovens rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.
Dommer Gjølstad: Jeg er enig med førstvoterende i at anken ikke kan føre frem, og jeg kan i det vesentlige også tiltre hans begrunnelse. Men i motsetning til ham mener jeg at saksomkostninger ikke bør tilkjennes for noen instans, jf tvistemålsloven §172 annet ledd og unntaksbestemmelsen i §180 første ledd. Banken har vært kjent med de faktiske omstendigheter i forholdet mellom mor- og datterselskapet. Som førstvoterende peker på, kunne disposisjonene enkelt ha vært ordnet på en annen måte, slik at tvisten kunne ha vært unngått. Noen forklaring på at det ble gjort slik det skjedde, og på at man i dette tilfellet ikke vurderte nærmere bruken av bankens standardformular ved avtalen om sikkerhet, har ingen kunnet gi. Jeg legger også vekt på at saken har reist spørsmål av en viss prinsipiell interesse.
Dommer Backer: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med annenvoterende, dommer Gjølstad.
Dommer Stang Lund: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, kst dommer Lødrup.
Dommer Bugge: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom:
1. Graficomex AS, dets konkursbo, tilpliktes å betale Merita Bank Ltd. 2.900.000 - tomillionernihundretusen - kroner, med tillegg av renter på sperret konto - - -.
2. I saksomkostninger for herredsretten, lagmannsretten og Høyesterett betaler Graficomex AS, dets konkursbo, til Merita Bank Ltd. 210.055 - tohundreogtitusenogfemtifem - kroner, med tillegg av lovens rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.